Kreftdiagnose - hva nå?
Hvert år får omtrent 38 000 nordmenn beskjed om at de har fått kreft. Hva trenger en kreftpasient utover medisinsk behandling? Og hvor skal man gå for å få hjelp?

Av:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
16. des. 2025
Kanskje er det en helt vanlig tirsdag. Du har en stund kjent at noe ikke er som det skal, du har vært til lege og tatt ulike prøver. Så kommer beskjeden: diagnosen er kreft.
Ingen er forberedt på akkurat den beskjeden. Det er tungt, forvirrende, og det kommer mange spørsmål. Hva gjør du nå?
- Det er mange som kommer hit når de er midt i det kaoset som oppstår, sier Gunnhild Jakobsen, sykepleier og senterleder for Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Vardesenteret er et samarbeid mellom Kreftforeningen og helseforetakene. Det er et sted for pasienter, pårørende og etterlatte i alle faser av kreftsykdommen.
Likepersoner er mennesker som selv har hatt kreft og som kan dele av egne erfaringer. Foto: Ole Martin WoldEt vanskelig ord
NHI.no møter Gunnhild Jakobsen og Malin Sveinsdotter Landrø Lystad - kommunikasjonsrådgiver ved Kreftforeningens regionskontor i Trondheim - i en varm stue i Vardesentret i Trondheim. Vi skal snakke om hva en kreftpasient kan trenge når krisen rammer, utover behandlingen helsevesenet gir. Og hvor er denne hjelpen å få?
De forteller at bare ordet kreft har en egen kraft som skaper frykt.
For mange starter sykdommen med en mistanke, så går man til fastlegen og etter hvert begynner ballen å rulle.
- Et sted på den veien får du bekreftet det du fryktet mest: at det er kreft. Mange som kommer hit er i det kaoset som oppstår når de får denne beskjeden. Det er angst for framtida, og det er mange tanker som melder seg, forteller Jakobsen.
Ved landets åtte Vardesentre er døra åpen for alle som trenger det. Menneskene pasientene møter på Vardesenteret er fagpersoner og frivillige fra Kreftforeningen. Noen er likepersoner - altså mennesker som selv har hatt kreft og som kan dele av egne erfaringer. Fagpersonene som gir informasjon og veiledning, er sykepleiere, fysioterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer og helsefaglige rådgivere.
Behovene de ser på senteret er høyst individuelle, men det er også mange likhetstrekk.
For med kreftdiagnosen kommer alvoret. Før man starter behandlingen råder uvissheten.
- Man vet man har fått kreft, men har kreften rukket å spre seg i kroppen allerede? Det er så mange spørsmål, og det å leve i denne uvissheten kan være slitsomt, sier Jakobsen.
De fleste mennesker er vant til å vite hva som skal skje i livet, og de er vant til å ha kontroll. Men denne kontrollen må nå gis til helsevesenet.
- Vi opplever her hos oss at mennesker trenger å lufte tankene, de har behov for å sette ord på det som skjer. Vi gir ikke medisinsk behandling, men vi gir støtte, kunnskap og et fellesskap, sier Jakobsen.
- Å bli lyttet til, vet vi kan utgjøre en forskjell for pasientene som kommer hit. Å være sammen med andre kan berolige. Usikkerhet er veldig vanlig. Man vet ikke hva som venter og hvilken tid som står foran dem.
Derfor kan man trenge å få hjelp til å ta en dag av gangen.
- Det er lettere sagt enn gjort, men med litt hjelp kan man slå seg til ro med at dette får man ikke gjort noe med her og nå. Likevel vil det viktigste av alt være å bli sett og anerkjent og vite at det ikke er noe rart at man er redd, mister matlyst og ikke sover, sier Jakobsen.
Kreftforeningen har åtte Vardesenter i samarbeid med de største sykehusene i landet. Foto: Ole Martin WoldHva skjer på et Vardesenter?
I Trondheim er det over 150 mennesker i uka som besøker Vardesenteret. I løpet av et år er det mellom 8 500 og 9 000 registrerte besøk.
Her kan du lese om alle landets Vardesentre og hvilke tilbud du finner der
Jakobsen tror det har stor verdi at pasienten har noen andre enn familien de kan snakke med. For familien er gjerne like redde som dem selv.
Mange oppsøker Vardesenteret mens de er på sykehuset for behandling. Det kan bli lange dager, og senteret ligger rett ved pasienthotellet. Ved Vardesenteret kan man delta på kurs og aktiviteter, få informasjon og veiledning av ulike fagpersoner og møte likesinnede eller bare finne ro.
- Man kan få tankene over på noe annet. Mange trenger å fylle dagene med noe for å få tiden til å gå, forteller Jakobsen.
Mange forbinder kreft med at man har mistet noen med denne sykdommen og man tør ikke engang tenke at det kan gå bra.
Det er noe svært alvorlig over det å få kreft. Men mange får god behandling og blir friske av sykdommen sin. Bare de siste fem årene har det skjedd store fremskritt innen kreftbehandling, ifølge Jakobsen. Likevel - frykten er stor og kan ramme hardt.
Samtidig er det ikke lenger slik at det å få kreft er en dødsdom.
- Statistikken har gått forbi ordet. Redselen for kreft er reell, men er tuftet på hvordan det var for noen år siden da det nesten var en dødsdom da man fikk diagnosen uansett hvilken type kreft man fikk. Nå er statistikken en helt annen, men frykten sitter fortsatt i selv om 3 av 4 overlever, sier Landrø Lystad.
Derfor er Vardesenteret også en viktig plass også for dem som er ferdige med kreftbehandling. Selv om kreften er borte, betyr ikke det at livet nødvendigvis blir akkurat som før. Mange sliter med senskader og trenger både støtte og kunnskap om hvordan man best håndterer dette.
I løpet av et år er det mellom 8 500 og 9 000 registrerte besøk ved Vardesenteret i Trondheim. Foto: Ole Martin WoldHva nå?
I forbindelse med et kreftforløp vil det dukke opp mange spørsmål og behov for støtte.
- Kreftforeningen tilbyr rettshjelp, og vi har temakvelder om økonomiske spørsmål. Vardesenteret er et sted med lett tilgjengelig informasjon, forteller Landrø Lystad.
For det er også nok av praktiske utfordringer å støte på i forbindelse med sykdomsperioden.
Det er mye å ta stilling til: Hva med jobben? Skolen? Barna? Mange blir sykemeldt, men noen vil kanskje jobbe litt og klarer det i de ukene de ikke har behandling. Dette er veldig individuelt og handler også om hvor tøff behandlingen er.
Har du barn, dukker det opp spørsmål rundt skolegangen til barna, oppfølging og fritidsaktiviteter.
Mange trenger hjelp til praktiske gjøremål i en periode.
Landrø Lystad forteller at Kreftforeningen har hverdagshjelp: Det er frivillige som drar hjem til deg og hjelper deg der. Kanskje trenger du hjelp til å stable ved, vaske vinduer, skyss til butikken eller bare noen å gå en tur med eller ta en kopp kaffe med.
Dette kan bookes på nettsiden, og det er frivillige som bidrar.
Følger du denne lenken kommer du til Kreftforeningens nettsider
Vardesenteret på St. Olavs hospital er samlokalisert med Pusterommet. Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter og er etablert i samarbeid med Aktiv mot kreft. Her får Kreftpasienter veiledning og motivasjon til å komme i gang med fysisk aktivitet. Du må ha henvisning fra lege for å kunne trene ved Pusterommet. Pusterommene finnes ved 24 sykehus rundt omkring i landet.