Celleforandringer i livmorhalsen

Hva er celleforandringer i livmorhalsen?

Celleforandringer kan være ufarlige forandringer som spontant forsvinner, eller det kan være forstadier til livmorhalskreft. Med forstadier menes forandringer som kan utvikle seg til kreft. I de fleste tilfeller vil celleforandringer ikke utvikles til kreft, men gå tilbake uten behandling —eller etter behandling når det er nødvendig.

I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år tilbud om å delta i screening for livmorhalskreft. Undersøkelsen utføres vanligvis ved at fastlegen tar en prøve fra livmorhalsen. 

Celleforandringer i livmorhalsen følger en trappemodell med stegvis endring fra lette forandringer til mer alvorlige, med livmorhalskreft i toppen av trappen. Celleforandringene kan snu underveis i trappen, der de lette celleforandringene snur oftere enn de moderate og grove. Dersom celleforandringene med tiden ikke normaliseres, eller ikke "snur i trappen", slik at det blir grovere celleforandringer, er behandling nødvendig. Det er dette som oppdages ved å ta regelmessige prøver i screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet).

Årsaker

I livmorhalsen er det i hovedsak HPV (humant papillomavirus) som forårsaker celleforandringene. HPV er en stor gruppe virus hvor rundt 40 typer smitter gjennom seksuell kontakt. Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer på livmorhalsen. HPV-infeksjon er den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft.

Her kan du lese mer om infeksjon med humant papillomavirus.

Infeksjon med HPV er svært vanlig blant seksuelt aktive - mer enn sju av ti seksuelt aktive kvinner smittes i løpet av livet. Ny infeksjon er hyppigst blant unge voksne. Hos ni av ti kan man ikke se tegn til HPV etter to år. 

Det er langvarig HPV-infeksjon som "driver frem" celleforandringene, og cellene normaliserer seg når infeksjonen ikke lenger kan påvises. For at celleforandringene skal føre til kreft må man for det første smittes med HPV, og så må infeksjonen vedvare lenge nok til å utvikle celleforandringer av mer alvorlig karakter. Det tar vanligvis rundt 15 år eller mer fra infeksjonstidspunktet til kreft oppstår.

Det er vist at HPV-infeksjon i livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som røyker, kvinner som har hatt mange seksualpartnere og kvinner med redusert immunforsvar.

Diagnostikk

Celleforandringer på livmorhalsen kan vanligvis ikke ses med det blotte øyet, og kvinnene det gjelder føler seg friske. Celleforandringer påvises ved mikroskopisk undersøkelse av en prøve tatt fra livmorhalsen. Livmorhalsprøven tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse, vanligvis etter et påminnelsesbrev fra screeningprogrammet mot livmorhalskreft —Livmorhalsprogrammet.

Livmorhalsprogrammet har over de siste årene vært i endring, både som følge av nye testmetoder og innføring av vaksine mot HPV. I løpet av 2023 ble tilbudet endret ved at alle kvinner mellom 25 og 69 år tilbys HPV-test hvert femte år som screeningmetode. Livmorhalsprøven undersøkes da på tilstedeværelsen av HPV. Dersom det ikke påvises HPV i prøven, anbefales vanligvis ny screeningprøve etter fem år. Selve prøvetakningen foregår som før.

I januar 2024 ble det vedtatt at det skal gjøres en såkalt utvidet genotyping dersom det påvises HPV-virus i livmorhalsprøven. Dette innebærer at videre utredning av kvinner med positiv HPV-test avhenger av hvilke HVP-virus typer som er påvist, kvinnens alder og cytologifunn. På denne måten blir oppfølgingen mer persontilpasset. 

Grad av celleforandringer og HPV-type er blant faktorer som avgjør videre oppfølging. Videre oppfølging kan være at gynekologen utfører en kolposkopi. Dette innebærer at gynekologen studerer livmorhalsen ved hjelp av en spesialkikkert/mikroskop. I forbindelse med kolposkopien tar gynekologen også små vevsprøver, som sendes til laboratoriet for videre undersøkelse. Lett smerte kan oppleves når gynekologen tar vevsprøver. Det er mulig å be om lokalbedøvelse ved denne vevsprøvetakingen. Det kan også bli gjort en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Det er vanlig å blø noe etter undersøkelsen.

Behandling

Dersom vevsprøvene tatt hos gynekologen viser alvorlige celleforandringer, anbefales behandling. Behandlingen går ut på å fjerne den helt ytterste biten av livmorhalsen, siden det er der celleforandringene er lokalisert. I noen tilfeller kan det være aktuelt å vente og se, med jevnlige kontroller, om forandringen forsvinner av seg selv.

Behandling består oftest av en såkalt "konisering". En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting for å stoppe blødning. Stingene løser seg opp av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter noen uker.

Konisering kan medføre svakhet i livmorhalsen ved graviditet, som igjen kan gi en lett økt risiko for senabort og for tidlig fødsel. Risikoen er størst der større deler av livmortappen er fjernet. 

Les også Graviditet etter konisering.

Andre følgetilstander etter konisering kan være dannelse av et arrvev ytterst på livmortappen som kan gjøre det vanskelig å ta livmorhalsprøver etterpå, at det kan bli en stram ring i livmorhalsen som forsinker åpningsfasen under fødsel eller at det kan bli så arraktig trangt i livmorhalsåpningen at menstruasjonsblodet ikke kommer ut. Det siste er veldig sjeldent.

Etter slik behandling, anbefales fortsatt oppfølging med livmorhalsprøver, og i noen tilfeller kolposkopi. Informasjon om dette får man hos gynekologen eller fastlegen.

Forebygging av livmorhalskreft

Siden 1995 har alle kvinner i alderen 25 til 69 år fått tilbud om å ta regelmessig livmorhalsprøve. Både forekomsten og dødeligheten av livmorhalskreft er redusert, sammenlignet med perioden før innføring av screeningen.

Vaksinasjon mot HPV-infeksjon tilbys alle jenter og gutter i sjuende klasse i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som forårsaker sju av ti tilfeller av livmorhalskreft. 

Kvinner som ønsker vaksine utenom barnevaksinasjonsprogrammet kan selv betale for HPV-vaksine og få denne satt på legekontoret.