Delirium

Definisjon

Delirium er en akutt forvirringstilstand som ofte omtales som delir.

Delir er en tilstand som starter brått, og som kjennetegnes ved forstyrrelser av bevissthet, oppmerksomhet og tankevirksomhet. Delir forekommer vanlig hos eldre med generelt svekket helse som får en akutt sykdom, for eksempel en lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Delir er også svært vanlig hos pasienter med langtkommet kreftsykdom. 

Delir er et tegn på at sentrale og viktige kroppsfunksjoner er i ubalanse. Nøyaktig hvordan endringene i kroppens funksjon påvirker hjernen, er ikke fullstendig kartlagt. Delir kan være et symptom på underliggende sykdom, eller utløses av underliggende sykdom som f.eks. en infeksjon. Tilstanden kan gå helt tilbake når den utløsende årsaken behandles. 

Forekomst

Delir er svært vanlig i forbindelse med sykehusinnleggelser hos eldre med akutt sykdom. Delir er også vanlig etter store kirurgiske inngrep, hvor man har sett at så mange som en av fire eldre kan få delir i perioden etter inngrepet. 

Symptomer

Delir fører hos noen til uro og rastløshet, hos andre til apati og redusert aktivitet. Tankeforstyrrelser i form av redusert oppmerksomhet, tap av hukommelse og desorientering er vanlig. Noen opplever forvrengte sanseinntrykk i form synshallusinasjoner, sjeldnere kan det foreligge hørselshallusinasjoner. Dette kan medføre misfortåelser og feiltolkninger av situasjoner. Store humørsvingninger er også typisk, noen ganger kan dette være vanskelig å skille fra depresjon.

Delir har ofte et svingende forløp gjennom døgnet, hvor pasienten tidvis kan fremstå adekvat for så å fremby klare symptomer.

For pårørende og behandlingspersonale, kan dette være svært stressende og trist - fordi en opplever at den syke ikke er seg selv. Det kan oppleves som om man mister kontakten med den syke. Det kan også være vanskelig å tolke behov, og for eksempel forstå smerter eller andre ubehag.

Årsaker

Delirium har en rekke utløsende organiske årsaker. Legemiddelbruk er en hyppig medvirkende faktor, eksempler kan være opioider, kortikosteroider samt enkelte berolgiende midler. Plutselig stans i legemiddelbehandling med beroligende midler eller opioider (eventuelt også alkohol) kan utløse tilstanden. Infeksjon, som for eksempel en lungebetennelse, kan føre til delir. Forstyrrelser i stoffskiftet, inntørring eller blodmangel kan også være utløsende årsaker. 

Behandling

Målet med behandlingen er gjenvinne en normal psykisk tilstand, eller i det minst holde pasienten våken og i stand til å kommunisere med omgivelsene.

Den viktigste behandlingen er ikke-medikamentell: sikre oksygentilførsel, tilstrekkelig væske og ernæring, mobilisering, kontrollere urin og tarmfunksjon, behandle smerte, sørge for hjelpemidler for syn og hørsel, og forsøke å få kjente/familiære gjenstander i omgivelsene rundt pasienten.

I noen situasjoner er det også aktuelt å forsøke å påvirke forvirring og uro med medisiner. Det er usikkert hvor god effekt medisiner har. En tilstand med uttalt uro og agitasjon er svært ubehagelig også for den syke. Medisinene påvirker ikke livslengde, men de kan redusere angst og gi bedre livskvalitet.