Lungekreft

Hva er lungekreft?

CT-bilde av lunge med svulst

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og den utgjør rundt en av ti nye krefttilfeller. Lungekreft omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier (bronkier). Omtrent én av ti av alle krefttilfeller i Norge er lungekreft. Av disse er de fleste såkalt bronkialkreft.

Andelen pasienter med uhelbredelig sykdom på diagnosetidspunktet er rundt 40 prosent.

Det finnes to hovedtyper av lungekreft:

• Ikke-småcellet lungekreft som utgjør omkring 85 prosent
• Småcellet lungekreft, som utgjør rundt 15 prosent

Blant de ikke-småcellete typene er de dominerende typene adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Det finnes også en lang rekke andre ikke-småcellede krefttyper som er mindre vanlig.

Adenokarsinom er den hyppigste formen for lungekreft, og utgjør over halvpartne av alle tilfeller. Plateepitel er nest hyppigst og utgjør cirka 25 til 30 prosent.

Noen få prosent av tilfellene av lungekreft er nevroendokrine svulster, kreft utgått fra spyttkjertler i luftveiene, eller mesoteliom som utgår fra lungehinnen.

Animasjon av lungekreft

Forekomst

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene vi har. Hos menn er lungekreft den nest hyppigste kreftformen etter prostatakreft, og hos kvinner den nest hyppigste etter brystkreft. I 2022 fikk 1730 kvinner og 1804 menn diagnosen lungekreft i Norge.

Forekomsten blant menn er noe avtagende, men den fortsetter å stige for kvinner - og er nå like høy som for menn. De fleste som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år. Lungekreft er den kreftformen som tar livet av flest nordmenn per år.

Årsak

Eksponering overfor visse kreftfremkallende stoffer som setter i gang ukontrollert cellevekst - i all hovedsak røyking, er den viktigste årsaken til lungekreft.

Sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsaken både blant menn og kvinner, og er ansvarlig for opptil 90 prosent av alle tilfeller. Andre former for røyking er også forbundet med økt risiko for lungekreft, slik som piperøyking og sigarrøyking. Passiv røyking øker også risikoen for lungekreft.

Radonstråling i hjem øker risiko for lungekreft. Asbest er den vanligste yrkesmessige risikofaktoren. Hvis du både røyker og har vært utsatt for asbest, er risikoen for å få lungekreft betydelig. Andre stoffer som kan være kreftfremkallende er gasser, kjemikalier, stråling. Det er gode holdepunkter for at rundt 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn i Norge kan tilskrives yrkeseksponering.

Symptomer

Diagnosen lungekreft bør mistenkes hos enhver storrøker (mer enn 15 sigaretter daglig) med vedvarende luftveissymptomer av ukjent årsak, inklusive forverring av den sedvanlige tobakkshosten. Symptomene avhenger av svulstens beliggenhet, størrelse, innvekst i andre organer og eventuell fjernspredning (metastaser). Sykdommen kan være uten symptomer og det er ikke uvanlig at lungekreft oppdages tilfeldig på røntgen tatt av andre årsaker.

Lungekreft som gir symptomer, er som regel en fremskreden kreftsykdom. Tidlige symptomer kan være hoste og blodig oppspytt. Senere symptomer kan være brystsmerter, tungpust, lungebetennelse som ikke vil gi seg, tretthet og vekttap. Heshet kan også være et tegn på lungekreft.

Lungekreft kan i tillegg gi en rekke andre og mer uvanlige symptomer slik som skulder- og armsmerter, ansiktshevelse og utvidete vener på øvre del av kroppen, hormonforstyrrelser.

Diagnostikk

For å fastslå diagnosen er røntgen og CT av lungene nødvendige undersøkelser. Vanligvis får legen mistanke om lungekreft på grunnlag av sykehistorie og lungerøntgen. Utredningen fortsetter så med CT-undersøkelse. Da får man en langt mer presis beskrivelse av svulsten og dens forhold til omliggende vev. Vanligvis utvides CT-undersøkelsen til å omfatte CT også av lever og binyrer, fordi dette er organer som lungekreft tidlig kan spre seg til.

Undersøkelse av luftveier med kikkert, såkalt bronkoskopi, og samtidig taking av celleprøve via skopet, kan ofte gi en sikker diagnose. Hvis svulsten ligger ut mot ytterkanten av lungen, er det mulig å stikke en lang nål gjennom brystveggen og inn i svulsten under veiledning av ultralyd. Vevsprøve hentes så ut og blir senere undersøkt i mikroskop.

MR bilder av brystkasse, ryggraden og bekkenet tas ved mistanke om innvekst disse stedende. MR av hjernen er aktuelt om det mistenkes spredning dit. PET-CT øker muligheten for nøyaktig diagnose, og er blant annet aktuelt før gjennomføring av kurerende behandling.

Behandling

Ved begrenset sykdom, der kreftsvulsten ikke har spredt seg eller er stor med innvekst i andre organer, tilbys gjerne operasjon med hensikt å kurere kreften. En del av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Behandlingen er avhengig av type kreftsvulst og utbredelsen av sykdommen. Kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, immunterapi, målrettet terapi brukes i behandlingen av lungekreft -gitt alene eller i ulike kombinasjoner.

Kjemoterapi er den mest brukte behandlingen ved småcellet lungekreft. Sykdommen oppdages ofte for sent til at helbredende kirurgi er mulig. Strålebehandling kombinert med kjemoterapi kan være helbrendende dersom sykdommen ikke er for langtkommen. Ved utbredt sykdom gis i utgangspunktet bare kjemoterapi, mens strålebehandling for å lindre symptomer kan komme på tale senere i forløpet mot symptomgivende forandringer lokalt i brysthulen eller ved spredning til hjerne og skjelett.

Ved ikke-småcellet lungekreft er kirurgi viktigste behandling. Det kan være aktuelt å supplere med kjemoterapi eller stråleterapi i tillegg. For noen som ikke ønsker eller ikke er friske nok til operasjon, kan kjemoterapi kombinert med strålebehandling og eventuelt i noen tilfeller immunterapi i tillegg, også være kurerende behandling.

De senere årene er det kommet en lang rekke alternativer i form av immunterapi og målrettet behandling (signalhemmere) som brukes både ved kurativ intensjon og ved uhelbredelig sykdom. Det pågår mye forskning for å finne de mest effektive formene for slik behandling. Det finnes i dag derfor en lang rekke behandlingsalternativer ved lungekreft, og flere vil nok komme.

Prosessen fra et legemiddel vises effektivt i en studie, til det kan tas i bruk, er imidlertid dessverre ofte lang. Det offentlige har strenge krav til dokumentasjon og effektivitet av et middel før det tillates brukt utenfor studier. Ekspertgruppen for lungekreftforskning har en oversikt over hvilke studier som pågår for lungekreft.  

Prognose

Lungekreft er en meget alvorlig sykdom med relativt dårlige utsikter når en ser alle med diagnosen samlet. Denne kreftformen har en tendens til å spre seg til andre organer på et tidlig stadium, og det er vanlig med symptomer fra flere organer enn lungene. Det er viktig å huske at det finnes variasjoner fra person til person, og fra svulst til svulst. Når svulster oppdages tidlig, kan noen pasienter helbredes med operasjon eller strålebehandling. Omfattende forskning på nye behandlinger har etterhvert ført til at langt flere overlever lungekreft, og antallet som lever i Norge etter en lungekreftdiagnose er tredoblet over de siste årene.

Å leve med lungekreft

Avhengig av hvor uttalte plagene er, vil dagliglivet påvirkes i større eller mindre grad. Tung pust og tretthetsfølelse er vanlig og vil kunne begrense normal aktivitet.

Å få diagnosen lungekreft er for de fleste et sjokk. Det finnes imidlertid et aktivt og velorganisert støtteapparat for kreftpasienter på de fleste sykehus. I tillegg kan Den Norske Kreftforening være behjelpelig med å formidle kontakt med andre i samme situasjon, eller tilby mer informasjon om sykdommen.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30