Behandling av blærekreft

Fjerning av svulsten

Dersom kreften ikke har spredt seg, vil det som oftest være mulig å helbrede sykdommen fullstendig. Når svulsten kun er lokalisert til blæreslimhinnen fjernes den som regel ved hjelp av et rørformet instrument, et såkalt resektoskop. Dette føres inn i blæren gjennom urinrøret. Små svulster fjernes i ett stykke, større svulster skjæres løs bit for bit ved hjelp av en strømførende slynge. Inngrepet kalles transuretral reseksjon (TUR) og skjer vanligvis under ryggmargsbedøvelse. 

Lokal behandling i blæren

Denne behandlingen innebærer at blæren skylles med celledrepende medisin (kjemoterapi) eller svekkede tuberkelbakterier (BCG). Bruk av svekkede tuberkelbakterier antas å virke ved å stimulere immunforsvaret i blæreslimhinnen og slik redusere hyppigheten av nye svulster.

Én enkelt behandling eller gjentatte behandlinger etter operasjon kan være aktuelt. Ved tilbakefall lokalt i blæren kan også denne behandlingen gjentas. 

En bivirkning kan være smertefull og hyppig vannlating som minner om urinveisinfeksjon.

Fjerning av blæren (cystektomi)

Dersom svulsten vokser ned i blæremuskelen er standard behandling å fjerne blæren. Det kan i tillegg være aktuelt i særlige tilfeller ved overflatisk blærekreft. Fjerning av urinblæren er et stort inngrep og kalles radikal cystektomi. Hos mannen fjernes i tillegg nedre del av urinlederne, prostata og sædlblærer. Hos kvinner fjernes nedre del av urinlederne, hele livmoren, en del av skjeden. Hos noen fjernes også eggstokkene (kvinner i eller etter overgangsalder). Fjerning av urinrøret kan være aktuelt i noen tilfeller, avhengig av hvor i blæren svulstvevet vokser.

Når blæren fjernes må det samtidig lages et nytt avløp for urinen som dannes i nyrene. Det er flere måter å gjøre dette på. Kort sag dreier det seg om enten åpning på magen for tømming av urin eller oppbygging av ny blære som kobles til urinrøret så vannlating foregår nogenlunde som før.

De ulike metodene innebærer ulike måter å tømme urin på, er noe ulike hva angår risiko for tilbakefall og medfører risiko for ulike følgetilstander. Før operasjonsmetode bestemmes vil du få grundig gjennomgang av alternativene og dine egne ønsker og prioriteringer tas med i beslutningen.

Ulike typer av urinavledning

• Tidligere var den vanligste måten såkalt inkontinent stomi. Man forbinder da urinlederne med et stykke tynntarm som føres fram til en åpning i huden i nærheten av navlen. Utenpå magen fester man en pose omkring åpningen av tarmen. Urinen drypper så ned i posen, som tømmes noen ganger om dagen ved hjelp av en kran.
• I senere tid er det utviklet metoder for såkalt kontinent stomi, som innebærer at man slipper å gå med pose på magen. Da benyttes en større del av tarmen til å danne en slags blære - en tarmblære - som kan samle opp og oppbevare urinen i noen timer. Tarmblæren munner ut i en urostomi (åpning) på magen, der det sitter en ventil. Gjennom denne setter man så et tynt rør (kateter) for å tømme blæren med noen timers mellomrom.
• I tillegg brukes en metode der man kobler en slags tarmblære til urinrøret, såkalt blæresubstitutt. Denne behandlingen krever at urinrøret ikke er fjernet og at i slimhinnen i urinrøret er fri for kreftceller. Da lages det en ny blære av et tarmstykke som sys på urinrøret. Dermed kan vannlating foregå på tilnærmet vanlig måte.

Strålebehandling

Der svulsten vokser ned i muskellaget, igjennom muskellaget eller inn i blærens nærmeste strukturer kan det være aktuelt med helbredende strålebehandling. Slik behandling gis sammen med kjemoterapi etter fjerning av svulsten. Det kalles trimodal behandling (tre behandlingsmetoder kombinert: operasjon, kjemoterapi og strålebehandling). Behandlingen strekker seg vanligvis over rundt 30 dager med daglige, korte behandlinger. 

Under strålebehandlingen drepes kreftcellene, men også de friske cellene påvirkes. Med moderne utstyr er det mulig å avgrense strålingsfeltet slik at det i størst mulig grad rammer det kreftsyke vevet. Ved blærekreft er det urinblæren, området omkring og de nærmeste lymfeknutene som bestråles. Tarmen kan blir utsatt for noe stråling i denne prosessen, og noen kan få problemer med vedvarende luftsmerter og diaré. Ved tilbakefall av kreften etter strålebehandling, vil det for en del være aktuelt å fjerne blæren.

Strålebehandling kan være en aktuell behandlingsform også når blærekreften har spredt seg til andre deler av kroppen. I disse tilfellene fører ikke strålebehandlingen til helbredelse. Hensikten er å lindre plagsomme smerter, vannlatingsbesvær eller blødning fra blæra.

Bivirkninger

Omtrent hver tredje pasient med blærekreft får lette til moderate bivirkninger under strålebehandlingen. Diaré, hyppige vannlatinger og svie ved toalettbesøk er de mest vanlige. De viser seg som regel i siste halvdel av behandlingen og forsvinner igjen to til fire uker etter at strålebehandlingen er avsluttet. Dette er svært forskjellig fra person til person. Seksualfunksjonen påvirkes også ofte av behandlingen, med impotens hos menn og tørre slimhinner i skjeden hos kvinner.

En viktig fordel med strålebehandling i forhold til kirurgisk behandling, er at det er mulig for pasienter med små svulster å beholde blæren, selv om enkelte må lære seg å leve med bivirkninger. Noen vil oppleve at vannlatingen blir noe mer hyppig enn normalt, og de kan få tendens til diaré eller andre komplikasjoner, som først viser seg måneder eller år etter behandlingen.

Kjemoterapi

Kjemoterapi (cellegiftbehandling) utnytter det faktum at kreftceller er mer utsatt for virkningen av giftstoffer enn kroppens øvrige celler. Noen av kroppens normale celler påvirkes imidlertid også. Særlig er cellene i tarm, hårsekker og benmarg utsatt. Dette er forklaringen på at fordøyelsesbesvær, hårtap og redusert motstandskraft mot infeksjoner er bivirkninger når cellegift (kjemoterapi) blir brukt.

Kjemoterapi kan benyttes i tilfeller der blærekreften vokser inn i muskellaget av blæra gjerne før eller etter operasjon eller i kombinasjon med både kirurgi og strålebehandling.

Kjemoterapi er også brukt som lindrende behandling når kreften har spredt seg og kan gi perioder med stabil sykdom, men ikke helbredelse.

Immunterapi

Immunterapi innebærer at du får et legemiddel som aktiverer deler av ditt eget immunapparat til å gå til angrep på kreftcellene. Dette er behandling som blir brukt når blærekreftsykdommen ikke kan helbredes. Immunterapi gis enten i kombinasjon med kjemoterapi eller når behandling med kjemoterapi ikke har virket tilstrekkelig. Per i dag er det ikke funnet immunterapi som har kurerende effekt ved blærekreft.