Blærekreft

Hva er blærekreft?

Blærekreft er kreft i urinblæren.

Urinen dannes i nyrene og renner så ned til urinblæra via urinlederne. Blæra fungerer som en samlestasjon for urinen, og tillater oss å vente med vannlatingen. 

Kreft er ukontrollert vekst av celler. Når slik vekst oppstår i urinblæren, kalles det blærekreft. Hvis kreftcellene utgår fra det overflatiske laget i blæreslimhinnen, kalles det overflatisk blærekreft. Vokser cellene inn i muskellaget, kalles det muskelinfiltrerende blærekreft.

Ved alle krefttyper er det fare for spredning. Jo dypere kreften vokser, jo større er sjansen for spredning. Om blærekreft sprer seg, vil som regel lymfekjertlene i bekkenhulen først bli rammet. Sprer den seg videre, er det lever og lunger som er mest utsatt.

Forekomst

Blærekreft er den sjette mest vanlige krefttypen hos menn. Blærekreft oppstår i hovedsak (åtte av ti tilfeller) hos personer over 60 år. I 2024 var det 1441 nye tilfeller av kreft i blære, urinleder eller urinrør hos menn og 463 nye tilfeller hos kvinner. Menn har med andre ord ca. tre ganger økt risiko for å utvikle blærekreft i forhold til kvinner. Endringen i røykeatferd, også mellom kjønnene, gjør at vi forventer å se en endring i disse tallene på sikt. 

Årsaker

Urinblæren

Det er velkjent at røyking øker risikoen for lungekreft. At røyking også er den faktoren som har størst betydning for utviklingen av blærekreft, er ikke like kjent. Blant de som utvikler blærekreft, har omtrent halvdelen sammenheng med røyking, og sjansen for sykdommen øker jo mer man røyker.

Blærekreft er også hyppigere hos personer som har vært utsatt for bestemte kjemiske stoffer. Produksjonsarbeidere innen grafisk, metall (jern/aluminium), maling og gummi industri er spesielt utsatt. Kreftbehandling som stråling mot blæreområdet, er en annen faktor som øker sjansen for blærekreft. I enkelte tilfeller skyldes årsaken arvelig tendens til denne krefttypen.

Symptomer og tegn

Synlig blod i urinen er vanligvis det første tegnet på sykdommen. Ser du blod i urinen, bør du betrakte det som et kreftsymptom inntil det motsatte er bevist. Ta kontakt med lege og få dette avklart så raskt som mulig.

Små mengder blod i urinen som påvises på urinstiks (mikroskopisk hematuri) er relativt vanlig og kan ha mange ulike årsaker. Dersom du ikke føler deg syk eller samtidig har symptomer fra urinveiene er det ikke behov for utredning med tanke på blærekreft. Unntaket er hos personer som har fått strålebehandling mot blæreområdet, som har arvelig økt risiko eller andre risikofaktorer. 

Vekst og spredning

Svulster i urinblæren

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til godartede svulster - vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Derfor kan også naboorganer bli skadet og ødelagt når svulsten vokser. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger inn i blod- eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å formere seg ved celledeling. Slik oppstår dattersvulster, metastaser, som vokser videre og kan gjøre like stor skade som den opprinnelige svulsten.

"Overflatiske" svulster (på figuren nr 1 og 2) kan oftest effektivt behandles. Slike svulster vokser i, eller like under, urinblærens slimhinne.

Svulst 5, 6 og 7 er eksempler på svulster som har vokst gjennom blæreveggen. De er som regel mer komplisert å behandle, og trenger mer omfattende behandling.

Diagnostikk

Det er ingen gode undersøkelser på allmennlegekontoret som kan avdekke blærekreft. Om legen mistenker sykdommen, vil du bli undersøkt videre og henvist til urolog - en kirurg som er spesialist på sykdommer i urinveiene. Urologene har spesialkompetanse og riktig utstyr for undersøkelse av urinveiene:

Behandling

Behandlingen av blærekreft avhenger av mange faktorer; svulstens dybdevekst, eventuell gjennomvekst, spredning, pasientens helse og egne ønsker. Behandlingsmulighetene er mange, og hvilken form for behandling som er best egnet, må du og behandlende lege komme fram til i fellesskap.

Behandlingen starter hos nesten alle med fjerning av synlig svultsvev ved såkalt TUR-B (transuretral reseksjon av blæresvulst). Andre behandlingsmetoder er innsprøyting av cellegift eller BCG (samme BCG som ved vaksinasjon mot tuberkulose) i blæra, fjerning av hele blæra (man kan lage kunstige blærer, for eksempel av tynntarm), strålebehandling og cellegiftbehandling - eller kombinasjoner av disse.

I og med at det finnes mange behandlingsalternativ, og dine egne ønsker er viktig, er det nødvendig med god informasjon om de ulike behandlingsmetodene. Behandlingsanbefalinger basers på type svulst og om det er spredning eller ikke. De beste rådene får du fra de som har erfaring med behandlingsopplegget.

Les mer om behandlingsmulighetene ved blærekreft.

Forløp og prognose

Majoriteten av de som får kreft i blæra, har svært gode muligheter for helbredelse. Overflatisk blærekreft har en overlevelse på mer enn 80 prosent. Dessverre er det risiko for at sykdommen kommer tilbake. Regelmessige kontroller den første tiden etter behandling kan føles som en belastning, men det er viktig for å oppdage eventuell oppblomstring av sykdommen, og dermed muligheter for tidlig behandling. Fem år etter gjennomført behandling av overflatisk blærekreft er videre risiko for tilbakefall minimal.

Om blærekreft oppdages tidlig, er dette en kreftform man har god kontroll over. Ved inngangen til 2025 levde ca 16 500 menn og kvinner med blære-, urinleder- eller urinrørskreft i Norge. Av disse hadde ca 5700 levd lengre enn ti år med diagnosen. Dette er gode tall, særlig når man vet at halvparten er eldre enn 74 år når de får diagnosen.

Blant de som utvikler spredning av sykdommen, er utsiktene dårligere. Uten behandling vil de fleste i denne gruppen ikke leve mer enn et halvt år. Med behandling er leveutsiktene bedret. 

Mange har merket lite til sykdommen når den blir oppdaget, og mangelen på symptomer kan gjøre inngrep og ettervirkninger av inngrep vanskelig å akseptere. Særlig de som har fått fjernet urinblæren, har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. De aller fleste klarer å tilpasse seg den nye situasjonen.

Les mer om utfordringene blærekreft kan føre med seg.