Kreft i munnhulen

Hva menes med kreft i munnhulen?

Med munnhulen menes området fra leppene og bak til ganeseilet. Det vil si et område som man selv kan se og inspisere i speilet.

Kreft beskrives som ukontrollert cellevekst. Med dette menes celler som har mistet evnen til å kontrollere sin egen vekst. Det vil føre til oppsamling av denne celletypen på ett eller flere steder, det dannes en svulst eller flere svulster.

Det betyr ikke at enhver svulst man finner i munnhulen, er kreft. Mange ufarlige tilstander vil også kunne gi svulster. En viktig oppgave for legene er å skille de ufarlige svulstene fra de farlige.

Munnhulekreft er forholdsvis sjelden. I Norge oppstår det vel 600 nye tilfeller per år. I 2019 var det totalt 423 menn og 225 kvinner som fikk diagnostisert kreft i munnhulen og øvre del av svelget. Oppdelt var det følgende fordeling:

• Leppe, 60 menn og 51 kvinner
• Tunge, 51 menn og 46 kvinner
• Spyttkjertler, 28 menn og 26 kvinner
• Andre deler av munnhulen, 117 menn og 80 kvinner
• Svelg i munnens nivå, 29 menn og 10 kvinner

Årsak

Vi vet ikke eksakt hva som er årsaken til disse kreftformene. Men tobakk og snus brukt over lang tid er sterkt forbundet med denne krefttypen. Sammen med høyt alkoholforbruk øker det risikoen for kreft. Forskning har derimot ikke vist noen sammenheng med dårlig munnhygiene.

De senere år har forskerne oppdaget en betydelig økning i forekomsten av infeksjon med humant papillomavirus (HPV) i bakre del av svelget og i halsen. HPV synes å være en viktig årsaksfaktor ved kreftsykdom i dette området.

Symptomer

Alle vil fra tid til annen oppdage røde- eller hvite flekker i munnhulen. Disse er som regel helt ufarlige, og de vil i de fleste tilfeller forsvinne av seg selv. Dersom man får slike flekker som ikke går vekk, som endrer utseende, som blør eller som begynner å gjøre vondt, bør man kontakte lege. Mange av kreftformene som kan oppstå i dette området, har et slikt forløp, der man får endringer som er forstadier til kreft. Det er derfor viktig at man tar kontakt med lege så snart man blir mistenksom.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved å mikroskopere en vevsprøve fra svulsten. Før det er gjort, kan man ikke si noe sikkert. Allmennlegen vil foreta noen enkle undersøkelser, kanskje ta noen blodprøver, evt. bestille røntgen. En spesialist vil så overta ansvaret.

Endoskopi, CT, MR og eventuelt PET kan være aktuelt for å kartlegge utbredelsen av svulsten. En vevsprøve av svulsten er avgjørende for å stille diagnosen.

Behandling

Oppdager du endringer i munnhulen som legen mener kan være forstadier til kreft, kan prognosen bedres dersom du stopper all bruk av tobakk og alkohol. I noen tilfeller ser man at forstadiene går tilbake og normaliserer seg etter fullstendig stopp med tobakk og alkohol.

Dersom du allerede har utviklet kreft, bør du slutte å røyke og holde deg unna alkohol. Hovedbehandlingen i tidlige stadier er operasjon av svulst og omkringliggende strukturer, eventuelt strålebehandling. I noen tilfeller kan det være aktuelt å strålebehandle i tillegg til å operere, dette for å minske faren for spredning og oppblussing av sykdommen.

Ved mer fremskreden kreftsykdom gjøres kirurgi om mulig, og det gis cellegift (vanligvis cisplatin + ev. fluorouracil) samtidig med strålebehandling.

Hva som gjelder i ditt tilfelle, avhenger av hvor fremskreden din sykdom er.

HPV-vaksine

Jenter har siden 2009 og gutter siden 2018 har blitt vaksinert mot HPV-infeksjon i barnevaksinasjonsprogrammet. Den vaksinen som benyttes, beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Det finnes en alternativ vaksine som beskytter mot flere HPV-typer.

Prognose

Prognosen er avhengig av hvor svulsten sitter og hvor tidlig den blir oppdaget. Svulster på lepper har en betydelig bedre prognose enn andre svulster i området. Dette har sannsynligvis sammenheng med at denne krefttypen vanligvis oppdages tidligere enn andre svulster lenger inne i munnen. Man kommer derfor tidlig i gang med behandling, og resultatet blir da bedre.