Mammografi

Brystene

Mammografi, cyste

Brystene betegnes på fagspråket som mammae. De består av et omfattende nett av melkekjertler og utførselsganger som ender i brystvorten. 

Kuler i brystene forekommer ofte og de aller fleste er godartede. Det kan være væskefylte kuler (cyster), bindevevsknuter (fibroadenomer) og flere andre typer av godartede kuler.

Godartede kuler kan ha typiske trekk som gjør at legen kan avklare årsaken ut ifra symptomene og den kliniske undersøkelsen brystene. De har gjerne glatt overflate, er lett å avgrense, har myk og elastisk fasthet og er beveglige i forhold til hud og brystvegg. Forandringer med uregelmessig overflate, påfallende hard konsistens, som er vanskelig å avgrense fra annet vev eller som virker å være fast til brystveggen eller til overliggende hud, er funn som må undersøkes videre. Mammografi er da gjerne den første undersøkelsen som gjøres.

Hva er mammografi?

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn én centimeter kan vanligvis ikke påvises ved undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen. Det er liten strålebelastning ved undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvev etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe ikke er synlig på bildene.

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres vanligvis der det er unormale funn på mammografi. Hos noen tas en nåleprøve fra vevet i den mistenkelige forandringer for endelig avklaring. 

Når gjøres mammografi?

Alle kvinner mellom 50 og 69 år får igjennom mammografiprogrammet tilbud om mammografi hvert andre år.

Mammografi gjøres også for å undersøke kuler i brystet, smerter i brystet hos kvinner som har passert fertil alder, hudforandringer - slik som lokal "appelsinhud", inndragninger av brystvorten eller huden, spontan utflod fra eller sår på brystvorten. Mammografi benyttes også ved kontroller etter brystkreftoperasjon eller hos personer med økt risiko for brystkreft - først og fremst alvorlige former for arvelig brystkreft. 

Pasientforberedelser

Du bør avstå fra å bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem/salve av noe slag på (eller under) brystet og i armhulen på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene i form av uklare skygger eller gjøre det vanskeligere å gjennomføre undersøkelsen. Dersom du har regelmessig menstruasjon kan det være best å unngå undersøkelsen uken før eller under menstruasjon når brystene er ømme og hovne. Det er ikke sikkert at tidspunktet for undersøkelsen lar seg tilpasse i forhold dette. 

Undersøkelsen

Bildene tas vanligvis mens du står. Brystet løftes opp og plasseres på røntgenapparatet. En øvre plate senkes ned og presser brystet sammen i noen sekunder for blant annet å gi økt skarphet i bildet. Det tas rutinemessig et bilde ovenfra/ned og et skrått bilde. Ved usikre funn, eller bilder som er vanskelige å tolke, blir det ofte utført ultralyd i samme seanse. Hele undersøkelsen tar noen minutter.

Hvilke funn kan man gjøre?

Godartede fortetninger som cyster og bindevevsknuter (fibroadenomer) er vanligvis runde og klart avgrensede. Ondartede fortetninger er vanligvis uregelmessige med uklar avgrensning og innvekst i omgivende vev, ofte med økt antall blodkar. Forkalkninger kan ses som små spredte saltkorn (mikrokalsifikasjoner), og enkelte typer forkalkninger kan være uttrykk for kreft. Sannsynligheten for at det er ondartet, øker når forkalkningene er samlet. Forskyvning av tilgrensende brystvev og fortykkelse av hud kan også være krefttegn. En del forandringer i brystvevet kan være vanskelige å fortolke og krever tilleggsundersøkelser.

Oppfølging av unormalt funn

En påvist fortetning kan undersøkes videre med sidebilder, eventuelt ulike forstørrelsesteknikker av det aktuelle området. Ultralyd benyttes for å kunne skille en cyste fra en fast svulst. Det kan være aktuelt å ta en vevsprøve med nål eller operativ fjerning av mistenkelig vev. Følbar kul uten funn på mammografi er en av situasjonene det tas en nåleprøve av vevet.

Ultralyd kan gi viktig informasjon når det er vanskelig å få gode mammografibilder og ved avklaring av enkelte typer kuler (cyster). Det er mammografi, ultralyd og vevsprøver (nålebiopsi) som er basisundersøkelsene ved mistanke om brystkreft.

I forbindelse med screening i Mammografiprogrammet er det beregnet at undersøkelse av 1000 kvinner i mammografiprogrammet vil medføre at 30 kvinner innkalles til tilleggsundersøkelse med ny mammografi og ultralyd. Hos noen av disse tas også en nåleprøve. Utfallet er at 6 av 1000 kvinner får påvist brystkreft som følge av mammografiscreening. Én av disse seks antas å være overdiagnostikk. 

Fordeler og ulemper med mammografiscreening

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små og behandlingsresultatene ved tidlige kreftsvulster er betydelig bedre. Dette er tanken bak mammografiprogrammet. Ved screening kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen kjennes i brystet. Behandlingen av slike små svulster er mindre omfattende og mer skånsom enn ved svulster som er større og kan utrydde kreften. Deltakelse i mammografiprogrammet er vist å redusere dødeligheten av brystkreft. Hvis en sammenlikner en gruppe av tusen kvinner som ikke deltar i mammografiprogrammet med tusen kvinner som deltar, vil det i sistnevnte gruppe være fire færre kvinner som dør innen 80 år. 

Noen svulster vokser imidlertid så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp i mammografiprogrammet. Det er viktig å kontakte lege for undersøkelse dersom du kjenner på nytilkomne forandringer i brystet uavhengig av om du nylig har vært til mammografi. 

Ulempene kan være unødvendig bekymring og uro når det gjøres funn som må undersøkes videre. I de fleste tilfeller er årsaken ved unormale funn ved mammografiscreening ikke kreft, men det vi kan kalle en "falsk alarm".

Det blir funnet flere tilfeller av brystkreft blant kvinner som deltar i mammografiprogrammet enn blant de som ikke deltar. Det diskuteres i hvor stor grad mammografiscreening fører til overdiagnostikk og overbehandling -med andre ord unødvendige og potensielt skadelige undersøkelser og behandling. Dette har bakgrunn i at noen av svulstene som finnes ved screening er så små og saktevoksende at de ikke ville ha blitt oppdaget om kvinnen ikke hadde gjort en screeningundersøkelse. Vi kan per i dag ikke vite hvilke av kreftsvulstene som er så saktevoksende at de ikke trenger behandling, derav tilbys alle behandling.

Snakk med oss om kreft
MANDAG–FREDAG: 09.00–15.30