Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Utskraping eller hysteroskopi?

Diverse

Kvinne

NHI.no

Livmoren (uterus) er på størrelse med en knyttneve og har en tykk vegg som i all hovedsak består av muskulatur. Inne i livmoren er det et hulrom som er kledd med en slimhinne. Under menstruasjonen avstøtes og utstøtes slimhinnen, noe som gir blødning. Frem til neste menstruasjon bygges slimhinnen opp igjen, og dersom du ikke blir gravid, avstøtes den så på nytt.

Utskraping (abrasio) av livmoren innebærer at en lege fører et tynt, skarpt instrument opp i livmorhulen - eller et sug, slik at legen kan skrape/suge ut slimhinnen eller ta vevsprøve av slimhinnen. Utskrapning eller abrasio er kirurgisk fjerning av slimhinne i livmoren som ledd i gynekologisk diagnostikk. Utskraping av livmoren var tidligere et svært vanlig inngrep, men det gjøres nå nesten aldri. Prosedyren er erstattet dels av endometriebiopsi, dels av hysteroskopi.

Inngrepet kan utføres uten innleggelse i sykehus (poliklinisk) eller under opphold i sykehus. Det er vanligvis en diagnostisk undersøkelse, sjeldnere gjøres den som et terapeutisk inngrep. Utskrapningen kan stanse en blødningsforstyrrelse for en stund (to til seks måneder), men så vender den unormale blødningen tilbake.

Utskrapning er i dag sjelden en prosedyre som gjøres alene. Vanligvis utføres utskrapningen i tillegg til at legen titter inn i livmoren (hysteroskopi) og/eller ved fjerning av polypper. Utskrapning utføres ikke så ofte lengre som før, blant annet fordi vi har bedre diagnostiske metoder (ultralyd og hysteroskopi) og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder som hormoner eller hormonhemmende midler.

Hva er utskrapning?

 Du kan oppleve uregelmessige blødninger fra tid til annen, inklusive sporblødninger mellom periodene. Dersom sporblødningene utvikler seg til sammenhengende blødninger midt i perioden, kan det være en god grunn til å undersøke hva årsaken kan være.

 Langvarige og kraftige blødninger, eller blødning etter overgangsalderen, kan være tegn på underliggende sykdom. Slike blødninger trenger dog sjelden umiddelbar undersøkelse, men på et eller annet tidspunkt kan det være grunn til å lete etter en årsak.

. Dette er svært vanlige tilstander og forekommer hos cirka 20 prosent av alle kvinner. Det er godartede utvekster som vokser i eller på livmoren. Slike knuter gir symptomer som kan likne på andre alvorligere årsaker til blødning. Det kan derfor være grunn til å undersøke det.

. Dette er den sykdommen som det er viktig å utelukke eller diagnostisere så tidlig som mulig.

 Det er en prosedyre som vanligvis er planlagt som behandling når vi kjenner årsaken til blødningsforstyrrelsen. Det kan være en ufullstendig abort eller etter en fødsel der livmoren av en eller annen grunn ikke har klart å kvitte seg med alle restene av fosterhinner eller morkake. Dersom det ligger igjen vev i livmoren, medfører det økt blødning. Da kan det være grunn til å foreta utskrapning.

Når gjøres utskrapning eller hysteroskopi?

I visse situasjoner vil legene unngå å gjøre utskrapning dersom det ikke er helt nødvendig.

Ved infeksjon i underlivet kan instrumentene som brukes ved utskrapningen, frakte med seg bakterier opp i livmoren. Det er dessuten økt risiko for å skade betent vev. En utskrapning må i så fall vente til infeksjonen er behandlet med antibiotika.

Forstyrrelser i koagulasjonssystemet. En utskrapning baserer seg på at kroppen selv kan stanse blødningen som oppstår som følge av en utskrapning. Hvis blodets evne til å levre seg og tette igjen blødende blodkar er svekket, kan det ikke gjøres utskrapning.

Andre alvorlige medisinske tilstander som hjerte- og lungesykdom kan også gjøre slike inngrep risikofylte.

Grunner til ikke å gjøre utskrapning

 Sterk blødning etter utskrapning er sjelden, men det kan skje dersom instrumentet har skadet veggen i livmoren din. Det kan også skje hvis en uoppdaget muskelknute er blitt kuttet over under inngrepet.

 Det er alltid en liten mulighet for infeksjon når instrumenter føres inn i livmoren. De fleste infeksjoner kan imidlertid lett behandles med antibiotika.

 Selv om dette er en sjelden komplikasjon, er den vanligere hos kvinner som har infeksjon i livmoren på det tidspunktet inngrepet utføres.

 Helt unntaksvis kan inngrepet medføre at det dannes arrvev som fyller opp livmoren og medfører stans i menstruasjonene og tap av evnen til å bli gravid.

 Studier tyder på at bare 10-20 prosent av livmorhulen faktisk blir skrapet ved en utskrapning, så det er en mulighet for at sykdom overses. Dette er grunnen til at denne prosedyren sjelden gjøres uten hysteroskopi i våre dager.

Komplikasjoner

Avhengig av hvilken type bedøvelse (anestesi) som brukes, vil legen instruere deg om følgende:

 Noen få dager før inngrepet bør du stanse eventuelt inntak av salisylater (for eksempel Albyl) som kan øke risikoen for blødning. Unngå alkohol- og tobakkbruk.

 Legen vil som regel at eventuelle andre sykdommer du måtte ha, er under god kontroll før inngrepet. Dette er viktig for å unngå unødvendige komplikasjoner under utskrapningen.

 Du må ikke spise eller drikke de siste tolv timene før inngrepet dersom det gjøres i full narkose, eller de siste åtte timene dersom det utføres som spinalbedøvelse.

 Det kan være at legen vil ha svar på noen blodprøver før inngrepet dagen før eller samme dag.

Pasientforberedelser

Inngrepet

Bedøvelse/narkose

Dilatasjon

Hysteroskopi og utskrapning

Du vil sannsynligvis kjenne menstruasjonsliknende kramper umiddelbart etter inngrepet. Selv om de fleste kvinner kjenner kramper i mindre enn en halvtime, så finnes det kvinner som kan ha kramper i en hel dag eller lengre. Du kan også oppleve lett blødning i noen dager.

De fleste sykehus eller poliklinikker vil beholde deg i minst en time etter inngrepet eller til du er helt våken. Det kan være fornuftig å ligge og slappe av litt etter inngrepet. Smertestillende middel (for eksempel naproxen eller ibuprofen) gis vanligvis for å lindre krampene.

Etter inngrepet

Ta kontakt med legen eller avdelingen dersom du får feber, svære og vedvarende smerter eller livmorkramper som ikke lindres av smertestillende, langvarig og kraftig blødning (mer enn seks timer, som krever skifte av bind flere ganger per time), illeluktende odør fra skjeden.

Dagene etter inngrepet

Du vil vanligvis bli sykmeldt to til tre dager. Avtakende blødn​​ing og menstruasjonlignende ubehag er vanlig. Unngå karbad og samleie til blødningen har gitt seg. Ofte anbefales at du ikke har samleie de kommende to ukene. Den utvidete livmorhalsen trenger litt tid på å gjenvinne sin normale størrelse. Inntil da kan bakterier lett komme opp i livmoren og forårsake infeksjon.

Bruk sanitetsbind ved blødning. Unngå tamponger i minst to uker. Ikke foreta skyllinger av skjeden.

Utskraping eller hysteroskopi?: Dagene etter inngrepet