KvalitetssjekkHva er overgangsalderen?
Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen og omfatter perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen. Den siste menstruasjonsblødningen som markerer opphør av menstruasjonene, kalles menopausen. Menopausen inntrer vanligvis i 45 til 55 års alderen. Blant norske kvinner er det funnet at menopausen i gjennomsnitt inntrer ved 53 års alder. Klimakteriet starter noen år tidligere, og plagene varer ofte en del år både før og etter menopausen.
Symptomer på overgangsalderen
De vanlige plagene er unormal svetting, hetetokter, blødningsforstyrrelser, hjerteklapp, søvnforstyrrelser og urinveisplager.
Blødningsforstyrrelser
Det er vanlig med uregelmessige blødninger frem mot menopausen. Noen kvinner kan få kraftige menstruasjonsblødninger, mens hos andre kan de bli sparsomme. Det typiske mønsteret frem mot menopause er at blødningen avtar i mengde og kommer sjeldnere.
Hetetokter og svettetokter
Åtte av ti kvinner opplever en periode med hetetokter og svettetokter omkring menopausen. Intensiteten varierer fra kvinne til kvinne. Hos noen kan det forstyrre nattesøvnen. Plagene avtar gradvis, og de blir ofte helt borte noen år etter menopausen. Av og til kan symptomene vare i over ti år.
Slimhinneforandringer
Slimhinnene i urinrøret og skjeden blir tynnere og tørrere noen år etter menopausen. Dermed kan du oppleve svie ved vannlating, urinveisinfeksjoner, sårhet og tørrhet og eventuelt småblødninger ved samleie.
Psykiske symptomer
Nedstemthet, ustabilt stemningsleie, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og søvnløshet er ikke uvanlig. I tillegg vil du kunne få nedsatt seksuallyst og følelse av hevelse og stivhet i hendene. Tre av fire kvinner får en eller annen form for besvær knyttet til overgangsalderen. Det vil si at en av fire kvinner ikke har plager i det hele tatt. Samtidig regner man med at en av fire kvinner er sterkt plaget.
Hva forårsaker overgangsalderen?
Normalt produserer eggstokkene kvinnelige kjønnshormoner - østrogen og progesteron. Fram mot overgangsalderen avtar eggstokkenes aktivitet slik at hormonnivået blir lavere. Kjønnshormonene, og da spesielt østrogen, regulerer normalt menstruasjonsblødningene, stimulerer slimhinnene i underlivet, motvirker tap av bensubstans, og bidrar til seksuell lyst. Hormonene bidrar sannsynligvis også i en viss grad til psykisk velvære. Plagene i overgangsalderen kan derfor i stor grad forklares av østrogenmangel. Det skjer hos mange også sosiale omveltninger i perioden rundt overgangsalderen som kan medføre stress og belastninger og påvirke symptomene.
Kvinner som røyker eller som har lav KMI (lav fettprosent) har et større fall i nivået av kjønnshormonene, og er dermed mer utsatt for å få plager. Det samme gjelder kvinner som får fjernet eggstokkene ved operasjon, og dermed får et plutselig hormonfall. Arv ser ut til å ha betydning for hvor sterke plager du får i overgangsalderen.
Hvordan stilles diagnosen?
Typiske plager hos kvinner i riktig alder gjør at dette oftest er en opplagt diagnose. Blodprøver kan tas for å måle hormonnivået, men det brukes ikke rutinemessig fordi diagnosen i de fleste tilfeller er sikker uten prøver.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å redusere plagene dine. Mosjon er nyttig, det kan gi økt velvære og det forebygger beintap. Noen opplever at plagene blir verre av krydret mat, alkohol eller varme drikker. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at det hjelper å holde seg unna slike faktorer, men du kan trygt prøve deg fram.
Hormonbehandling
For kvinner med plager som følge av hormonendringene i overgangsalderen, er hormonbehandling effektivt. Legen bør informere deg om nytte og risiko før du starter slik behandling. Det anbefales å bruke laveste mulige effektive dose. Dersom du tidligere har fjernet livmoren din, kan du bruke hormonbehandling med østrogen alene. Har du fortsatt en intakt livmor anbefales en kombinasjon av østrogen og gestagen for å unngå økt risiko for livmorkreft. Legen bør følge opp regelmessig at behandling fortsatt er effektiv og nødvendig, og gjenta vurderingen av eventuelle risikofaktorer. Etter noen år er det fornuftig med et forsøk på nedtrapping eller å avslutte behandlingen for å vurdere behovet for videre behandling.
Hormonbehandling ble ble opprinnelig anbefalt til en stor andel kvinner på grunn av den gode effekt det har på overgangsplagene, og fordi man trodde behandlingen også bidro til å forebygge andre sykdommer, så som hjerteinfarkt. Etter hvert kom dokumentasjon på at østrogenbehandling medførte økt fare for enkelte sykdommer og komplikasjoner. Det ble funnet at risiko for hjerte- og karsykdommer som blodpropp, angina, hjerteinfarkt og hjerneslag var økt ved slik hormonbehandling. Det ble også vist at langvarig behandling med østrogen kombinert med hormonet gestagen førte til en liten økning av risiko for brystkreft. Etter at denne informasjonen ble kjent, ble man tilbakeholden med å skrive ut denne typen medisiner, og det ble slutt på å bruke hormonbehandling som forebyggende behandling mot hjerte- og karsykdom og benskjørhet.
I ettertid har vi fått en rekke studier som ser nærmere på disse effektene, og bildet er blitt mer nyansert. Vi har pålitelige data som sier at risikoen for hjertesykdom ikke er økt, men heller redusert dersom hormonbehandlingen er startet før 60 års alder. Når det gjelder risiko for slag og blodpropp i benet eller lungene, er det vist at denne er økt ved bruk av både østrogen alene eller kombinasjoner av østrogen og gestagen. Per tusen kvinner som mottar hormonbehandling i menopause, får omlag seks kvinner hjerneslag. Når det gjelder risiko for brystkreft, sier forskningen at denne er økt ved bruk av kombinasjoner av østrogen og gestagen, men ikke ved bruk av kun østrogen i mindre enn ti år. Det er sannsynlig at risikoen for brystkreft øker med økende varighet på behandlingen.
Annen behandling
Mange forsøker kosttilskudd mot plager ved overgangsalderen. Planteøstrogener brukes en del (soya-produkter, rød kløver med mer), men effekt av behandlingen er ikke godt dokumentert. Klaseormdrue (black cohosh, cimicifuga racemosa), et annet plantebasert produkt som er østrogenfritt, er funnet å ha noe effekt i enkelte små studier, men tilstrekkelig god dokumentasjon mangler. Klaseormdrue kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlig leverskade. Planten agnus castus anbefales av noen, men det mangler studier som viser at den har effekt. Fysisk aktivitet og yoga mot overgangsplager er sett å kunne forbedre søvnplager og gi økt generelt velbehag.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Overgangsplagene vil normalt avta eller forsvinne etter noen år hos de fleste. Noen kan være plaget i mange år. Det rapporteres om tilfeller med plager som vedvarer mer enn ti år etter opphør av menstruasjon.
Den normale utviklingen etter overgangsalder er at forekomsten av beinskjørhet, hjerte- og karsykdommer og urinveisinfeksjoner øker. Beinskjørhet kan til en viss grad forebygges ved regelmessig inntak av vitamin D og kalsium (tran og melk) kombinert med regelmessig mosjon. Økt forekomst av hjerte- og karsykdommer forebygges også best ved regelmessig mosjon og sunt kosthold. Plagsomt tørre og tynne slimhinner kan lindres ved lokal behandling med østrogen krem eller tabletter i skjeden. Et glidemiddel kan øke gleden og forebygge sårhet og ubehag ved seksuell aktivitet.
