PCOS (Polycystisk ovariesyndrom)
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner.

Sist oppdatert:
11. mars 2024
Hva er polycystisk ovariesyndrom (PCOS)?

PCOS er den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner. Tilstanden rammer 10 til 15 prosent av alle kvinner og kan gi forskjellige symptomer og plager. Noen har milde, lette symptomer andre har uttalte plager. Det finnes likevel noen fellestrekk i symptombildet.
Minst to av tre kriterier skal være til stede for å stille/få diagnosen PCOS
- Sjeldne eggløsninger/menstruasjoner: 8 menstruasjoner eller færre på 12 måneder
- Førhøyede nivåer av androgener: (=mannlige kjønnshormoner), som for eksempel testosteron. Forhøyede nivåer av androgener kan gi symptomer som økt mannlig type hår vekst, vedvarende uttalt akne (kviser), tap av hår på hodet
- Polycystiske eggstokker: Navnet polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan man direkte oversette til «mange-små-cyster-på-eggstokken-syndrom». Det er ikke en tilstand som kun rammer eggstokkene, selv om navnet antyder det
To av tre kvinner med PCOS er overvektige, men tilstanden rammer også personer uten overvekt. Kvinner med høy KMI og PCOS har ofte flere og mer uttalte symptomer og plager. Man tror at fedme kan være utløsende faktor ved PCOS, og forverrer symptomer (færre eggløsninger/menstruasjoner, mer hårvekst og akne, dårligere søvn/tretthet, depresjon) samt øker risikoen for annen sykelighet koblet til PCOS (diabetes, høyt blodtrykk, hjerte-/kar sykdommer, depresjon).
Kvinner med PCOS har høyere insulinresistens sammenlignet med kvinner uten PCOS. Det anslås at 70 prosent av kvinner med PCOS har insulinresistens —en tilstand der cellene i kroppen reagere dårligere på insulin. Insulinresistens forårsaker forhøyede insulinnivåer som igjen stimulerer eggstokkene til å produsere mer testosteron. Insulinresistens er det første trinnet på veien til type 2 diabetes. Det er større sannsynlighet for at kvinner med PCOS får type 2 diabetes etter fylte 50 år, enn kvinner uten PCOS.
Årsaker
Årsaken til PCOS er ukjent. Man mener at både arv, miljø i fosterlivet og livstil spiller en rolle i utviklingen av tilstanden og symptomenes alvorlighetsgrad.
Diagnostikk
PCOS diagnosen settes av en lege og baseres på både sykehistorie, kroppsundersøkelse og blodprøver. Noen ganger kan det være behov for en ultralydundersøkelse. Oftest alle tre, men minst to av følgende symptomer/funn er til stede ved PCOS:
- sjeldne uregelmessige menstruasjoner (et indirekte tegn på sjeldne/uteblitte eggløsninger)
- forhøyet nivå av testosteron og/eller lav SHBG, og/eller økt mannlig type av hårvekst/vedvarende, uttalt akne
- polycystiske eggstokker (sett med ultralyd)
Gynekologisk undersøkelse er ikke absolutt nødvendig, men kan utelukke andre tilstander og bekrefte diagnosen PCOS der man er i tvil.
Undersøkelser som fastlegen vil foreta er
- måle vekt og høyde
- ta blodtrykk
- ta langtidsblodsukker (HbA1c) og evt. kolesterol nivåer
- undersøke mønster av hårvekst og akne
- ta noen blodprøver som utelukker andre, mer sjeldne tilstander som kan ligne på PCOS
- stoffskifte (TSH)
- prolaktin
- 17-OH progesteron
Undersøkelse og behandling hos fastlegen er i mange tilfeller nok, men ultralyd hos spesialist kan være nødvendig for å bekrefte tilstanden der man er i tvil. Særlig ved svangerskapsønske og ikke oppnådd graviditet, eller i tilfeller hvor andre sykdommer eller forhold kompliserer oppfølgingen, kan henvisning være nødvendig.
Ultralyd av eggstokkene kan bekrefte at du har små cyster på eggstokkene, men undersøkelsen kan også være normal selv om du har PCOS. Det er heller ikke uvanlig at kvinner som ikke har PCOS, kan ha mange små cyster på eggstokkene. Slike cyster kan være et normalfenomen, særlig hos tenåringer. Ultralydundersøkelse av jenter under 18 år anbefales som regel ikke.
Endelig PCOS diagnose stilles når kvinnen ikke bruker hormonell prevensjon, ikke er gravid og det har gått minst åtte år etter første menstruasjon. Man bør ha sluttet med p-piller minst 3 måneder før sikker diagnosen kan stilles. Behandling av symptomer kan starte selv om man ikke har fått endelig diagnose. Det er ikke anbefalt å slutte med p-piller bare for å få stilt diagnosen.
Jenter under 19 år
Det er mange ungdommer/tenåringer som har mye akne og uregelmessig mens. Det kan være en fase som er forbigående. Endelig PCOS diagnose bør ikke stilles før 19-års alderen eller mindre enn 8 år etter menarke fordi symptomer/funn overlapper med fysiologiske fenomener i tenårene.
Mistenkt PCOS diagnose bør revurderes når jenta er >19 år.
Informasjon og behandling av symptomer bør og kan gis.
Behandling av PCOS
Livsstilsendringer
Kosthold og trening er de to livsstilsendringene som blir snakket mest om ved PCOS, og det er det gode grunner til. Men de er ikke de eneste faktorene som kan hjelpe deg å ta kontroll over PCOS og symptomene det medfører. Det er viktig å ha et sunt kosthold, trene regelmessig, redusere stressnivået, få nok kvalitetssøvn.
Vekttap hjelper på PCOS-symptomer. Det avhenger imidlertid om det er overvekt som utløser/forverrer symptomene, noe som ikke alltid er tilfelle.
Gode kostholdsvaner som å spise «langsomme» karbohydrater, mye fiber, proteiner og sunne fettkilder er viktig. Tallerkenmodellen hvor halve tallerken består av grønnsaker, ¼ protein, ¼ karbohydrater, og inkludere noen sunne fettkilder, er en god modell for de med PCOS. Fiber bidrar til at blodsukkeret ikke stiger så raskt.
Medikamenter
I dag har vi ingen behandling som «helbreder» PCOS og får alle symptomer til å forsvinne. Men det finnes flere ulike medisiner som hjelper mot symptomer og problemer som er knyttet til PCOS – avhengig av hva som plager den enkelte. De mest brukte og vitenskapelig best dokumenterte er følgende:
- Kombinerte p-piller (p-piller som inneholder både østrogen og gestagen hormon)
- Metformin
- Spironolakton
- Laser mot hårvekst
Kombinerte p-piller
Kombinerte p-piller er p-piller som inneholder både østrogen og gestagen hormon.
Hva hjelper p-piller mot?
Foruten å gi en sikker prevensjon og redusere blødningsmengde (hos dem som blør rikelig) gir kombinerte p-piller:
- blødningskontroll. Menstruasjonene vil komme på forutsigbar tid, og den enkelte kvinne kan bestemme om/når hun vil ha blødningen (hver måned eller hver 3. måned).
- beskyttelse av livmorslimhinnen (endometriet) mot celleforandringer. Livmorslimhinnen bør støtes ut/blø ut minst hver tredje måned for å forebygge celleforandringer i livmoren. (Dette gjelder ikke de som står på hormonspiral eller p-stav, for der beskytter gestagen-hormonet livmorslimhinnen)
- mindre mannlig-type hårvekst (ansikt, mage, bryst og lår). Det tar gjerne 6-12 måneder før man ser effekt av p-piller på hårvekst (hår har så lang levetid)
- mindre kviser – her bør man prøve seg frem, det er store variasjoner mellom individer og type p-pille
Hvordan virker den?
- Østrogen øker leverens produksjon av et protein (SHBG) som binder seg til og gjør det mannlige kjønnshormonet testosteron uvirksomt. Det fører til at testosteronavhengig mannlig type hårvekst minsker
- Blødningskontroll: Gjennom å gjøre et opphold (7-dager) med kombinerte p-piller blir livmorslimhinnen avstøtt og det merker man som en mensblødning
Hva er mulige bivirkninger av kombinerte p-piller?
I sosiale medier og gjennom «influensere», har det vært mye søkelys på bivirkninger og uønskede effekter av p-piller. Man kan generelt si at:
- det er ingen reseptbelagte preparater som brukes av så mange mennesker og er blitt så godt utprøvd og kontrollert de siste 50-årene som kombinerte p-piller
- alvorlige komplikasjoner er ekstremt sjeldne, men forekommer, så som blodpropp. Det er den viktigste grunnen til at p-piller er reseptbelagt og den som skriver ut det skal vurdere hvem som kan bruke p-piller og ikke og informere kvinnen om risikoen og tidlige symptomer på blodpropp
- andre bivirkninger som kvalme, brystømhet er vanligere og forbigående. En viktig regel er at man bør ha prøvd p-pillene i tre måneder før man slutter eller bestemmer seg for å bytte til et annet merke
- følsomheten for bivirkninger som humørsvingninger og nedsatt sexlyst er veldig individuell og kan ikke generaliseres
Metformin
Metformin er et godt utprøvd medikament som brukes mest mot type 2 diabetes. Det er anbefalt som basisbehandling i "PCOS - Guideline - Monash Centre for Health Research and Implementation (MCHRI) ".
Metformin er anbefalt til kvinner med PCOS som har KMI over 25 kg/m2, men også normalvektige kvinner kan prøve det. Det er viktig å samtidig bruke prevensjon hvis man ikke ønsker å bli gravid siden metformin øker fruktbarheten (øker eggløsninger) hos kvinner med PCOS. Metformin kan fint kombineres med p-piller.
Spironolakton
Dette er i utgangspunktet en vanndrivende medisin som også har dempende effekt på mannlige kjønnshormoner. Den kan brukes mot økt hårvekst og akne hvis man ikke er fornøyd med effekten av p-piller. Spironolakton kan ha fosterskadelig effekt og må alltid brukes sammen med en sikker prevensjonsmetode.
Annen behandling
Laser er den mest effektive behandlingen mot uønsket hårvekst. Ulempen er at den har best effekt hos kvinner med lys hud og mørkt hår.
Inositol eller myo-inositol er en type vitamin B. Den formidler signaler fra hormoner inn til cellene. Til tross for flere tiår med studier har man lite evidens på at inositol har tydelig positiv effekt på eggløsninger, vektnedgang og hårvekst hos kvinner med PCOS. Noen studier har vist at inositol kan ha reduserende effekt på mannlige kjønnshormoner og insulinresistens.
Les mer om: PCOS, behandling
PCOS og graviditet/amming
Det sirkulerer mange skremmende myter om PCOS og graviditet. Et svært viktig budskap er: de aller fleste kvinner med PCOS blir gravide og føder barn, akkurat som kvinner uten PCOS. Men det kan ta lengre tid å oppnå graviditet og flere med PCOS trenger medisinsk hjelp med å bli gravide. Statistikken viser at kvinner med PCOS blir gravide litt senere med sitt første barn og føder i gjennomsnitt noe færre barn enn kvinner uten PCOS.
Les mer om: PCOS, graviditet
PCOS hos kvinner 40 år +
Kvinner med PCOS har etter 40-års alder og senere i livet økt risiko for å utvikle:
- type 2 diabetes
- høyt blodtrykk
- hjerte-/karsykdommer
- fettlever
Det er derfor viktig å følge opp blodtrykk, langtidsblodsukker og kolesterol omtrent hvert annet til hvert tredje år avhengig av helsetilstand forøvrig og KMI. Behandling med metformin er anbefalt hos alle kvinner med PCOS og KMI > 25. Nyere vektreduserende medisiner som GLP-1 analoger kan være aktuelle ved lavere KMI hos kvinner med PCOS, enn generelt i befolkningen.
Prognose ved PCOS
Mange er helt friske og lever et godt liv med PCOS. Alle symptomer og plager man opplever skyldes ikke PCOS, men det er noen sykdommer og tilstander som forekommer oftere hos kvinner med PCOS sammenlignet med andre. PCOS er ikke årsaken til disse sykdommene, men det kan finnes felles underliggende faktorer.
Følgende tilsander forekommer oftere hos PCOS:
- Diabetes type 2
- Høyt blodtrykk
- Hjerte-/kar sykdom
- Forhøyet kolesterol
- Ikke-alkoholisk fettleversykdom
- Migrene
- Astma
- Depresjon
- Angst
- Spiseforstyrrelser
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Polycystisk ovariesyndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helena Teede et al. (full authorship above). International Evidence-based Guideline for the Assessment and Management of Polycystic Ovary Syndrome 2023. Monash University. Copyright Monash University, Melbourne, Australia 2023 ISBN: 978-0-6458209-0-4 doi.org
- Hutchison SK, Stepto NK, Harrison CL, Moran LJ, Strauss BJ, Teede HJ. Effects of exercise on insulin resistance and body composition in overweight and obese women with and without polycystic ovary syndrome. J Clin Endocrinol Metab. Jan 2011;96(1):E48-56. PubMed
- Moran LJ, Noakes M, Clifton PM, Tomlinson L, Galletly C, Norman RJ. Dietary composition in restoring reproductive and metabolic physiology in overweight women with polycystic ovary syndrome. J Clin Endocrinol Metab. Feb 2003;88(2):812-819. PubMed
- Underdal MO, Salvesen O, Henriksen AH et al. Impaired Respiratory Function in Women With PCOS Compared With Matched Controls From a Population-Based Study. J Clin Endocrinol Metabol 2020. pmid:31613965 PubMed
- Torvinen A, Koivunen R, Pouta A, et al. Metabolic and reproductive characteristics of first-degree relatives of women with self-reported oligo-amenorrhoea and hirsutism. Gynecol Endocrinol. Sep 2011;27(9):630-635. PubMed
- Bird ST, Hartzema AG, Brophy JM et al. Risk of venous thromboembolism in women with polycystic ovary syndrome: a population-based matched cohort analysis. CMAJ. Feb 5 2013;185(2):E115-120. pmid: 23209115 PubMed
- Vanky E, Zahlsen K, Spigset O, Carlsen SM. Placental passage of metformin in women with polycystic ovary syndrome. Fertil Steril. 2005;83(5):1575-78. pmid: 15866611 PubMed
- Løvvik TS, Carlsen SM, Salvesen Ø et al. Metformin treatment of pregnant women with polycystic ovary syndrome: results of a randomized, controlled, clinical trial. Lancet Diabetes Endocrinol 2019. In press.
- Hanem LGE, Salvesen O, Juliusson PB et al. Intrauterine metformin exposure and offspring cardiometabolic risk factors (PedMet study): a 5-10 year follow-up of the PregMet randomised controlled trial. Lancet Child Adolesc 2019; 3(3): 166-74. pmid:30704873 PubMed
- Pergialiotis V, Konstantopoulos P, Prodromidou A. MANAGEMENT OF ENDOCRINE DISEASE: The impact of subclinical hypothyroidism on anthropometric characteristics, lipid, glucose and hormonal profile of PCOS patients: a systematic review and meta-analysis. Eur J Endocrinol 2017; 176(3): R159-66. pmid:28007842 PubMed