PCOS - Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS)

Denne pasientinformasjonen er utarbeidet i samarbeid med PMOS Norge .

Hva er polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS)?

Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom ( PMOS) er en kronisk endokrin, metabolsk, reproduktiv, dermatologisk og psykologisk tilstand. Tilstanden kjennetegnes av økt nivå av mannlige kjønnshormoner, uregelmessige menstruasjoner, og mange små blærer (cyster) på eggstokkene.

Tilstanden ble tidligere kalt polycystisk ovariesyndrom (PCOS). I 2026 ble navnet endret til polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), etter initiativ fra fagmiljøet og pasientorganisasjoner. Det nye navnet skal gi en mer korrekt og helhetlig beskrivelse av tilstanden.

PMOS er den vanligste hormonforstyrrelsen blant kvinner. Tilstanden rammer 10 til 15 prosent av alle kvinner og kan gi forskjellige symptomer og plager. Noen har milde symptomer, mens andre har uttalte plager. Det finnes likevel noen fellestrekk i symptombildet.

Minst to av tre kriterier skal være til stede for å stille/få diagnosen PMOS

• Sjeldne eggløsninger/menstruasjoner: 8 menstruasjoner eller færre i løpet av 12 måneder
• Førhøyede nivåer av androgener: (=mannlige kjønnshormoner), som for eksempel testosteron. Forhøyede nivåer av androgener kan gi symptomer som økt mannlig type hårvekst i ansiktet og på kroppen, vedvarende uttalt akne (kviser), tap av hår på hodet
• Polycystiske eggstokker: Det er egentlig ikke "cyster", men små umodne "eggeblærer"

Det er viktig å vite at også slanke /normalvektige kvinner kan ha PMOS, selv om to av tre kvinner med PMOS er overvektige. Kvinner med høy KMI og PMOS har ofte flere og mer uttalte symptomer og plager. Man tror at fedme kan være en utløsende faktor ved PMOS, og kan forverre symptomer (færre eggløsninger/menstruasjoner, mer hårvekst og akne, dårligere søvn/tretthet, depresjon) samt øker risikoen for annen sykelighet koblet til PMOS (diabetes, høyt blodtrykk, hjerte-/kar sykdommer, depresjon).

Kvinner med PMOS har høyere medfødt insulinresistens sammenlignet med kvinner uten PMOS (også normalvektige kvinner). Det anslås at 70-95% av kvinnner med PMOS har insulinresistens —en tilstand der cellene i kroppen reagere dårligere på insulin. Insulinresistens forårsaker forhøyede insulinnivåer som igjen stimulerer eggstokkene til å produsere mer testosteron, og forstyrrer regelmessig eggløsning. Insulinresistens er det første trinnet på veien til type 2 diabetes. Det er større sannsynlighet for at kvinner med PMOS får type 2 diabetes etter fylte 50 år, enn kvinner uten PMOS.

Årsaker

Årsaken til PMOS ikke helt kartlagt. Man mener at både arv, miljø i fosterlivet og livstil spiller en rolle i utviklingen av tilstanden og symptomenes alvorlighetsgrad. 

Diagnostikk

PMOS diagnosen stilles av en lege (ofte gynekolog, fastlege eller endokrinolog) og baseres på både sykehistorie, kroppsundersøkelse og blodprøver. Noen ganger kan det være behov for en ultralydundersøkelse. Oftest alle tre, men minst to av følgende symptomer/funn er til stede ved PMOS:

• sjeldne uregelmessige menstruasjoner som er et indirekte tegn på sjeldne/uteblitte eggløsninger (hvis kvinnen ikke bruker hormonell prevensjon)
• forhøyet nivå av testosteron og/eller lav SHBG, og/eller økt mannlig type av hårvekst
• polycystiske eggstokker (sett med ultralyd) eller høy AMH (et hormon som produseres i eggstokkene)

Gynekologisk undersøkelse er ikke absolutt nødvendig, men kan utelukke andre tilstander og bekrefte diagnosen der man er i tvil.

Undersøkelser som fastlegen vil foreta er

• måle vekt og høyde
• ta blodtrykk
• måle langtidsblodsukker (HbA1c) og eventuelt kolesterolnivåer
• undersøke mønster av hårvekst og akne
• ta noen blodprøver som utelukker andre, mer sjeldne tilstander som kan ligne på PMOS, eller forekomme samtidig med PMOS
  • stoffskifte (TSH)
  • prolaktin
  • 17-OH progesteron

Fastlegen kan i mange tilfeller stå for både utredning og behandling. Ved usikkerhet om diagnosen kan det være nødvendig med ultralyd hos spesialist. Henvisning til spesialist kan også være aktuelt ved svangerskapsønske og ikke oppnådd graviditet, eller i tilfeller hvor andre sykdommer eller forhold kompliserer oppfølgingen.

Ultralyd av eggstokkene kan bekrefte at du har små cyster på eggstokkene, men undersøkelsen kan også være normal selv om du har PMOS. Det er heller ikke uvanlig at kvinner som ikke har PMOS, kan ha mange små cyster på eggstokkene. Slike cyster kan være et normalfenomen, særlig hos tenåringer. Ultralydundersøkelse av eggstokkene hos jenter under 19 år anbefales derfor som regel ikke.

Endelig PMOS-diagnose stilles når kvinnen ikke bruker hormonell prevensjon, ikke er gravid og det har gått minst åtte år etter første menstruasjon. Man bør ha sluttet med hormonell prevensjon minst 3 måneder før sikker diagnosen kan stilles. Behandling av symptomer kan starte selv om man ikke har fått endelig diagnose. Det er ikke anbefalt å slutte med veletablert hormonell prevensjon bare for å få stilt diagnosen. 

Behandling av PMOS

PMOS og graviditet/amming

Det sirkulerer mange skremmende myter om PMOS og graviditet. Et svært viktig budskap er: de aller fleste kvinner med PMOS blir gravide og føder barn, akkurat som kvinner uten PMOS. Men det kan ta lengre tid å oppnå graviditet og flere med PMOS trenger medisinsk hjelp med å bli gravide. Statistikken viser at kvinner med PMOS blir gravide litt senere med sitt første barn og føder i snitt noe færre barn enn kvinner uten PMOS. De fleste vil også kunne amme normalt, mens andre opplever utfordringer.  

Les mer om: PMOS, graviditet

PMOS hos kvinner 40 år +

Kvinner med PMOS har etter 40-års alder og senere i livet økt risiko for å utvikle:

• type 2 diabetes
• høyt blodtrykk
• hjerte-/karsykdommer
• fettlever

Det er derfor viktig å følge opp blodtrykk, langtidsblodsukker og kolesterol omtrent hvert annet til hvert tredje år avhengig av KMI og øvrig helsetilstand. Behandling med metformin er anbefalt hos alle kvinner med PMOS og KMI > 25. Nyere vektreduserende medisiner som GLP-1 analoger kan være aktuelle ved lavere KMI hos kvinner med PMOS, enn generelt i befolkningen.

Kvinner med PMOS kommer ofte i overgangsalderen noen år senere enn andre kvinner. Menstruasjonene blir gjerne mer regelmessige med økende alder, men den økte risikoen for metabolske og kardiovaskulære sykdommer vedvarer også etter menopausen. Det er derfor viktig å følge opp blodtrykk, langtidsblodsukker og kolesterol som anført over.

Prognose ved PMOS

Mange er helt friske og lever et godt liv med PMOS. Alle symptomer og plager man opplever skyldes ikke PMOS, men det er noen sykdommer og tilstander som forekommer oftere hos kvinner med PMOS sammenlignet med andre. PMOS er ikke direkte årsaken til disse sykdommene, men det kan finnes felles underliggende faktorer.

Følgende tilsander forekommer oftere ved PMOS:

• Diabetes type 2
• Høyt blodtrykk
• Hjerte- og karsykdom
• Forhøyet kolesterol
• Steatotisk leversykdom (MASLD)
• Livmorkreft
• Migrene
• Astma
• Depresjon
• Angst
• Spiseforstyrrelser