Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen

Årsak

Den vanligste årsaken (70-80 prosent) til kronisk pankreatitt er høyt alkoholforbruk. Gallestein kan i noen tilfeller føre til skader på gallegangene og utførselsgangen fra pankreas og gi kronisk pankreatitt. Sjeldnere årsaker er forhøyet kalsium eller fettstoffer i blodet, eller arvelige tilstander. De tidlige stadiene av sykdommen kan bestå av gjentatte episoder med akutte betennelser i bukspyttkjertelen (akutt pankreatitt), etterfulgt gjerne mange år senere av en økende svikt i bukspyttkjertelen. Arrforandringer fra tidligere betennelser vil kunne tette igjen utførselsganger fra bukspyttkjertelen, noe som forårsaker en ny betennelser.

Skadene på bukspyttkjertelen fører til nedsatt næringsopptak fra tarmen (eksokrin pankreassvikt), og dersom cellene som produserer insulin ødelegges, kan dette gi diabetes (endokrin pankreassvikt). Symptomene på diabetes er hyppig vannlating, tørste, økt væskeinntak, slapphet og vekttap. Symptomene på nedsatt næringsopptak er fettholdig avføring (steatoré), diaré, avmagring og vekttap.

Diagnosen

Legen kartlegger sykehistorien, gjør en kroppsundersøkelse og vurderer aktuelle diagnoser. Det er viktig å kartlegge forbruket av alkohol nøye. Det er vanlig å ta blodprøver for å avklare årsak, dette kan bla. være leverfunksjonsprøver og blodsukker. Ulike former for bildeundersøkelser er viktig for å påvise kronisk pankreatitt. Dette kan være undersøkelser som ultralyd, CT eller MR.

Hos unge pasienter med kronisk pankreatitt av ukjent årsak eller pasienter med en eller flere førstegradsslektninger med uforklarlig (idiopatisk) kronisk pankreatitt bør arvelig årsak til sykdommen undersøkes.

Behandling

Viktige mål for behandlingen av kronisk pankreatitt er å forsinke utviklingen av sykdommen, forsøke å korrigere dårlig næringsopptak ved tilførsel av enzymer i tablettform og redusere smertene. God smertebehandling er viktig.
For å unngå forverring av sykdommen er alkoholavholdenhet og evt røykeslutt svært viktig. Personer med kronisk pankreatitt bør i tillegg unngå store, fettrike måltider hvis disse utløser smerteanfall. Ved diabetes bør kostråd ved diabetes følges.

Smertebehandling

Smertelindring står sentralt i behandlingen av kronisk pankreatitt. Hvor mye smerter den enkelte har kan være uforutsigbart, og kan veksle mellom akutte smerteanfall eller mer kronisk smerter. Endring i smerteintensitet eller karakter bør utredes, da det kan være forårsaket av komplikasjoner som trenger behandling.

Paracetamol er førstevalg av smertestillende, men det finnes andre alternativer. Smertebehandling kan være vanskelig, og bør tilpasses den enkelte. Siden dette dreier seg om en kronisk tilstand, vil legene prøve å unngå å gi for sterke smertestillende over lengre tid da dette kan gi bivirkninger og innebærer risiko for avhengighet. Ved sterke smerter kan kombinasjonsbehandling med flere grupper legemidler (antidepressiver og pregabalin) benyttes for å oppnå bedre smertekontroll.

Ved sterke smerter som vanskelig lar seg behandle med medisiner, kan inngrep via endoskopi eller kirurgi være aktuelt. Men heller ikke slike tiltak gir smertelindring til alle.

Ernæring

Ernæringsproblemer ved kronisk pankreatitt skyldes dels manglende inntak av næringsstoffer på grunn av høyt alkoholinntak og smerter, men også problemer med å ta opp næring fra tarmen. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, og har en negativ påvirkning på sykdommen. Ved er ernæringsproblemer kan man få hjelp av ernæringsfysiolog for gjennomgang av energi- og proteinbehov og kostveiledning.

De fleste med kronisk pankreatitt kan behandles med en kombinasjon av kostveiledning, tilskudd av pankreasenzymer, tilskudd av fettløselige vitaminer og smertestillende. Ved manglende vektoppgang og/eller fettdiaré (steatoré) det vurderes økning i enzymdosen. Ved utilstrekkelig kostinntak bør det vurderes supplement med kosttilskudd og sondeernæring.

Pankreasenzymer

Enzymer i tablettform kan bedre opptaket av næringsstoffer i tarmen. Bruk av slike enzymer kan i noen tilfeller også bidra til å redusere smertene. Doseringen ved fettdiaré, steatoré, kan være styrt av symptomer. Vanlig dosering er 40 000-80 000 IE lipase til store måltider og 25 000-40 000 IE til mindre måltider. Doseringen bør individuelt tilpasses den enkeltes kostvaner. Høyere doser kan være nødvendig i enkelte tilfeller. Dårlig effekt kan skyldes for lav dose eller påvirkning av syre i magesekken. I slike tilfeller kan det være aktuelt å gi tillegg av syrehemmende middel (protonpumpehemmer).

Diabetes ved kronisk pankreatitt

Ca halvparten med kronisk pankreatitt utvikler diabetes på lengre sikt. Ved denne typen diabetes er det økt risiko for lavt blodsukker (hypoglykemier), spesielt i forbindelse med alkoholinntak. Dette bør tas hensyn til ved valg av behandling.

Oppfølging

Hvor mye oppfølging den enkelte har behov for er avhengig av symptomer og grad av ernæringsproblemer. I stabile faser kan personer med kronisk pankreatitt følges opp hos fastlege, gjerne med årlige kontroller.

Prognose

Kronisk pankreatitt har ingen helbredende behandling, men forverring av sykdommen kan i mange tilfeller hindres ved tiltak. Vel halvparten som har kronisk pankreatitt vil over år utvikle pankreassvikt.

Vil du vite mer?

• Alkoholoverforbruk
• Gallestein
• Diabetes
• ERCP
• Akutt bukspyttkjertelbetennelse
• Kronisk pankreatitt - for helsepersonell