Akutt betennelse i bukspyttkjertelen

Hva er akutt betennelse i bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i midtre, øvre del av bukhulen baktil mot ryggen. Kjertelen har to hovedfunksjoner:

1. Eksokrin funksjon. Bukspyttkjertelen produserer enzymer (proteiner) som skilles ut i tarmen via utførselsgangen fra bukspyttkjertelen (ductus pancreaticus) som munner ut i gallegangen. Enzymene har en sentral rolle i fordøyelsen, de deltar i nedbrytningen av føden i tarmen og spalter både proteiner, karbohydrater og fett. I tillegg produserer bukspyttkjertelen bikarbonat som nøytraliserer syren fra magesekken. 
2. Endokrin funksjon. Bukspyttkjertelen produserer hormonene insulin og glukagon som skilles ut i blodet, og som er viktige for å regulere sukkeromsetningen i kroppen.

Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er karakterisert ved smerter i øvre del av bukhulen og forhøyede verdier av bukspyttkjertelenzymer i blod og urin. Tilstanden kan være en enkeltstående hendelse eller tilbakevendende. Det kan være ulike årsaker til sykdommen. Akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. 

Tall på forekomst varierer fra 110 til 140 per 100.000 per år i USA. Forekomsten er økende. Det skyldes blant annet høyere forekomst av risikofaktorer, for eksempel fedme, gallestein og høyt alkoholkonsum, men også bedret diagnostikk.

Årsak

Galleveissykdom eller alkoholmisbruk er hovedårsakene. Gallestein er den dominerende årsaken og er skyld i mer enn halvparten av tilfellene. Alkohol er den nest hyppigste årsaken. Vedvarende for høyt alkoholforbruk over flere år kan utløse akutt pankreatitt. Andre og sjeldnere årsaker er hypertriglyceridemi, hyperparatyreoidisme, kreft i bukspyttkjertelen, undersøkelsen ERCP, skade, infeksjon, medikamenter, autoimmunitet og arv.

Den akutte betennelsen i bukspyttkjertelen oppstår når fordøyelsesenzymer lekker ut av cellene og begynner å ødelegge selve kjertelen og vevet omkring. Omfanget av betennelsen varierer fra lett hevelse til vevsdød (nekrose), blødning fra ødelagte (nekrotiserte) blodårer og oppløsning av eget og omgivende vev.

Hele eller deler av bukspyttkjertelen kan være rammet. Lokale komplikasjoner inkluderer dannelse av væskefylte hulrom (pseudocyster), infeksjon, pussansamlinger (abscesser) og dannelser av utposninger på blodårer (pseudoaneurismer). Ved alvorlig akutt betennelse i bukspyttkjertelen kan svikt i mange organer (multiorgansvikt) være livstruende. 

Symptomer

Sykdomsforløpet kan spenne fra milde plager til en livstruende tilstand. Cirka en av fem pasienter får et alvorlig sykdomsbilde. De øvrige har et mildere sykdomsforløp.

Akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) utvikles ganske raskt og kjennetegnes ved moderate til sterke smerter i øvre deler av magen. Smertene øker gjerne i intensitet over noen timer før de når et platå som kan vare i flere dager.

I starten forverres smertene etter inntak av mat og drikke, særlig fet mat, og smertene blir etterhvert konstante. Smertene forverres ofte ved gange eller liggende i sideleie, og de bedres gjerne i sittende stilling eller ved framoverbøying. Smerten kan stråle ut til ryggen, brystet, flankene eller nedre del av magen.

Ledsagende symptomer kan være kvalme, brekninger og lett feber. Langvarige smerter kan være tegn på utvikling av lokale komplikasjoner som akutte væskeansamlinger, nekrose, infeksjon eller pseudocyster.

Akutt bukspyttkjertelbetennelse som er forårsaket av alkoholoverforbruk opptrer vanligvis etter flere års misbruk. Det akutte anfallet kommer ofte 6 til 12 timer etter en episode med ekstra stort alkoholkonsum.

Gjentatte episoder med akutt bukspyttkjertelbetennelse er ikke uvanlig dersom underliggende årsak vedvarer, for eksempel gallestein eller høyt alkoholkonsum. 

Diagnostikk

Ved mistanke om akutt betennelse i bukspyttkjertelen vil du bli innlagt i sykehus. Diagnosen bekreftes ved utslag på ulike blodprøver (særlig enzymprøvene lipase og amylase). Det er vanlig å undersøke magen med ultralyd for å se om du har gallestein. Ved mistanke om komplikasjoner kan andre undersøkelser være aktuelle, som kontrastforsterket CT-røntgen, eventuelt MR eller vanlig røntgenbilde av magen.

Behandling

Hovedtiltakene er væskebehandling, smertelindring og nøye overvåkning. Behandlingen tar sikte på å hjelpe den syke gjennom den akutte fasen og fjerne den utløsende årsaken. I alvorlige tilfeller er det nødvendig med intensivbehandling i sykehus. 

Når symptomene på akutt pankreatitt er på sitt verste, bør tarmen hvile, og det gis væske og ernæring intravenøst. Normal ernæring gjennom munnen gjenopptas når pasienten er på bedringens vei. Ofte kan det være nødvendig å gi ernæring gjennom sonde.

Ved lett betennelse i bukspyttkjertelen går sykdommen over av seg selv i løpet av tre til syv dager. Sengeleie og væsketilførsel direkte i blodet i en til to dager er behandlingen. Nedlegging av sonde til tarmen vurderes dersom pasienten ikke er i stand til å spise etter 1-2 dager.

Ved alvorlig betennelse gis smertestillende medikamenter, væskebehandling og sondeernæring. Dersom pasienten ikke tåler ernæring via sonde til tross for gjentatte forsøk, vil man etter 4-5 dager vurdere å gi ernæring direkte i blodet (parenteral ernæring). Tidlig gjenoppretting av normal ernæring vil hos de fleste ha en gunstig effekt.

ERCP eller operasjon for å fjerne gallesteiner kan også være aktuelt. Ved ERCP kan det lages et snitt i åpningen for gallegangen. Slik kan en eventuell gallesten som blokkerer galle- og bukspyttkjertelgangen løsne og komme over i tarmen.

ERCP

Prognose

Cirka 20 prosent av pasientene med akutt pankreatitt utvikler en alvorlig form for sykdommen. Total dødelighet ligger på om lag to prosent. Hos rundt 80 prosent er forløpet mildt. 

Dersom det er påvist gallesten som utløsende årsak, er det aktuelt å fjerne galleblæren. Hos pasienter med alvorlig bukspyttkjertelbetennelse venter man vanligvis med kirurgi til etter at betennelsen i bukspyttkjertelen er over. 

Dersom alkohol er en medvirkende årsak til anfallet, bør du absolutt slutte å drikke alkohol.