Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Åreforkalkning

Forstoppelse, oversikt

Blod i avføringen, veiviser

Angioplastikk

Vil du vite mer

Sirkulasjonssvikt i tarmen, kronisk

Diverse

Mage/tarm

NHI.no

Tarmiskemi innebærer at en del av tarmen får for lite blod. Kronisk tarmiskemi skyldes 

 i årene som leder blod til deler av tarmen. En forkalket blodåre blir trangere og klarer ikke å levere så mye blod som den skal til sitt område. Alle kroppens vev er avhengig av konstant tilførsel av blod, og områder som mister sin blodforsyning, vil dø.

Det finnes flere former for tarmiskemi. Noen ganger kan tilstanden oppstå plutselig,

, og være livstruende. Den kroniske formen som kommer gradvis, har et mye "snillere" forløp. Tarmen får her litt mer tid til å innrette eller omstille seg til den dårlige blodtilførselen.

Hva er kronisk tarmiskemi?

Symptomene fra kronisk tarmiskemi kommer vanligvis gradvis, og det kan være vanskelig å si akkurat når plagene startet. Det en først merker ved tilstanden, er smerter under eller rett etter måltid. Smertene er ofte lokalisert i øvre del av magen, og de er ofte verst etter store eller fettrike måltid. Smertene lindres gjerne ved at en sitter på huk, og blir verre dersom en prøver å legge seg ned. I løpet av et par timer roer smertene seg. Det er heller ikke uvanlig at de som har denne tilstanden, går ned i vekt, noe som dels skyldes at vedkommende kvier seg for å spise fordi det gir smerter. I tillegg fører den nedsatte blodsirkulasjonen til redusert opptak av næring. Diaré og 

 er også vanlig ved denne formen for tarmiskemi.

Hvis smertene etter hvert blir vedvarende, altså at de ikke bare kommer i tilslutning til måltid, og det kommer 

, er dette illevarslende tegn. Lege skal da kontaktes, og behandling på sykehus kan være nødvendig.

Din historie om hvordan plagene arter seg, vil kunne gi legen en pekepinn om hva som er galt, men for å bli helt sikker må du til sykehuset for grundigere undersøkelser. Her vil det vanligvis bli gjort CT, ultralyd og eventuelt angiografi av bukulen. Angiografi er en undersøkelse hvor det sprøytes kontrastmiddel inn i en blodåre. Kontrastmidlet gjør at en kan se blodårene på røntgen. Denne undersøkelsen vil vanligvis kunne vise om du har trange partier i blodårene til tarmen din.

I enkelte tilfeller vil det også bli gjort en undersøkelse hvor man sammenlikner blodgjennomstrømningen i tarmen når du er fastende og etter et måltid.

Diagnosen

Behandlingen er avhengig av hvor store plager du har, og hvor trangt det er i blodårene dine. For enkelte kan det være nok å unngå store måltid, og heller spise flere små. Andre vil trenge kirurgi for å bli friske.

Dersom legen mistenker at du har kronisk tarmiskemi, vil han/hun sende deg til sykehuset for grundigere undersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å operere inne i blodåren og fjerne forsnevringen som forårsaker den reduserte blodtilførselen. Dette gjøres ved at en fører et kateter inn i en pulsåre, og fører kateteret opp til den delen av blodåren som er tett. Her pumpes det opp en ballong som 

 slik at blodet kan strømme lettere gjennom. Eventuelt plasserer man en stent inne i åren, en form for armering som forhindrer at blodåren raskt tettes igjen pånytt.

Behandling

Du kan gjøre flere ting selv for å minske problemene med trange blodårer. Det viktigste er å slutte å røyke. Mosjon og et sunt kosthold er andre gode tiltak. Det kan også være aktuelt å gi medisiner som reduserer risikoen for ytterligere forverring. Hjertesykdom eller blodmangel er andre tilstander som kan ligge til grunn for plagene dine, og som i så fall må behandles.

90 prosent av dem med kronisk tarmiskemi som opereres, opplever at de blir mye bedre, smertene forsvinner og vekten går opp. Det vil likevel ta litt tid før tarmen kommer til seg selv. Du må nok regne med at det tar 1-3 måneder før tarmen er tilbake i gammelt lage.

Prognose

Tarmiskemi

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of intestinal ischemia in adults

Tendler DA, Lamont JT. Overview of intestinal ischemia in adults. UpToDate, last updated Jun 01, 2020. 

--&gt; http://www.nejm.org/search?q=374:959

Clair DG, Beach JM. Mesenteric Ischemia. N Engl J Med 2016; 374:959. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554527/

Amini A, Nagalli S. Bowel ischemia. StatPearls (Internet). Last Update: August 6, 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Chronic mesenteric ischemia

Tendler DA, Lamont JT. Chronic mesenteric ischemia. UpToDate, last updated Jan 07, 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Colonic ischemia

Grubel P, Lamont JT, Nandakumar G. Colonic ischemia. UpToDate, last updated Mar 05, 2020. 

Elramah M, Einstein M, Mori N, Vakil N. High mortality of cocaine-related ischemic colitis: a hybrid cohort/case-control study. Gastrointest Endosc 2012; 75: 1226-32. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Curr Treat Options Cardiovasc Med [ta]+AND+12[vol]+AND+117[page]

Oderich GS. Current concepts in the management of chronic mesenteric ischemia. Curr Treat Options Cardiovasc Med 2010; 12:117. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Acute mesenteric arterial occlusion

Pearl G, Gilani R. Acute mesenteric arterial occlusion. UpToDate, last updated May 20, 2021. 