Fulminant kolitt: Behandling

Hvis pasienten kommer tidlig til behandling, vil man prøve medisinsk behandling først. Den vil bestå i tilførsel av væske direkte i blodet. Hos noen kan det være nødvendig med blodoverføring. Medisin som forebygger blodpropp, blir gitt. I noen få tilfeller gis antibiotika.

Høydose steroider er den viktigste akuttbehandlingen ved ­alvorlig ulcerøs kolitt med god effekt hos rundt 70 prosent. ­Hospital­iserte pasienter med akutt alvorlig kolitt får intravenøs behandling med steroider og med overgang til tablettbehandling etter 5-7 dager. 1/3 av pasientene blir imidlertid ikke bedre på steroid. 

Dersom det ikke kommer sikre tegn til bedring i løpet av 3-5 døgn, startes med TNF-alfa hemmer (infliksimab) 10 mg/kg/døgn. En ny type biologiske medisiner, såkapte småmolekylære legemidler, brukes i økende grad ved denne tilstanden. De har svært rask innsettende virkning og tablettbehandling er mulig.

Kirurgi. Primær akutt kolektomi, fjerning av tykktarmen, er påkrevd hos pasienter med mistenkt perforasjon, toksisk megakolon, vanskelig kontrollerbar tarmblødning og der medikamentell behandling er kontraindisert (f.eks. ved kreftsykdom, sepsis eller annen alvorlig infeksjon). Pasienter som ikke har blitt bedre på medikamentell terapi, bør ­kolektomeres senest dag 7. Forsinket kirurgi medfører økt risiko for post­operative komplikasjoner.

Åpen eller laparoskopisk proktokolektomi er vanligste type operasjon ved akutt alvorlig kolitt. Inngrepet kan gjøres i 1, 2 eller 3 trinn, avhengig av ulcerøs kolitt alvorlighetsgrad, sykehustype og kirurgens kompetanse. Ved de fleste sykehus foretrekkes 3 trinns kolektomi ved akutt alvorlig kolitt:

1. Først fjernes det meste av tykktarmen (subtotal kolektomi) og nedre del av tynntarmen (ileum) legges ut gjennom huden (ileostomi) med rektum bevart.
2. Etter 6 måneder utføres bekken­reservoar-konstruksjon hvor det lages en ny endetarm.
3. Ved tredje og siste operasjon skjøtes tynntarmen og endetarmen sammen (ileorektal anastomose) og ileostomien lukkes. Dermed kan pasienten igjen tømme tarmen på vanlig måte, og vedkommende slipper å bruke pose (stomi). 

Pasientene får mulig­het til å velge mellom bekkenreservoar eller permanent ­ileostomi.

I noen tilfeller er imidlertid sykdomsbildet så alvorlig at man også må fjerne endetarmen i forbindelse med den akutte operasjonen.