Skrumplever og kronisk leversvikt

Hva er skrumplever?

Den medisinskfaglige betegnelsen på skrumplever er levercirrhose. Det er vanligvis sluttstadiet i en kronisk leversykdom.

Normalt utfører leveren en rekke oppgaver. Den hjelper kroppen din med fordøyelsen av fett og bryter ned kolesterol, den fjerner gifter som alkohol og medisiner, og den lagrer energi. Den hjelper også kroppen din med å lage såkalte koagulasjonsfaktorer, stoffer som danner blodpropper og tetter igjen hull i blodårer når disse blir skadet. Leveren deltar også i immunforsvaret. Når du har cirrhose, klarer ikke leveren å gjøre disse oppgavene så bra som den skal.

Skrumplever eller levercirrhose er ingen uvanlig tilstand. I 2011 var det 852 sykehusinnleggelser for alkoholisk cirrhose i Norge. Antall innlagte personer var klart lavere, siden mange innleggelser var reinnleggelser. Vi mangler norske forekomst tall, men i Danmark er det ca. 1000 nye tilfeller per år, og det totale antallet personer som har levercirrhose, er cirka 12.000. I Norge er det beregnet at 1-1,5 prosent vil utvikle levercirrhose i løpet av livet. Alkoholmisbruk antas å være skyld i 60-70 prosent av tilfellene med levercirrhose.

Animasjon av skrumplever

Årsaker

Mange sykdommer kan forårsake cirrhose. De vanligste årsakene er alkoholmisbruk og leverbetennelse med hepatitt C, noe sjeldnere hepatitt B. Fedme kan også forårsake cirrhose (ikke-alkoholisk fettleversykdom) og er en raskt økende årsak til cirrhose. Noen personer kan få cirrhose etter å ha vært utsatt for giftige kjemikalier over lengre tid, legemidler som har gitt leverskade eller fra å ha for mye jern (hemokromatose) eller kopper (Wilsons sykdom) i leveren.

Diagnostikk

I de fleste tilfeller foreligger en kjent kronisk leversykdom som over tid utvikler seg til skrumplever. Tidlig i sykdomsutviklingen er det få eller ingen symptomer. Eksakt når det foreligger skrumplever, er som regel vanskelig å si. Men siden leverfunksjonen da er svekket, kan det oppstå generelle symptomer og tegn. Matlysten kan bli dårlig. Du kan føle deg syk, slapp, svak og svimmel, ha magesmerter, være kvalm og kaster opp, og du går ned i vekt. Buken din hovner opp, du kan få stor mage på grunn av væske i bukhulen (ascites). Gulsott kan oppstå på et eller annet tidspunkt, og du opplever sterk hudkløe. Cirrhose kan også påvirke hjernen (leverencefalopati), noe som kan gjøre deg forvirret eller se ting som ikke er der (hallusinasjoner), og det oppstår søvnforstyrrelser. Tilstanden kan gli over i koma der du er bevisstløs.

Utredningen består i utgangspunktet i en nøye kroppsundersøkelse - ofte finner legen mange tegn på leversykdom. I tillegg kommer blodprøver, eventuelt ultralyd. I forbindelse med sykehusinnleggelse kan det i noen tilfeller være aktuelt å gjøre en lang rekke undersøkelser som ultralyd, CT, MR, elastografi, endoskopi og leverbiopsi. Den endelige diagnosen bekreftes vanligvis ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve (leverbiopsi) som er tatt ut av leveren din.

Komplikasjoner

En lang rekke alvorlige komplikasjoner kan oppstå når leverfunksjonen er redusert så mye at det har utviklet seg skrumplever. De vanligste er følgende:

Ascites - væske i bukhulen. Det er en unormal opphopning av væske i bukhulen rundt de indre organene. Vi regner at 85 prosent av dem med ascites har levercirrhose. Viktige behandlingsmessige tiltak er forsiktighet med saltinntaket, eventuelt brukes vanndrivende midler. I noen tilfeller blir det aktuelt å tappe ut væske fra buken.

Bakteriell betennelse i bukhulen. Væske i bukhulen disponerer for bakterieinfeksjon. Dette er en alvorlig og ofte livstruende komplikasjon. Den behandles med antibiotika.

Leverencefalopati. En reaksjon i hjernen på levercirrhose. Tilstanden starter ofte vagt og er karakterisert ved små og noen ganger episodiske endringer i hukommelse, personlighet, konsentrasjon og reaksjonstid. Tilstanden behandles blant annet med tarmtømning.

Høyt blodtrykk i leverkretsløpet og åreknuteblødning. Levercirrhosen medfører økt motstand for blodstrømmen gjennom leveren. Det innebærer at det blant annet kan danne seg utposninger på blodårene nederst i spiserøret (varicer). Disse blodårene kan sprekke, og slik blødning kan i noen tilfeller bli livstruende.

Hepatorenalt syndrom. Dette er en form for nyresvikt som oppstår som følge av leversvikt. Tilstanden kan enten ha et akutt og alvorlig forløp, eller den forløper mindre dramatisk.

Hepatocellulært karsinom. Pasienter med cirrhose har en markant økt risiko for å utvikle kreft i leveren. Blant personer med levercirrhose er det ca. 3 prosent per år som får denne komplikasjonen. Tidlig i forløpet er pasienten uten symptomer, og diagnosen stilles ofte sent.

Behandling

Levercirrhose oppfattes som en irreversibel tilstand, en tilstand som ikke kan bedres. Usikkerheten er at vi ikke vet nøyaktig når tilstanden blir irreversibel.

Noen leversykdommer responderer på behandling selv om det foreligger cirrhose. Derfor bør spesifikk behandling rettet mot underliggende årsak prøves. Pasienter med etablert levercirrhose på grunn av kronisk hepatitt C har økt overlevelse dersom de blir kvitt sin virusinfeksjon etter antiviral behandling. Overlevelsen for pasienter med levercirrhose bedres også klart i gruppen som slutter å drikke alkohol.

Pasienter med cirrhose bør unngå ethvert stoff som kan forårsake ytterligere leverskade. Dette inkluderer stoffer som alkohol, paracetamol, medikamenter med leverskadelige effekter og visse urter. Motsatt kan det se ut til at behandling med statin (kolesterolsenkende middel) kan ha en gunstig effekt.

Eventuell behandling avhenger av hva som har forårsaket sykdommen. Du vil kunne få behandling for ulike alvorlige problemer som væske i bukhulen (ascites), infeksjon, forvirring, koma eller blødning fra åreknuter i spiserøret.

Hvis sykdommen er forårsaket av hepatitt, kan du trenge medisin i kampen mot infeksjonen. Dersom du har hatt sykdommen lenge, kan du trenge levertransplantasjon.

Levertransplantasjon er en mulighet når standard medisinsk behandling svikter i kontrollen av komplikasjoner til cirrhose. Det er imidlertid et betydelig misforhold mellom antall personer som kunne hatt nytte av levertransplantasjon og antall donorer.

Prognose

Prognosen er svært variabel siden den påvirkes av en rekke faktorer som årsak, alvorlighetsgrad, tilstedeværelse av komplikasjoner og andre samtidige sykdommer. Dødeligheten blant pasienter med alkoholisk leversykdom er betydelig høyere enn blant pasienter med andre årsaker til cirrhose.