Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gastritt

Magesekk

Mage/tarm

NHI.no

Gastritt eller magekatarr er en betennelse i magesekkens slimhinne, som er bekreftet ved mikroskopi av en vevsprøve. Prøven tas under direkte undersøkelse av spiserøret og magesekken med gastroskopi. Ved denne undersøkelsesmetoden bruker legen et fleksibelt rør som er utstyrt med speiloptikk, lys og en kanal for små verktøy. Verktøyene kan brukes til små inngrep og taking av vevsprøver. 

Hva er gastritt ?

Både akutt og langvarig magekatarr forekommer i forbindelse med infeksjon av magesekken med bakterien 

 Bakterien forekommer hyppig. I Norge er omtrent hver tredje person infisert. Forekomsten av magekatarr i Norge er ikke kjent.

Personer som i betydelig grad er eksponert for stoffer eller medikamenter som påvirker mageslimhinnens beskyttelseslag, har forhøyet risiko for å utvikle gastritt. Eksempler er alkohol, etsende stoffer, medikamentgruppen 

, blodplatehemmende legemidler, blodfortynnende medisiner eller 

Forekomst

 er en av hovedårsakene til gastritt. Langvarig eksponering for stoffer som nevnt over eller kortvarig eksponering for større mengder av stoffene kan redusere mageslimhinnens beskyttelseslag i betydelig grad. Da forårsaker magesyren en betennelsesreaksjon i slimhinnen. 

Akutt alvorlig sykdom som kan medføre forstyrrelse av kroppens evne til å balansere dannelse av blodpropp (koagulasjonsforstyrrelser) eller opphold på intensivavdeling med kunstig åndedrett i mer enn 48 timer, er kjente årsaker til stressrelatert magekatarr.  

Den autoimmune formen for magekatarr påvirker kroppens evne til å ta opp vitamin B12 fra næringen. Autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at kroppens forsvarsmekanismer er rettet mot kroppen selv. Som følge kan det oppstå 

 og såkalt pernisiøs blodfattighet (anemi) over tid.

En annen årsak er såkalt gallerefluks, altså at gallevæske strømmer oppover i tarmen og kommer inn i magesekken, i stedet for å gå nedover i fordøyelseskanalen. 

Årsaker

Symptombildet varierer. Noen pasienter har ikke symptomer i det hele tatt, mens andre klager over forskjellig plager som kvalme, sure oppstøt, halsbrann, brystbrann, ubehag i mage, magesmerte og nedsatt matlyst. Ved mer alvorlige tilfeller kan pasienter ha symptomer som kraftig oppkast, sterk magesmerte og feber.  

Ved autoimmun gastritt og mangel på B12-vitamin kan pasienter ha symptomer fra nervesystemet: nedsatt følelse på deler av huden, endrete reflekser, endret væremåte eller hukommelsesvansker. Ved pernisiøs blodfattighet vil pasientene utvikle symptomer på 

 som slapphet, blekhet, kortpusthet, hurtig puls, svimmelhet, kalde hender og føtter.

Symptomer og tegn

Sykehistorien med risikofaktorer og mage-tarm symptomer som beskrevet over kan peke i retning av diagnosen. Men symptomene kan også foreligge uten at det påvises gastritt. Når det heller ikke påvises andre sykelige forandringer i fordøyelsessystemet, kan tilbakevendende mage-tarm besvær i øvre mage skyldes 

Den eneste måten å stille diagnosen gastritt på, er ved at en patolog (lege som undersøker forandringer i organer og vev) finner betennelsesforandringer i en eller flere vevsprøver fra magesekken ved undersøkelse i mikroskop. 

Vevsprøvene tas ved at pasienten undersøkes med 

. Med hjelp av undersøkelsen er det også mulig å utelukke sjeldnere, men alvorlige årsaker til magebesvær, som for eksempel kreft i magesekken eller magesår. 

Diagnostikk

Behandlingen er rettet mot den utløsende årsaken. Dersom magekatarr er utløst av NSAID, vil legen forsøke å finne et alternativt legemiddel, eller å gi magebeskyttende medisin i tillegg. Ved alkoholutløst magekatarr bør det tilstrebes betydelig reduksjon av alkoholforbruket, helst alkoholabstinens i en lengre periode. 

 anbefales i Norge kun ved påvist magesår, eller økt risiko for magesår eller kreft i magesekken. Forebyggende behandling hos pasienter med forhøyet risiko for gastritt består i å redusere risikofaktorer og eventuelt gi syredempende legemidler. 

Ved autoimmun gastritt med B12-vitamin mangel bør det gis tilskudd av B-12 vitamin. 

Behandling

Vanligvis har magekatarr en god prognose dersom risikofaktorene reduseres eller elimineres, og pasienten etterlever legens råd og eventuelle behandlingsanbefalinger. Komplikasjoner som kan oppstå, er magesår, autoimmun gastritt og en sjelden gang magekreft. Også autoimmun gastritt kan utvikles hos noen. Personer som har forhøyet risiko for komplikasjoner bør følges opp med et individuelt tilpasset kontrollopplegg.  

Forløp og prognose

--&gt; http://newbp.bmj.com/topics/en-gb/816

Ehrenpreis ED. Gastritis. BMJ Best Practice. Last reviewed July 2019. Last updated October 2018. (Siden besøkt 06.08.2019) 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31194177[uid]

Ness-Jensen E, Langhammer A, Hveem K, Lu Y. Helicobacter pylori in relation to asthma and allergy modified by abdominal obesity: The HUNT study in Norway. World Allergy Organ J 2019; 12(5): 100035. pmid: 31194177 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25167938[uid]

Eusebi LH, Zagari RM, Bazzoli F. Epidemiology of Helicobacter pylori infection. Helicobacter 2014; 19 Suppl 1: 1-5. pmid:25167938 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22378148[uid]

Hsu YC, Lin JT, Chen TT, et al. Long-term risk of recurrent peptic ulcer bleeding in patients with liver cirrhosis: a 10-year nationwide cohort study. Hepatology 2012; 56(2): 698-705. pmid: 22378148 

--&gt; http://dx.doi.org/10.3238/arztebl.2018.0222

Madisch A, Andresen V, Enck P, Labenz J, Frierling T, Schemann, M:. Diagnose und Therapie der funktionellen Dyspepsie. Dtsch Arztebl Int 2018; 115: 222-32. doi:DOI: 10.3238/arztebl.2018.0222 

--&gt; https://www.rki.de/DE/Content/Gesundheitsmonitoring/Gesundheitsberichterstattung/GBEDownloadsT/gastritis.pdf?__blob=publicationFile

Gastritis, Magen- und Zwölffingerdarmgeschwüre. Gesundheitsberichterstattung des Bundes, Robert Koch-Institut in Zuammenarbeit mit dem Statistischen Bundesamt. Heft 55. September 2013. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28631728[uid]

Moayyedi P, Lacy BE, Andrews CN, et al. ACG and CAG Clinical Guideline: Management of Dyspepsia. Am J Gastroenterol 2017; 112(7): 988-1013. pmid:28631728 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23306993[uid]

Hatlebakk JG, . Riktig bruk av protonpumpehemmere ved reflukssykdom. Tidsskr Nor Laegeforen 2013; 133(1): 43-6. pmid:23306993 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/mage-tarm-infeksjoner#dyspepsi-og-helicobacter-pylori-infeksjon

Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Dyspepsi og Helicobacter pylori-infeksjon. Sist faglig oppdatert 16. november 2021. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30725813

Woolf A, Rose R. Gastric Ulcer. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing LLC, 2019. 

--&gt; https://www.awmf.org/leitlinien/detail/ll/021-001.html

Deutsche Gesellschaft für Gastroenterologie, Verdauungs- und Stoffwechselkrankheiten. Helicobacter pylori und gastroduodenale Ulkuskrankheit. AWMF-Leitlinie Nr. 021-001. S2k, Stand 2016. 