Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Forstoppelse

Forstoppelse er en av de mest utbredte plager i befolkningen. Tilstanden arter seg som treg, hard og/eller sjelden avføring. Den rammer særlig kvinner, eldre, fysisk inaktive, de med fiberfattig kost.

grovt brød,fiber,sunn.jpg
Undertrykker vi tarmens naturlige tømmingsreflekser og venter med å gå på do, får vi ikke tarmen til å "spille på lag" med oss.

Sist oppdatert:

31. des. 2024

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse defineres som treg, hard eller sjelden avføring. Problemet er vanlig i alle aldre, og kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. Det antas at ca. 20 prosent av befolkningen har forstoppelse, og at 10 prosent benytter avføringsmidler.

Annonse

Ulike mennesker kan ha svært ulike avføringsvaner, og kun ca. 30 prosent av oss har helt regelmessig avføring med en daglig tømning til fast tid. Derfor kan det være normalt at det går flere dager mellom hver tømning. Det som er avgjørende, er om du selv opplever plager og ubehag på grunn av treg, hard eller sjelden avføring.

Hvordan fungerer tarmen?

TykktarmenTykktarmen

Tarmen er avhengig av regelmessige måltider og tømninger. Når det er avføring i endetarmen, utløses en refleks som automatisk gjør at endetarmåpningen åpnes, og lukkemuskulaturen i endetarmsåpningen relakseres. Ved normal tarmfunksjon er det derfor ikke nødvendig å trykke for å få ut avføring.

Dersom vi undertrykker tarmens naturlige tømmingsreflekser og venter med å gå på do, får vi ikke tarmen til å "spille på lag" med oss. Resultatet blir at refleksen over ikke fungerer som normalt.

Et fiberfattig kosthold gjør at små mengder slaggstoffer kommer over til tykktarmen. Tarmen stimuleres i liten grad til aktivitet, og avføringen forskyves ikke mot endetarmen.

Fysisk aktivitet stimulerer til bevegelse i tarmen. Stillesittende arbeid og lite mosjon øker derfor risikoen for forstoppelse, noe som særlig rammer eldre mennesker.

Enkelte avføringsmidler virker ved å stimulere tarmen til økt aktivitet og påskynder tømning av avføring. Personer som bruker slike midler over lengre tid, vil imidlertid kunne få problemer. Det skyldes at tarmen etter hvert "blir sliten" av det konstante maset om økt aktivitet, og den mister etter hvert evnen til å reagere normalt på signal om at vi må på do. Resultatet kan bli forstoppelse eller konstant diaré.

Årsak

Hos mange personer kan man ikke peke på klare årsaker til forstoppelse. De hyppigste forklaringene til forstoppelse er uregelmessige avføringsvaner, fiberfattig kosthold, lite fysisk aktivitet, høyt medisinbruk, misbruk av avføringsmiddel og tilstanden irritabel tarm. Høy alder er i seg selv ingen risikofaktor for forstoppelse, men eldre mennesker har mange av de disponerende tilstandene eller faktorene som fører til forstoppelse.

Ved nyoppstått forstoppelse er det viktig å utelukke sykdommer som lavt stoffskifte, smertefulle lidelser i endetarmsområdet, kreft i tykk- eller endetarmen, depresjon og bivirkninger av legemidler. De vanligste legemidlene som kan forårsake forstoppelse, er sterke smertestillende, hostemedisiner, kalsiumblokkere (hjerte-/blodtrykksmedisin), antiarytmika (hjertemedisin), vanndrivende, antikolinergika, epilepsimedisiner, jerntabletter, angstdempende og antirevmatika.

Behandling

De viktigste prinsippene i behandlingen av forstoppelse er regelmessige avføringsvaner, sikre et grovt og fiberrikt kosthold, rikelig drikke og regelmessig mosjon. Av og til er det nødvendig å bruke avføringsmiddel som øker mengden avføring.

Annonse

Behandlingen må individualiseres og tilpasses eventuelle underliggende årsaker.

Gode avføringsvaner

Sentralt i behandlingen av forstoppelse står innarbeidelse av faste avføringsvaner. Gå på toalettet når du føler trang til avføring, ikke hold igjen. Har du ingen rytme i tømningene, må dette øves inn. Gå da på toalettet (uansett) på et bestemt tidspunkt etter et måltid - for eksempel like etter frokost. Gjør du dette konsekvent dag etter dag, vil tarmen begynne å samarbeide, og den viktigste forutsetningen for problemfri avføring er oppfylt.

Grovt og fiberrikt kosthold

Fiberrik kostFiberrik kost

Et grovt og fiberrikt kosthold gjør at mer av føden når ned til tykktarmen som ufordøyelig mat. Dette er slaggstoffer som utgjør størstedelen av avføringen. Rikelig med slaggstoffer virker stimulerende på aktiviteten i tykktarmen. Det blir mer avføring med myk konsistens som lett tømmes ut. De viktigste fiberkildene er grove kornprodukt, frukt og grønnsaker. Behovet for fiber i kosten er individuelt. For mange er det ikke nok å spise grovt brød fordi antallet skiver de spiser per dag er for lavt. Noen trenger derfor et eget fibermåltid for å oppnå tilstrekkelige mengder. Frokosten er blitt det mest naturlige fibermåltidet. I dagligvarebutikker  finnes en rekke ulike frokostblandinger som inneholder mye fiber.

En studie viste at inntak av 6 svisker 2 ganger daglig, var minst like effektivt som inntak av spesiallagede fiberprodukter. Resultatet ble hyppigere og mykere avføring og færre forstoppelsesplager. Vær imidlertid oppmerksom på at svisker er kaloririke. 12 svisker inneholder ca. 260 kalorier, selv om glykemisk indeks er lav. To grønne kiwier har også vist like god effekt som fiberprodukter, men langtidsstudier mangler.

Rikelig drikke

En vanlig medvirkende faktor ved forstoppelse er for lite drikke. Et ekstra glass vann ved flere av dagens måltid kan være tilstrekkelig og virke gunstig på avføringens konsistens. Mye alkohol og kaffe gjør avføringen tørrere og hardere.

Fysisk aktivitet

Bruk kroppen din daglig. Gå, sykle, stå på ski, svøm minst 30 minutter daglig. Fysisk aktivitet stimulerer tarmen til å fungere.

Avføringsmiddel

Om du må bruke avføringsmiddel, anbefales såkalt volumøkende middel som makrogol eller laktulose. Det er midler som trekker til seg vann i tarmen og medfører økt mengde avføring. Makrogol synes trygt å bruke i opptil 6 måneder hos ellers friske voksne med kronisk forstoppelse. Det er viktig å kombinere makrogol med tilstrekkelig drikke. Selv om nær halvparten av pasientene har nytte av midlet, opplever ca. 1 av 7 mageplager som følge av den kroniske bruken av avføringsmiddel. Et alternativ til makrogol er laktulose.

Annonse

Klyster kan brukes ved akutt forstoppelse. Hos eldre hender det at avføringsklumper "tetter igjen" i endetarmen. Da må klumpene "plukkes ut" etterfulgt av klyster.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Forstoppelse hos voksne . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Aziz I, Whitehead WE, Palsson OS, et al. An approach to the diagnosis and management of Rome IV functional disorders of chronic constipation. Expert Rev Gastroenterol Hepatol. 2020;14(1):39-46. PubMed
  2. Diaz S, Bittar K, Hashmi MF, Mendez MD. Constipation. 2023 Nov 12. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan–. PMID: 30020663. PubMed
  3. Barberio B, Judge C, Savarino EV, Ford AC. Global prevalence of functional constipation according to the Rome criteria: a systematic review and meta-analysis. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2021 Aug;6(8):638-648. PMID: 34090581. PubMed
  4. Peppas G, Alexiou VG, Mourtzoukou E, et al. Epidemiology of constipation in Europe and Oceania: a systematic review. BMC Gastroenterol. 2008 Feb 12;8:5. PubMed
  5. Werth BL, Christopher SA. Potential risk factors for constipation in the community. World J Gastroenterol. 2021 Jun 7;27(21):2795-2817. PMID: 34135555 PubMed
  6. Serra J, Pohl D, Azpiroz F, Chiarioni G, Ducrotté P, Gourcerol G, Hungin APS, Layer P, Mendive JM, Pfeifer J, Rogler G, Scott SM, Simrén M, Whorwell P; Functional Constipation Guidelines Working Group. European society of neurogastroenterology and motility guidelines on functional constipation in adults. Neurogastroenterol Motil. 2020 Feb;32(2):e13762. PMID: 31756783 PubMed
  7. Tanner S, Chaudhry A, Goraya N, Badlani R, Jehangir A, Shahsavari D, Malik Z, Parkman HP. Prevalence and Clinical Characteristics of Dyssynergic Defecation and Slow Transit Constipation in Patients with Chronic Constipation. J Clin Med. 2021 May 9;10(9):2027. PMID: 34065116 PubMed
  8. Rao SS. Dyssynergic defecation and biofeedback therapy. Gastroenterol Clin North Am. 2008 Sep;37(3):569-86 PMID: 18793997 PubMed
  9. Ternent CA, Bastawrous AL, Morin NA, et al.; Standards Practice Task Force of the American Society of Colon and Rectal Surgeons. Practice parameters for the evaluation and management of constipation. Dis Colon Rectum 2007; 50: 2013-22. PubMed
  10. De Schryver AM, Keulemans YC, Peters HP, et al. Effects of regular physical activity on defecation pattern in middle-aged patients complaining of chronic constipation. Scand J Gastroenterol 2005; 40: 422-9. PubMed
  11. Liu Z, Yan S, Wu J, et al. Acupuncture for chronic severe functional constipation. Ann Intern Med 2016; 165: 761-9. pmid:27618593 PubMed
  12. Lever E, Cole J, Scott SM, et al. Systematic review: the effect of prunes on gastrointestinal function. Aliment Pharmacol Ther 2014; 40: 750-8. doi:10.1111/apt.12913 DOI
  13. Gearry R, Fukudo S, Barbara G, et al. Consumption of 2 green kiwifruits daily improves constipation and abdominal comfort — Results of an international multicenter randomized controlled trial. Am J Gastroenterol 2023; 118:1058. PMID: 36537785 PubMed
  14. Rao SSC, Brenner DM Efficacy and Safety of Over-the-Counter Therapies for Chronic Constipation: An Updated Systematic Review. Am J Gastroenterol. 2021. PMID: 33767108 PubMed
  15. Gordon M, MacDonald JK, Parker CE, Akobeng AK, Thomas AG. Osmotic and stimulant laxatives for the management of childhood constipation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD009118. DOI: 10.1002/14651858.CD009118.pub3. DOI
  16. Ramkumar D , et al. Efficacy and safety of traditional medical therapies for chronic constipation: systematic review. Am J Gastroenterol 2005; 100: 936-71. PubMed
  17. Katelaris P, Naganathan V, Liu K, et al. Comparison of the effectiveness of polyethylene glycol with and without electrolytes in constipation: a systematic review and network meta-analysis. BMC Gastroenterol. 2016 Mar 31;16:42. pmid:27029340 PubMed
  18. Lee-Robichaud H, Thomas K, Morgan J, Nelson RL. Lactulose versus Polyethylene Glycol for Chronic Constipation. Cochrane Database Syst Rev 2010; (7): CD007570. doi:10.1002/14651858.CD007570.pub2 PMID: 20614462 PubMed
  19. DiPalma JA, Cleveland MV, McGowan J, Herrera JL. A randomized, multicenter placebo-controlled trial of polyethylene glycol laxative for chronic treatment of chronic constipation. Am J Gastroenterol 2007; 102: 1436-41. PubMed
  20. Schoenfeld P, Lacy BE, Chey WD, et al. Low-Dose Linaclotide (72 mug) for Chronic Idiopathic Constipation: A 12-Week, Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. Am J Gastroenterol. 2017. PMID: 29091082 PubMed
  21. Müller-Lissner S, Rykx A, Kerstens R, Vandeplassche L. A double-blind, placebo-controlled study of prucalopride in elderly patients with chronic constipation. Neurogastroenterol Motil. 2010 Sep;22(9):991-8, e255. PMID: 20529205. PubMed
  22. Mounsey A, Raleigh M, Wilson A. Management of Constipation in Older Adults. Am Fam Physician. 2015 Sep 15;92(6):500-4. PMID: 26371734. PubMed
  23. Jamshed N, Lee Z-E. Diagnostic approach to chronic constipation in adults. Am Fam Physician 2011; 84: 299-306. American Family Physician
  24. Suares NC, Ford AC. Prevalence of, and risk factors for, chronic idiopathic constipation in the community: systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol. 2011 Sep;106(9):1582-91. PubMed
  25. Rao S, Sharma A. Constipation. BMJ Best Practice, last reviewed 22 Nov 2021. bestpractice.bmj.com
  26. Bharucha AE, Wald A. Chronic Constipation. Mayo Clin Proc. 2019;94(11):2340-2357. PubMed
  27. Abbott R, Ayres I, Hui E, Hui K-K. Effect of perineal self-acupressure on constipation: A randomized controlled trial. J Gen Intern Med 2015; 30:434. DOI: 10.1007/s11606-014-3084-6 DOI
  28. Paré P, Fedorak RN. Systematic review of stimulant and nonstimulant laxatives for the treatment of functional constipation. Can J Gastroenterol Hepatol 2014; 28: 549-57. pmid:25390617 PubMed
  29. FDFA News release. FDAapproves Trulance for Chronic idiopathic constipation. FDA Jan. 2017. www.fda.gov
  30. Chang L, Chey WD, Imdad A, Almario CV, Bharucha AE, Diem S, Greer KB, Hanson B, Harris LA, Ko C, Murad MH, Patel A, Shah ED, Lembo AJ, Sultan S. American Gastroenterological Association-American College of Gastroenterology Clinical Practice Guideline: Pharmacological Management of Chronic Idiopathic Constipation. Gastroenterology. 2023 Jun;164(7):1086-1106. PMID: 37211380 PubMed
  31. Heidelbaugh J, Martinez de Andino N, Pineles D, Poppers DM. Diagnosing Constipation Spectrum Disorders in a Primary Care Setting. J Clin Med. 2021 Mar 5;10(5):1092. PMID: 33807888 PubMed
Annonse
Annonse