Bakterieovervekst i tynntarm, blind loop syndrome

Hva er bakterieovervekst i tynntarmen?

Tilstanden betegnes også "blind loop syndrome". Det er en tilstand med overvekst av bakterier og/eller tilstedeværelse av andre typer bakterier (tykktarmsbakterier) enn det som er normalt i øvre del av magetarmkanalen. Tilstanden kan foreligge uten symptomer, men den kan også gi plager i form av oppblåsthet, ubehag i magen, vandig diaré, nedsatt opptak av næring (malabsorpsjon) og vekttap.

Det er en forholdsvis sjelden tilstand, men den forekommer både hos barn og voksne.

Årsak

Magetarmkanalen rommer mer enn 10 ganger så mange mikroorganismer som det er celler i kroppen. Normalt finnes det minst 500 ulike bakteriearter i fordøyelseskanalen. Totalt er det beregnet å være cirka tre trillioner mikrober i menneskets tarmsystem. Sammensetningen av bakterier er bare i beskjeden grad påvirket av kostfaktorer. Typer mikroorganismer og mengden av dem varierer i de ulike deler av fordøyelseskanalen. Mengden øker nedover i tynntarmen og mest er det i tykktarmen.

Vanligvis vil man ikke finne mye bakterier i tynntarmen, men flere forhold kan forårsake en uvanlig stor bakterievekst. Særlig mennesker som har fått fjernet deler av magesekken (Bilroth 1 og 2) eller tykktarmen, og/eller som har gjennomgått slankeoperasjon, er i risiko for å få denne tilstanden. Lav produksjon av syre i magesekken kan også medføre at flere bakterier overlever og kommer til tynntarmen. Tilstanden ses også oftere hos personer som tidligere er tarmopererte, og hos mennesker med trange partier i tarmen. Det siste gjelder blant annet personer med Crohns sykdom eller divertikkelsykdom.

Overvekst av bakterier fører til betennelse i tarmen og utløser symptomer. Forstyrret opptak av næringsstoffer i tarmen skyldes enten sviktende nedbrytning av næringsstoffer i tarmhulen, eller nedsatt opptak gjennom tarmveggen. Redusert opptak av fett skyldes bakteriell nedbrytning av gallesalter, og den irriterende effekten som frie gallesyrer har på tarmslimhinnen. Redusert opptak av karbohydrater skyldes tarmbakterienes nedbrytning og økte forbruk av sukker. Redusert opptak av proteiner skyldes nedsatt opptak av aminosyrer gjennom slimhinnen. Også opptaket av vitamin B12 og vitamin A vil kunne være redusert.

Symptomer

Symptomer og tegn avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og den underliggende årsaken. Pasienter kan være uten symptomer eller de har ett eller flere uspesifikke symptomer som vandig diaré, mye romling i magen, oppblåsthet, økt trang til å prompe, magesmerter eller ubehag. På lengre sikt kan det oppstå tegn på mangelsykdommer og vekttap.

Diagnosen

Diagnosen er vanskelig å stille fordi symptomer, tegn og funn er ukarakteristiske. Tilleggsundersøkelser gir heller ikke helt pålitelige svar. Ofte vil allmennlegen sende deg videre til en spesialist dersom du har plager som gir mistanke om diagnosen.

Hvilke undersøkelser som bør gjøres, avhenger av behovet for å utelukke andre sykdommer som årsak til plagene. Lav blodprosent som følge av nedsatt opptak av vitamin B12, kan være et tegn på sykdommen. Både røntgen og endoskopi vil være aktuelle undersøkelser. I tillegg vil du kanskje bli testet med ulike prøver for å avdekke om det foreligger nedsatt opptak av næring, eller det legene kaller malabsorpsjon - for eksempel i form av en pusteprøve.

I noen tilfeller vil legen gi deg en antibiotikakur som en kombinert diagnostisk og terapeutisk test. Dersom du blir bedre under og etter kuren, tas det som uttrykk for at det foreligger bakterieovervekst i tarmen, og enkelte spesialister mener da at det er unødvendig å gjøre ytterligere utredning. Ulempen med denne metoden er at du må ta en intensiv antibiotikakur, og kanskje gjentatte kurer - noe som disponerer for bivirkninger som kan gjøre mageplagene verre.

Behandling

De viktigste behandlingstiltakene er behandling av underliggende sykdom, kostreguleringer, antibiotikakurer, behandling av betennelse i tarmen.

Behandling av underliggende sykdom innebærer ulike tiltak. Dersom tilstanden er en bivirkning til medikamentell behandling, for eksempel en medisin som nedsetter transporthastigheten av føden gjennom fordøyelseskanalen, så kan det være aktuelt å endre medisineringen eller å gi en medisin som påskynder bevegeligheten i tarmen. Også ved andre tilstander som forsinker transporten av føde gjennom tarmene, kan det være aktuelt å gi et middel som stimulerer tarmen til økt aktivitet. Dersom årsaken er en tidligere operasjon, kan det være vanskelig å reoperere - men det er en mulighet.

Kostreguleringer er et annet hovedtiltak. Noen sentre med ekspertise når det gjelder denne sykdommen, anbefaler en kost med lite karbohydrater, høyt fettinnhold og lave fibermengder. Siden karbohydrater er hovednæringskilden til bakterier, er tanken bak en slik kostregulering å minske tilførselen av karbohydrater til bakteriene.

Antibiotika. De fleste med bakteriell overvekst i tarmen trenger behandling med antibiotika. Målet med denne behandlingen er å redusere bakteriefloraen for å oppnå symptombedring. Effektiv behandling krever samtidig bruk av flere typer antibiotika slik at man tar knekken på ulike typer bakterier. Antibiotikabehandlingen har ikke som mål å sterilisere fordøyelseskanalen, siden tarmbakterier er viktige for å opprettholde normal tarmfunksjon, normal immunfunksjon og normal fordøyelse av næringsstoffer. Behandlingens varighet styres av symptomene. Oppnås ingen effekt innen 10-12 dager, skiftes medikament. Selv om effekten objektivt bedømt ut fra tarmfloraen er raskt forbigående, kan den subjektive bedring vedvare i måneder. Tilbakefall er dog hyppige om årsaken ikke korrigeres. Noen pasienter trenger opptil 4 ukers behandling, og i sjeldne tilfeller er det nødvendig med vedvarende roterende antibiotikabehandling.

Betennelsesdempende midler. Ved alvorlige tilfeller av bakteriell overvekst kan det foreligge betennelser i tykktarmen og nedre del av tynntarmen som minner om Crohns sykdom. Betennelsesdempende kan da være aktuelle å bruke.

Prognose

Ved behandling vil vanligvis plagene gå raskt over. Det er likevel en viss fare - opptil 40 prosent - for at plagene kommer tilbake etter en tid, dette gjelder spesielt de som har en eller annen sykdom i tarmen som underliggende grunn. Da vil det være aktuelt å prøve nye antibiotikakurer. I noen tilfeller vil en operasjon kunne rette opp mye av dette. Om plagene er så store at kirurgi kan være aktuelt, må du og legen din vurdere sammen.

Ubehandlet er det en fare for at sykdommen kan føre til feilernæring og underernæring.