Melkeallergi

Hva er melkeallergi?

Melkeallergi er en allergisk sykdom der kroppens immunsystem danner antistoffer mot proteiner i melken (kasein og myse) og produkter som inneholder melk. Kumelk er den vanlige årsaken, men melk fra sau, geit og andre pattedyr kan også forårsake en reaksjon.

Den allergiske reaksjonen kommer minutter til timer etter inntak av melk. Symptomer og tegn på melkeallergi spenner fra milde til alvorlige og kan inkludere hvesing, brekninger, elveblest og fordøyelsesproblemer. I noen få tilfeller kan melkeallergi forårsake allergisk sjokk (anafylaksi) - som er en alvorlig og livstruende tilstand.

Kumelk er den matvaren små barn reagerer hyppigst på, omtrent 2,5 prosent utvikler allergi mot kumelkproteiner. Heldigvis vil barn med kumelkallergi ofte blir tolerante før de fyller 4 år, og de aller fleste vokser av seg allergien før skolestart.

Melkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse, som skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmen og som medfører at melken ikke brytes ned slik den skal i tarmen. Personer med melkeallergi vil også reagere på laktosefri melk.

Årsak

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner (allergener) som kan gi reaksjoner hos personer som er allergiske mot melk. Noen er allergiske kun mot et protein, men de fleste har allergi overfor flere. Melkeproteiner finnes i melk og i andre dagligvarer som ost, smør og sjokolade. Ved allergi reagerer kroppens immunsystem feilaktig mot ufarlige melkeproteiner, og vi får en immunologisk (allergisk) reaksjon.

Man kan ikke bli allergisk overfor morsmelk. Men mødre som drikker kumelk selv, vil kunne utløse plager hos barnet fordi kumelkproteiner kan overføres via morsmelken.

Symptomer

Symptomer og tegn kan variere og oppstå fra minutter til én time etter matinntak. I noen tilfeller kan reaksjoner også oppstå mye senere. Det skilles mellom akutt og senreagerende melkeallergi.

De akutte symptomene er:

• Magesmerter
• Hvesing
• Oppkast
• Utslett og kløe. Forverring av eksem, elveblest, rødme og andre hudreaksjoner kan forekomme
• Alvorlig, allergisk sjokk kan utløses av melk. Dette er en medisinsk nødsituasjon.

Senere symptomer:

• Løs avføring
• Diaré, eventuelt blodig diaré
• Magesmerter, kvalme og oppblåsthet
• Dårlig vekstøkning hos små barn
• Hoste eller hvesing
• Rennende nese
• Utslett og kløe

Diagnosen

Det kan være vanskelig å skille mellom melkeallergi (melkeproteinallergi) og laktoseintoleranse fordi noen av symptomene er ganske like. Men generelt sett er barna med kumelkallergi dårligere og har symptomer fra flere deler av kroppen enn barn med laktoseintoleranse. Diagnosen melkeallergi stilles ofte sent fordi plagene ikke alltid knyttes til inntak av kumelk., og andre sykdommer kan gi lignende symptomer. Siden melk drikkes daglig, er det også generelt vanskelig å identifisere melk som årsak til plager. På den andre siden er også melk den matvaren som hyppigst feilaktig blir mistenkt for å gi uønskede reaksjoner.

Legen kan stille detaljerte og relevante spørsmål om symptomer og tegn, gjøre en fysisk undersøkelse. Det kan også tas blodprøver eller foretas en prikktest på huden for å utrede allergi. Sjeldnere bekreftes diagnosen ved hjelp av en provokasjonstest, vanligvis i spesialisthelsetjenesten. Da får pasienten en kontrollert mengde melkeproteiner, og man ser om pasienten utvikler reaksjoner.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for melkeallergi, men de fleste barna vokser av seg allergien i småbarnsalderen. For å unngå alvorlige allergiske reaksjoner må man leve på en melkefri diett. Veiledning fra ernæringsfysiolog kan være nødvendig, men er ofte lite tilgjengelig. Likevel er det en risiko for at barn på melkefri kost er utsatte for mangelfull ernæring. Dette kan medføre dårligere vekst enn barn uten melkeallergi. Det kan blant annet skyldes et lavere inntak av kalsium, riboflavin og protein. Melkeerstatning bør gis til småbarn, og kalsiumtabletter kan være et supplement dersom melkeerstatning ikke er nok.  Allergimedisiner, som antihistaminer, kan redusere symptomene. I samråd med lege, kan reintroduksjon av kumelk gjøres etter en tid for å undersøke om barnet har vokst av seg allergien.

Til barn med kumelkproteinallergi anbefaler Helsedirektoratet morsmelk og/eller et fullverdig hydrolysert erstatningsprodukt som drikkemelk til barnet er tre år. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Nutramigen 1+2, Althéra og Pepticate. Slik kumelkerstatning fås på blå resept til barn under ti år og kjøpes på apotek.

Barn som reagerer på hydrolysert erstatningsprodukt anbefales å bruke melkeerstatning med frie aminosyrer. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Alfamino, Neocate og Nutramigen Puramino.

Soyabaserte morsmelkerstatninger anbefales ikke som alternativ til barn med melkeallergi fordi man også kan utvikle allergi mot soya. Melk fra andre dyr som bøffel, sau eller geit anbefales heller ikke grunnet kryssreaksjon mot kumelkprotein.

For større barn og voksne er kalsiumberiket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk velegnede løsninger. Det finnes også berikede melkefrie grøter, f.eks. Semper Mjölkfri gröt, EnaGo grøt og Nestle Sinlac.

Prognose

Det er god prognose for de aller fleste. Utviklingen av toleranse går ofte spesielt raskt ved reaksjoner på melk. I småbarnsalderen bør man revurdere om barnet har melkeallergi hvert halvår til hvert år. Så mange som 85-90 prosent vokser av seg allergien før skolealder. Men barn med melkeallergi kan lettere utvikle allergi mot andre matvarer som egg, soya og nøtter. De har økt risiko for å utvikle allergi mot støv, dyr, og pollen.