Kumelkallergi, kostråd barn

Definisjoner

• Matintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer.
• Matallergi er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler.

Hvis du eller barnet ditt har allergi eller intoleranse mot kumelkprotein (forskjellig fra laktoseintoleranse), anbefales det å starte med en kost som er helt fri for kumelk i alle former. Hos småbarn er det nødvendig med et erstatningsprodukt som inneholder riktig sammensatte næringsstoffer. Ettersom barna blir eldre, er det vanlig at de vokser av seg kumelkallergien. Melkeprodukter kan derfor etter hvert prøves ut i samråd med lege og klinisk ernæringsfysiolog.

Cirka 2-3 prosent av barn får allergi mot kumelkprotein, men de fleste vokser det helt eller delvis av seg innen treårs alder.

Drikke

Det anbefales at spedbarn fullammes de første 4-6 levemånedene, og at de ammes i tillegg til annen mat til barnet er minst ett år. Spedbarn kan reagere på kumelkprotein som går over i morsmelken. Dersom mor går over til kumelkproteinfri kost, kan de fleste ammes videre. 

Det anbefales at barn under tre år med kumelkallergi som ikke ammes, bruker en melkeerstatning. Spesialist i sykdommens fagfelt kan søke Helfo om å få dekket melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. De enkelte melkeerstatningene varierer både i smak og sammensetning. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken melkeerstatning som passer best.

I samråd med lege kan man teste ut melkeprodukt hver 6.-12. måned for å se om barnet har vokst av seg tilstanden.

Melkeerstatninger som kan brukes ved kumelkallergi, er:

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Mange sammensatte produkter/ retter inneholder melkeprotein. Matvaren inneholder kumelkprotein hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge):

Creme fraiche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver.

• "Strøkavring" kan innholde melk
• "Raffinert fett" "animalsk fett/olje" kan være laget av smør

Spise borte

Det kan være en utfordring å spise borte, fordi melk inngår i svært mange produkter og matretter. Unngå sammensatte produkter/retter, og velg heller rene råvarer. Både i storhusholdning og i private hjem er det vanlig å bruke margarin (som inneholder melk) til steking. Dersom det ikke er mulig å få maten stekt i olje, er det best å velge kokt eller grillet mat. En vanlig fallgruve er at kaker som hevdes å være melkefrie, likevel inneholder margarin eller smør. For svært sensitive allergikere er det nødvendig å vurdere faren for forurensing fra annen melkeholdig mat; blir det brukt samme kjøkkenredskaper/ skjærefjøl som til melkeholdige produkter?

Ernæringsmessige konsekvenser

Barn som ikke drikker melkeerstatning, får et lavere inntak av energi, protein, fett, riboflavin (vitamin B2) og kalsium. Det anbefales å bruke melkefri margarin på brødet og å bruke noe melkefri margarin, vegetabilsk olje eller flytende margarin i grøt, til baking og i middagsmat. Dette for å dekke barnets energi- og fettbehov. For øvrig anbefales tran (5 ml) daglig. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan vurdere behovet for kalsium- og B-vitamintilskudd. For barn som ammes eller drikker melkeerstatning, er det ikke alltid nødvendig med ekstra kalsium eller vitamintilskudd.

Enkelte grønnsaker, nøtter, tørket frukt og enkelte frø/kornslag er rike på kalsium, men det er vanskelig å få barna til å spise store nok mengder til at det dekker kalsiumbehovet. For voksne med allergi eller intoleranse mot kumelkprotein, er det først og fremst kalsium det kan bli for lite av. Voksne kan lettere enn barn øke kalsium-mengden ved at de generelt spiser mer mat. Likevel kan kalsiumtilskudd være nødvendig.

Kost uten kumelkprotein

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.