Melkeallergi

Hva er melkeallergi?

Melkeallergi er en allergisk sykdom der kroppens immunsystem danner antistoffer mot proteiner i melken (kasein og myse) og produkter som inneholder melk. Kumelk er den vanlige årsaken, men melk fra sau, geit og andre pattedyr kan også forårsake en reaksjon.

Den allergiske reaksjonen kommer minutter til timer etter inntak av melk. Symptomer og tegn på melkeallergi spenner fra milde til alvorlige og kan inkludere hvesing, brekninger, elveblest og fordøyelsesproblemer. I noen få tilfeller kan melkeallergi forårsake allergisk sjokk (anafylaksi) - som er en alvorlig og livstruende tilstand.

Kumelk er den matvaren små barn reagerer hyppigst på, omtrent 2,5 prosent utvikler allergi mot kumelkproteiner. Den gode nyheten er at småbarn med kumelkallergi ofte blir tolerante før de fyller 4 år, og de aller fleste vokser av seg allergien før skolestart.

Melkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse, som skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmen og som medfører at melken ikke brytes ned slik den skal i tarmen.

Årsak

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner (allergener) som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot en av dem, men de fleste har allergi overfor flere. Melkeproteiner finnes i melk og i andre dagligvarer som ost, smør og sjokolade. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer, allergenene. Når melk inntas, reagerer en allergikers overømfintlige immunsystem feilaktig på melkeproteinene og danner antistoffer som skal nøytralisere disse allergenene. Vi har da en immunologisk (allergisk) reaksjon.

Man kan ikke bli allergisk overfor morsmelk. Men hvis moren selv bruker kumelk i sitt kosthold, kan kumelkproteiner overføres til barnet via morsmelken og sensibilisere og i noen tilfeller gi plager hos barnet.

Symptomer

Symptomer og tegn kan variere fra person til person og kan oppstå fra minutter til én time etter matinntak. I noen tilfeller kan reaksjoner også oppstå mye senere. Det skilles mellom akutt og senreagerende melkeallergi.

De akutte symptomene er:

• Magesmerter
• Hvesing
• Oppkast
• Utslett og kløe. Forverring av eksem, elveblest, rødme og andre hudreaksjoner kan forekomme
• Alvorlig, allergisk sjokk kan utløses av melk

Senreagerende symptomer:

• Løs avføring
• Diaré, eventuelt blodig diaré
• Magesmerter, kvalme og oppblåsthet
• Dårlig vekstøkning hos små barn
• Hoste eller hvesing
• Rennende nese
• Utslett og kløe

Diagnosen

Det kan være vanskelig å skille mellom melkeallergi (melkeproteinallergi) og laktoseintoleranse fordi noen av symptomene er ganske like. Men generelt sett er barna med kumelkallergi dårligere og har symptomer fra flere deler av kroppen enn barn med laktoseintoleranse. Diagnosen melkeallergi stilles sjeldent fordi symptomene er vanskelige å knytte mot inntak av kumelk. Det er mange tilstander med lignende symptomer. Siden melk drikkes daglig, er det også generelt vanskelig å identifisere melk som årsak til plager. På den andre siden er også melk den matvaren som hyppigst feilaktig blir mistenkt for å gi uønskede reaksjoner.

Legen kan stille detaljerte og relevante spørsmål om symptomer og tegn, gjøre en fysisk undersøkelse og foreta en prikktest på huden for å se om det dannes utslett. En allergiprøve og en blodprøve kan også bidra til å bekrefte diagnosen. Ideelt sett bekreftes diagnosen ved hjelp av en provokasjonstest. Dette er en test hvor barnet inntar en kontrollert mengde melkeproteiner, og at man deretter avventer reaksjonen hos barnet. Ofte unnlater man å gjøre provokasjonstest.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for melkeallergi, men de fleste barna vokser av seg allergien i småbarnsalderen. For å unngå alvorlige allergiske reaksjoner må man leve på en melkefri diett. Veiledning fra ernæringsfysiolog er ofte nødvendig, fordi erfaring viser at barn på melkefri kost er spesielt utsatt for mangelfull ernæring. Barn med melkeallergi kan ha dårligere vekst enn barn uten, og det kan skyldes et lavere inntak av kalsium, riboflavin og protein. Melkeerstatning bør gis til småbarn, og kalsiumtabletter kan være et supplement dersom melkeerstatning ikke er nok. Soyabaserte morsmelkerstatninger anbefales ikke som alternativ til barn med melkeallergi fordi man også kan utvikle allergi mot soya. Allergimedisiner, som antihistaminer, kan redusere symptomene. I samråd med lege, kan reintroduksjon av kumelk gjøres etter en tid for å undersøke om barnet har vokst av seg allergien.

Til barn med kumelkproteinallergi anbefaler Helsedirektoratet morsmelk og/eller et fullverdig hydrolysert erstatningsprodukt som drikkemelk til barnet er tre år. Eksempler på slike erstatningsprodukter er Nutramigen, Althéra og Pepticate. Slik kumelkerstatning fås på blå resept til barn under ti år og kjøpes på apotek.

For større barn og voksne er kalsiumberiket soya-, ris-, mandel-, eller havredrikk velegnede løsninger.

Prognose

Det er god prognose for de aller fleste. Utviklingen av toleranse går ofte spesielt raskt ved reaksjoner på melk. I småbarnsalderen bør man revurdere om barnet har melkeallergi hvert halvår til hvert år. Så mange som 85-90 prosent vokser av seg allergien før skolealder. Men barn med melkeallergi kan lettere utvikle allergi mot andre matvarer som egg, soya og nøtter. De har økt risiko for å utvikle allergi mot støv, dyr, og pollen.