Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Tarmpassasjen, akutt stans: Risiko

Når tarmen blokkeres, vil verken luft eller føde kunne passere nedover i tarmen. Det hoper seg opp ovenfor det innsnevrede stedet og medfører at den syke blir sterkt oppblåst, kvalm og uvell og får kolikkpregede magesmerter.

Annonse

Hovedbekymringen ved tarmobstruksjon er dets effekt på kroppens væske- og saltbalanse, og den mekaniske effekten som det økte trykket i tarmen har på blodsirkulasjonen i tarmen. Det oppstår også et sterkt væsketap når tarmen hovner opp, opptaket av væske gjennom tarmveggen stanser og den syke kaster opp mye væske. I tillegg skjer det en overvekst av bakterier i tarmen, noe som kan føre til at bakterier trenger gjennom tarmveggen og kommer ut i bukhulen eller over i blodet. Bakterier i bukhulen forårsaker en alvorlig bukhinnebetennelse (peritonitt), og bakterier i blodet kan føre til alvorlig blodforgiftning (sepsis).

En annen mulig komplikasjon er at trykket inne i tarmen øker og kan på et tidspunkt bli høyere enn venetrykket, noe som fører til at blodet i tarmveggen som skal flyte tilbake til hjertet, blir værende i tarmveggen. Dermed øker trykket i tarmveggen ytterligere, og trykket vil til slutt bli høyere enn trykket i arteriene - de blodårene som fører friskt blod til tarmen - og også disse blodårene klemmes av. Dermed oppstår oksygenmangel i tarmen (tarmiskemi) og hvis ikke dette korrigeres raskt, vil vevet dø og det kan gå hull på tarmen og det oppstår en livstruende tilstand.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ileus, akutt tarmobstruksjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Jackson P, Vigiola Cruz M. Intestinal Obstruction: Evaluation and Management. Am Fam Physician. 2018;98(6):362-367. PubMed
  2. Gore RM, Silvers RI, Thakrar KH, et al. Bowel Obstruction. Radiol Clin North Am 2015;53: 1225-40. PubMed
  3. Kozol R. Mechanical bowel obstruction: a tale of 2 eras. Arch Surg 2012; 147:180. PubMed
  4. Gastrokirurgisk metodebok. Ileus. Oslo Universitetssykehus. Siden besøkt 28.02.2020. ehandboken.ous-hf.no
  5. Maung AA, Johnson DC, Piper GL, et al. Evaluation and management of small-bowel obstruction: An Eastern Association for the Surgery of Trauma practice management guideline. J Trauma Acute Care Surg 2012; 73: S362-S369.
  6. Catena F, Di Saverio S, Kelly MD, et al. Bologna Guidelines for Diagnosis and Management of Adhesive Small Bowel Obstruction (ASBO): 2010 Evidence-Based Guidelines of the World Society of Emergency Surgery. World J Emerg Surg 2011; 6: 1-24. PubMed
  7. Zielinski MD, Eiken PW, Bannon MP, et al. Small bowel obstruction-who needs an operation? A multivariate prediction model. World J Surg 2010; 34: 910-9. PubMed
  8. Syrmis W, Richard R, Jenkins-Marsh S, Chia SC, Good P. Oral water soluble contrast for malignant bowel obstruction. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 3. The Cochrane Library
  9. Kendrick ML. Partial small bowel obstruction: clinical issues and recent technical advances. Abdom Imaging 2009; 34:329. PubMed
  10. Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Antibiotikaprofylakse ved gastrointestinal kirurgi. Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018 . www.helsedirektoratet.no
  11. Hajibandeh S, Hajibandeh S, Panda N, et al. Operative versus non-operative management of adhesive small bowel obstruction: A systematic review and meta-analysis. Int J Surg. 2017;45:58-66. PubMed
Annonse
Annonse