Hvorfor gjøres sigmoideoskopi?

Undersøkelsen brukes til å inspisere eller eventuelt å ta prøver fra nedre del av tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum) eller til terapeutiske prosedyrer. Ca. 80 prosent av alle sigmoideoskopier utføres ved mistanke om kreft i tykktarm eller endetarm. Undersøkelsen gjøres også ved mistanke om eller kontroll av betennelsestilstander i tykktarm og endetarm. Ved behov for mindre inngrep i nedre del av tarmen, kan dette utføres gjennom sigmoideoskopet som såkalt terapeutisk prosedyre. Sigmoideoskopi er mer pasientvennlig enn rektoskopi og innebærer at en større del av tarmen kan inspiseres ved hjelp av synet.

Rektoskopi omfatter vanligvis de nederste 18 cm av tarmen og kan avdekke ca. 1/3 av alle krefttilfeller i tykktarm og endetarm. Sigmoideoskopi synliggjør i gjennomsnitt 50 cm av tarmen og kan avdekke ca. 2/3 av alle krefttilfeller i tykktarm og endetarm. Ved terapeutiske prosedyrer kan tarmen holdes luftfylt og utspilt under prosessen, noe som gjør inngrepet lettere og sikrere enn ved rektoskopi. Sigmoideoskopi medfører langt færre komplikasjoner enn koloskopi.

Sigmoideoskopi gjøres ikke hvis man tror det foreligger bukhinnebetennelse, at det har gått hull på tarmen eller det foreligger akutt betennelse i utposninger i tarmveggen (akutt divertikulitt). Man er også forsiktig med å gjøre undersøkelsen hos svært syke pasienter og ved mistanke om alvorlig sirkulasjonsforstyrrelse eller betennelse i tarmen. Dersom undersøkelsen likevel utføres i slike tilfeller, skal den utføres av en rutinert endoskopør.