Lymfogranuloma venereum (LGV)

Hva er lymfogranuloma venereum?

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom. Vanligvis forkortes navnet lymfogranuloma venereum til LGV.

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og tilstanden endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant menn som har sex med menn (MSM). I Europa og enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia regnes tilstanden som endemisk blant MSM. Sykdommen er sjeldnere i Norge - i 2022 og 2023 ble det registrert henholdsvis 36 og 43 tilfeller. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært smitte blant MSM.

Årsak

Tilstanden smitter ved seksuell kontakt, inkludert fisting, deling av sexleketøy og i sjeldne tilfeller også ved oralsex.

Chlamydia trachomatis. Foto: CDC/ Dr. E. Arum; Dr. N. Jacobs

Infeksjonen skyldes som nevnt bakterien Chlamydia trachomatis, serotype L1, L2 eller L3. Bakteriene fører til lokal sårdannelse, betennelse i endetarm, og hevelse i lymfekjertler. Den mer vanlige klamydia-infeksjonen som forekommer i underlivet til både kvinner og menn, er forårsaket av serotyper D-K.

Symptomer

Det tar vanligvis mellom 1-4 uker fra smitte til infeksjonen bryter ut (inkubasjonstiden). Det danner seg først et smertefritt sår eller blemme ved eller i endetarmen, i noen tilfeller på kjønnsorganet.  Sårene tilheles normalt etter cirka en uke og vil ofte ikke oppdages av pasienten. Denne fasen kalles gjerne primært stadium.  Etter 2-6 uker oppstår et sekundært stadium der den vanligste presentasjonsformen er betennelse i endetarmen. Dette kan gi symptomer som smerte, kløe og blodig utflod fra endetarmen. Forstoppelse eller diaré er også kjente symptomer. En annen presentasjonsform er lokal hevelse i lymfeknuter i lysken og i disse kan det utvikles byller med puss. Feber, sykdomsfølelse og muskel-leddsmerter forekommer også ved LGV. Det sekundære stadiet kan ved ubehandlet sykdom etterfølges av et mer komplisert stadium som blant annet kjennetegnes ved dannelse av fistler (en kanal eller åpning mellom to steder i kroppen som ikke skal være der), strikturer (innsnevringer) og kronisk lymfødem. 

Den lange inkubasjonstiden gjør at seksuelt aktive med flere partnere kan rekke å spre smitte før sykdommen blir oppdaget. I tillegg er cirka 25 % av LGV-infeksjoner hos MSM asymptomatiske (=ingen symptomer).

Diagnostikk

Diagnosen mistenkes på grunnlag av sykehistorien og funn av et smertefritt sår ved eller i endetarmen, eventuelt på kjønnsorgan. Eventuelt mistenkes tilstanden først ved funn av hovne lymfeknuter i lysken eller betennelse i endetarmen noen uker etter at såret er tilhelet.  Endelig diagnose stilles ved at det tas en penselprøve fra endetarmen eller rektum, eventuelt fra sår. Ved innsending til et mikrobiologisk laboratorium kan bakterien påvises. 

Det er viktig å være klar over at det kan gå opptil 2 uker fra smittetidspunkt til det slår ut på en test. Det er ingenting i veien for å teste seg før det har gått 2 uker, men ved negativt (=normalt) prøvesvar bør i så fall prøven gjentas.

Dersom LGV påvises bør det også testes for andre seksuelt overførte sykdommer som hiv, syfilis, hepatitt og gonoré. Dette fordi det kan foreligge flere infeksjoner samtidig.

Behandling

Målet er å få bukt med infeksjonen og forebygge smittespredning. Infeksjonen behandles med antibiotikumet doksysyklin 100 mg x 2 i tre uker. Dette er tre ganger så lang varighet som ved vanlig klamydia-infeksjon. Fast seksualpartner bør testes og få behandling, uavhengig av resultat på laboratorietesten. Den smittede må ikke ha sex igjen, før både personen selv og partnere har fullført behandlingen, og er symptomfrie.

Tilstanden kan forebygges ved bruk av kondom. I tillegg er jevnlig testing for å avdekke seksuelt overførbare infeksjoner et forebyggende tiltak.

Lymfogranuloma venereum er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel.

Smitteoppsporing er lovpålagt. Dette er viktig for å hindre smittespredning og for å unngå alvorlige komplikasjoner for de som er smittet.

Det finnes ingen vaksine.

Prognose

Uten behandling kan sykdommen medføre blant annet fisteldannelser, strikturer, byller (abscesser) og kronisk avstengning av lymfedrenasjen. Infeksjonen kan også spre seg med blodet og medføre feber, leddbetennelse (artritt), leverbetennelse (hepatitt) og hjernehinnebetennelse. Det er viktig med tidlig behandling for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika.