Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Lymfogranuloma venereum (LGV)

Lymfogranuloma venereum (LGV) er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis, serotype L1, L2 eller L3. Tilstanden rammer i hovedsak menn som har sex med menn.

Illustrasjonsfotoet viser nærbilde av bekkenområdet til en mann som holder en kondom foran bukselommen
Uten behandling kan lymfogranuloma venereum gi varige plager. Bruk av kondom er et viktig tiltak for å forebygge smitte. Illustrasjonfsoto: Colourbox

Sist oppdatert:

28. mars 2025

Hva er lymfogranuloma venereum?

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom. Vanligvis forkortes navnet lymfogranuloma venereum til LGV.

Annonse

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og tilstanden endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant menn som har sex med menn (MSM). I Europa og enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia regnes tilstanden som endemisk blant MSM. Sykdommen er sjeldnere i Norge - i 2022 og 2023 ble det registrert henholdsvis 36 og 43 tilfeller. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært smitte blant MSM.

Årsak

Tilstanden smitter ved seksuell kontakt, inkludert fisting, deling av sexleketøy og i sjeldne tilfeller også ved oralsex.

Fotoet viser et  fotomikrografi med Chlamydia trachomatisChlamydia trachomatis. Foto: CDC/ Dr. E. Arum; Dr. N. Jacobs

Infeksjonen skyldes som nevnt bakterien Chlamydia trachomatis, serotype L1, L2 eller L3. Bakteriene fører til lokal sårdannelse, betennelse i endetarm, og hevelse i lymfekjertler. Den mer vanlige klamydia-infeksjonen som forekommer i underlivet til både kvinner og menn, er forårsaket av serotyper D-K.

Symptomer

Det tar vanligvis mellom 1-4 uker fra smitte til infeksjonen bryter ut (inkubasjonstiden). Det danner seg først et smertefritt sår eller blemme ved eller i endetarmen, i noen tilfeller på kjønnsorganet.  Sårene tilheles normalt etter cirka en uke og vil ofte ikke oppdages av pasienten. Denne fasen kalles gjerne primært stadium.  Etter 2-6 uker oppstår et sekundært stadium der den vanligste presentasjonsformen er betennelse i endetarmen. Dette kan gi symptomer som smerte, kløe og blodig utflod fra endetarmen. Forstoppelse eller diaré er også kjente symptomer. En annen presentasjonsform er lokal hevelse i lymfeknuter i lysken og i disse kan det utvikles byller med puss. Feber, sykdomsfølelse og muskel-leddsmerter forekommer også ved LGV. Det sekundære stadiet kan ved ubehandlet sykdom etterfølges av et mer komplisert stadium som blant annet kjennetegnes ved dannelse av fistler (en kanal eller åpning mellom to steder i kroppen som ikke skal være der), strikturer (innsnevringer) og kronisk lymfødem. 

Den lange inkubasjonstiden gjør at seksuelt aktive med flere partnere kan rekke å spre smitte før sykdommen blir oppdaget. I tillegg er cirka 25 % av LGV-infeksjoner hos MSM asymptomatiske (=ingen symptomer).

Diagnostikk

Diagnosen mistenkes på grunnlag av sykehistorien og funn av et smertefritt sår ved eller i endetarmen, eventuelt på kjønnsorgan. Eventuelt mistenkes tilstanden først ved funn av hovne lymfeknuter i lysken eller betennelse i endetarmen noen uker etter at såret er tilhelet.  Endelig diagnose stilles ved at det tas en penselprøve fra endetarmen eller rektum, eventuelt fra sår. Ved innsending til et mikrobiologisk laboratorium kan bakterien påvises. 

Annonse

Det er viktig å være klar over at det kan gå opptil 2 uker fra smittetidspunkt til det slår ut på en test. Det er ingenting i veien for å teste seg før det har gått 2 uker, men ved negativt (=normalt) prøvesvar bør i så fall prøven gjentas.

Dersom LGV påvises bør det også testes for andre seksuelt overførte sykdommer som hiv, syfilis, hepatitt og gonoré. Dette fordi det kan foreligge flere infeksjoner samtidig.

Behandling

Målet er å få bukt med infeksjonen og forebygge smittespredning. Infeksjonen behandles med antibiotikumet doksysyklin 100 mg x 2 i tre uker. Dette er tre ganger så lang varighet som ved vanlig klamydia-infeksjon. Fast seksualpartner bør testes og få behandling, uavhengig av resultat på laboratorietesten. Den smittede må ikke ha sex igjen, før både personen selv og partnere har fullført behandlingen, og er symptomfrie.

Tilstanden kan forebygges ved bruk av kondom. I tillegg er jevnlig testing for å avdekke seksuelt overførbare infeksjoner et forebyggende tiltak.

Lymfogranuloma venereum er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel.

Smitteoppsporing er lovpålagt. Dette er viktig for å hindre smittespredning og for å unngå alvorlige komplikasjoner for de som er smittet.

Det finnes ingen vaksine.

Prognose

Uten behandling kan sykdommen medføre blant annet fisteldannelser, strikturer, byller (abscesser) og kronisk avstengning av lymfedrenasjen. Infeksjonen kan også spre seg med blodet og medføre feber, leddbetennelse (artritt), leverbetennelse (hepatitt) og hjernehinnebetennelse. Det er viktig med tidlig behandling for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lymfogranuloma venereum (LGV) . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Lymfogranuloma venereum (LGV) – håndbok for helsepersonell. Oslo: FHI; sist oppdatert 05.04.2024. Siden besøkt 27.03.2025 www.fhi.no
  2. Folkehelseinstituttet. Årsrapport 2023 Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Oslo: FHI; 2024 www.fhi.no
  3. de Vries HJC, de Barbeyrac B, de Vrieze NHN, et al. 2019 European guideline on the management of lymphogranuloma venereum. J Eur Acad Dermatol Venereol 2019; 33: 1821-8. pmid:31243838 PubMed
  4. Haugstvedt Å, Thorvaldsen J, Halsos AM. Lymphogranuloma venereum som ulcerøs proktitt hos menn som har sex med menn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2094-5. tidsskriftet.no
  5. Haugstvedt Å. Anbefalinger for diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Oslo: Oslo universitetssykehus. Sist oppdatert 29.10.2024, siden besøkt 26.03.2025 www.oslo-universitetssykehus.no
  6. Lorenz BD. Lymphogranuloma venereum. BMJ Best Practice; sist oppdatert 11.05.2025, siden besøkt 26.03.2025 bestpractice.bmj.com
  7. Rönn MM, Ward H. The association between lymphogranuloma venereum and HIV among men who have sex with men: systematic review and meta-analysis. BMC Infect Dis. 2011 Mar 18;11:70. PMID: 21418569 PubMed
  8. Sharapova S, Hartgill U, Torayraju P, Hanekamp BA, Folkvord S. En mann i 40-årene med analtumor og lymfeknutesvulst i lysken. Tidsskr Nor Legeforen 2021. tidsskriftet.no
  9. Matthew M.H. Lymphogranuloma venereum. UpToDate, sist oppdatert 24.09.2024. Siden besøkt 28.03.2025 www.uptodate.com
  10. Furst medisinsk laboratorium. Lymphogranuloma venerum (LGV). Oslo: Furst; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 www.furst.no
  11. Halse TA, Musser KA, Limberger RJ. A multiplexed real-time PCR assay for rapid detection of Chlamydia trachomatis and identification of serovar L-2, the major cause of Lymphogranuloma venereum in New York. Mol Cell Probes 2006; 20: 290-7. PubMed
  12. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Siste faglige endring 14. februar 2025, siden besøkt26. mars 2025 www.helsedirektoratet.no
  13. Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Oslo: Sex og samfunn; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 emetodebok.no
  14. Blanco JL, Fuertes I, Bosch J, et al. Effective treatment of Lymphogranuloma venereum proctitis with Azithromycin. Clin Infect Dis 2021. pmid:33462582 PubMed
Annonse
Annonse