Operasjon av karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelen er en kanal på innsiden av håndleddet som omgir ni sener, seneskjeder, midtnerven (nervus medianus på latin) og blodkar. Dersom det blir hevelse i denne uelastiske senekanalen, kan strukturene som går gjennom kanalen, bli mer eller mindre klemt. Den mest følsomme strukturen er medianusnerven. Når denne nerven blir klemt slik at det fører til prikkinger, nummenhet, eventuelt nedsatt følelse, svakhet og/eller smerter i håndledd, fingre (tommel, peke-, lang- og halvparten av ringfingeren) eller håndflaten, kalles tilstanden karpaltunnelsyndrom.

I startfasen anbefales avlastning med skinne som stabiliserer håndleddet. Det er vanlig å bruke denne mest om natten, men den kan også brukes på deler av dagen i tillegg. Kontinuerlig bruk bør unngås, for å opprettholde håndleddets bevegelighet. Hos overvektige personer kan plagene ofte bedres ved å gå ned i vekt. En annen type behandling som ofte har god effekt, er å gi en kortisonsprøyte i karpaltunnelen. Men dersom plagene er uttalte eller/og langvarige, og sistnevnte behandlinger ikke gir tilstrekkelig bedring, bør operasjon vurderes.

Operasjon

Operasjonen utføres i lokalbedøvelse, det vil si at lokalbedøvende væske sprøytes inn under huden over karpaltunnelen i håndleddet. Det finnes en åpen måte å operere karpaltunnelen på og en kikkehullsoperasjon.

Ved åpen operasjon åpnes huden over seneskjeden i et tre til fire cm langt snitt slik at medianusnerven og senehinnen blir synlige. Senehinnen spaltes deretter og man får umiddelbar trykkavlastning for nerven.

Senehinnen forblir spaltet, mens huden sys sammen. Deretter bandasjeres såret. Du finner en mer detaljert beskrivelse av operasjonen på nettsiden til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Etter operasjonen

Allerede rett etter operasjonen er det viktig å starte med aktive bevegelser av fingrene flere ganger hver time gjennom dagen. Utover fingerbevegelser bør ikke den opererte hånden belastes noe særlig den første uken. Pasienten bør også være forsiktig med vri-bevegelser. Hevelse i hånden bør unngås i størst mulig grad, spesielt de første dagene etter operasjonen. Hånden bør holdes over hjertehøyde så mye som mulig.

Hos de fleste kan smerter i operasjonsområdet behandles med smertestillende medisiner som man får kjøpt uten resept. Stingene fjernes etter 10-14 dager. Det er vanligvis behov for sykmelding. Lengde og grad av sykmeldingen er avhengig av type arbeid vedkommende utfører og muligheter for å jobbe hjemmefra uten å belaste den opererte hånden.

I uke to og tre etter operasjonen kan pasienten vanligvis løfte lette gjenstander med den opererte hånden (maks. 1 kg). Repeterende belastninger og arbeid med den opererte hånden bør unngås den første tiden. Fra og med uke fire kan belastningen økes til maks. 2 kg.

Større og vedvarende generelle fysiske belastninger bør unngås i minst to uker etter operasjonen. Trening eller andre typer mosjonering må unngås inntil stingene er fjernet og hånden ikke lenger hovner opp. Tunge belastninger av den opererte hånden må unngås i minst seks uker etter operasjonen.  

Infeksjoner kan forekomme etter inngrepet. Det er viktig å ta kontakt med helsepersonell dersom det oppstår økende smerter og rødfarge, hevelse, puss eller eventuelt feber. En annen forholdsvis sjelden komplikasjon er noe som kalles regionalt smertesyndrom: det vil si unormalt mye smerter, hevelse og stivhet, misfarging av huden og økt svettereaksjon i området.

Resultatene av inngrepet viser seg ofte raskt med lindring av smerte allerede første dag. Nedsatt følelse og eventuelt svekket kraft i hånd eller fingre kan vedvare uker til måneder. Noen få opplever komplikasjoner med vedvarende smerter i området rundt operasjonssåret. Disse plagene går vanligvis over innen det har gått ett år.