Håndleddsbrudd

Hva er et håndleddsbrudd?

Underarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Disse to beina holdes fast sammen av bindevev (syndesmose). Beina danner albueleddet sammen med overarmsbeinet (humerus), og håndleddet sammen med håndrotsbeina.

Brudd i nedre del av radius, mindre enn 4 cm fra nedre ende av beinet, betegnes på fagspråket som distalt radiusbrudd eller fractura radii typica. Denne bruddtypen kan medføre at de to bruddendene spriker eller blir forskjøvet i forhold til hverandre, men bruddet kan også være uten forskyvning av bruddendene. I unntakstilfelle kan bruddet skade nerver som ligger nær.

Brudd i håndleddet er den vanligste bruddskaden som forekommer. Bruddtypen er hyppigst hos eldre kvinner, men det er heller ikke uvanlig hos yngre personer. Cirka 90 prosent av bruddene innebærer at det ytterste bruddstykket er skjøvet opp (dorsalt, mot håndryggssiden) - denne bruddtypen kalles også Colles brudd (se tegningen over).

Selv om vi bruker betegnelsen håndleddsbrudd, så er det ikke et brudd i selve håndleddet, men noen få centimeter ovenfor leddet.

Diagnosen

Skaden oppstår som regel etter et fall hvor man tar seg for, gjerne med strak arm. Bruddet fører umiddelbart til sterke smerter i håndleddet.

Ved undersøkelse finnes hevelse, blålig misfarging, "knitring" ved bevegelser i bruddspalten, og ofte feilstilling av håndleddet med forskyvning av det nederste bruddstykket. Det er lokal smerte som forverres ved trykk mot området. Bevegelse av håndleddet og grep er smertefullt. Legen vil også undersøke om det kan foreligge skade på nerver eller blodårer.

Røntgenbilder tatt forfra og fra siden bekrefter diagnosen (se over). Man ser etter feilstillinger, om det er brudd som innbefatter selve håndleddet, om det er ujevnheter i leddspalten, eller om det foreligger andre beinskader.

Behandling av håndleddsbrudd

Målet med behandlingen er å få satt bruddet tilfredsstillende på plass slik at det tilheler uten feilstilling og at senplager unngås.

Brudd eller brist i beinet som står i god stilling, trenger ikke annen behandling enn gipsing. Brudd som er moderat ute av stilling, men vurderes som stabile, vil man oftest forsøke å reponere (dra på plass) før de gipses. Ved ustabile brudd anbefales operasjon.

Brudd i tilfredsstillende stilling

Disse bruddene gipses med en gipsskinne (video) på håndryggssiden og elastisk bandasje sirkulært, eller det anlegges sirkulær gips som klippes opp slik at den ikke skal bli for trang. Gipsen fjernes vanligvis etter 4 uker. Som regel er det ikke påkrevd med avsluttende røntgenkontroll når bruddet i utgangspunktet stod i god stilling.

Barn med brudd litt høyere opp på radius må følges nøyere.

Stabile brudd

Bruddet må først settes på plass i tilfredsstillende stilling. Lokalbedøvelse sprøytes inn rundt bruddet når bruddet skal trekkes og trykkes på plass.

Når bruddet er i god stilling, gipses armen fra albuen og ned til knokene, litt kortere på håndflatesiden. Armen immobiliseres i nøytral stilling, og det kontrolleres at det er fri finger- og albuebevegelse. Gipsen skal være på i maksimalt 5-6 uker.

Det legges opp til flere røntgenkontroller, slik at man er trygg på at bruddet gror i riktig stilling. Første røntgenkontroll gjøres umiddelbart etter at bruddet er satt på plass. Senere røntgenkontroller avtales i hvert enkelt tilfelle. Avsluttende røntgenkontroll utføres etter 4-6 uker (aldersavhengig).

Det er viktig at fingrene brukes flittig mens gipsen er på. Vær oppmerksom på misfarging av fingrene og om gipsen blir for trang. Skjer det, må lege kontaktes snarest. Det kan hjelpe på hevelse i fingrene å holde armen høyt. En pute under armen kan brukes når man ligger eller sitter.

Etter at gipsen er fjernet, er det viktig å starte opptrening av armen. Dagligdagse aktiviteter som lek, sport og håndarbeid er gode former for opptrening. Etter hvert økes belastningen.

Ustabile brudd

Det anbefales operasjon dersom man på røntgenbildene finner tegn til manglende stabilitet i bruddet. Kompliserte brudd som går inn i leddet, eller hvor det er knusning av beinvev, vil alltid bli operert. Den mest brukte operasjonsmetoden er innsetting av en metallplate over bruddspalten. Det er også mulig å stabilisere bruddet med metallpinner som går gjennom huden.

Studier hos eldre pasienter (> 65 år) der det ytterste bruddstykket er skjøvet opp (dorsalt, mot håndryggssiden), tyder på at funksjonen er tilsvarende etter operativ og ikke-operativ behandling 12 måneder etter skaden. Derfor anbefales operasjon for denne gruppen vanligvis kun til personer med høyere funksjonskrav, lavere biologisk alder eller spesielle behov for rask rehabilitering. 

Rehabilitering

Et par uker etter fjerning av gips bør det være fremgang vedrørende funksjon og smerter. I motsatt fall kan henvisning til gjenopptrening være påkrevd.

Som nevnt, dagligdagse aktiviteter som lek, sport og håndarbeid er ofte den beste form for opptrening. Gjenopptrening i samarbeid med fysioterapeut eller ergoterapeut kan være aktuelt ved kompliserte brudd. Ved stabile brudd som står på plass, er det ikke vist at slik behandling fører til bedre resultat enn om man gjør øvelser selv. Alle som behandles for underarmsbrudd, skal få instruksjon om øvelser og aktiviteter som bidrar til et godt resultat.

Varsko!

Hvis det oppstår smerter og hevelse i fingrene, er det viktig å kontakte lege snarest. Dette kan tyde på at gipsen er for trang. Å ha på en for trang gips for lenge kan føre til skader.

Slike håndleddsbrudd i kombinasjon med trang gips kan føre til en langvarig smertetilstand i armen og hånden - såkalt komplekst regionalt smertesyndrom. Derfor er det viktig å kontakte lege eller legevakt snarest dersom gipsen klemmer, og det er mistanke om at den er for trang.

Studier tyder på at forebyggende behandling med vitamin C, 500 mg per dag i 50 dager, kan bidra til å redusere risiko for refleksdystrofi. Det er en enkel og ufarlig behandling.

Komplikasjoner som kan oppstå

Komplikasjoner til håndleddsbrudd kan blant annet være feilstillinger, seneskader, kompresjon av medianusnerven og ulnarisnerven, og komplekst regionalt smertesyndrom. Det kan forekomme redusert kraft og bevegelighet i underarm og hånd som kan vedvare lenge. I de fleste tilfeller går dette seg til og armen blir nesten som før. 

Hvordan er prognosen?

De fleste restitueres fullstendig etter adekvat behandling, men risiko for langvarig funksjonsnedsettelse er til stede. En synlig skjevhet i håndleddet etter brudd der det har vært forskyvning av benfragmentene er regelen og ikke unntaket. Stivhet og redusert kraft i håndleddet vil hos de fleste vedvare i 6-12 måneder etter skade. Det er viktig å bruke fingrene flittig under gipsbehandlingen og være aktiv etter fjerningen av gipsen. Etter gipsimmobilisering er det viktig å komme i gang med bevegelsestrening for å gjenvinne funksjon. Belastning kan gradvis økes innenfor toleransegrense etter hvert som bevegeligheten bedres.

Video

• Sirkulær radiusgips - hard gips som benyttes når hevelse ikke lenger er et problem