Hvordan behandles aksial spondyloartritt (Bekhterev)?

Aksial spondyloartritt ble tidligere kalt Bekhterevs sykdom. Det er en betennelsessykdom i ryggsøylen som i medisinsk terminologi også kalles ankyloserende spondylitt. 

Det finnes ingen behandling som kan helbrede aksial spondyloartritt. Målet med behandlingen er å lindre smerte og stivhet, dempe leddbetennelser, hindre feilstillinger, hindre tilstanden fra å bli verre samt å gjøre det mulig å fortsette med daglige aktiviteter.

Hva kan du gjøre selv?

Den viktigste behandlingen av aksial spondyloartritt er det du selv gjør. Regelmessig fysisk aktivitet er første bud. Aktivitet minsker risikoen for smerter og tilstivninger i ryggen. Det anbefales kontakt med fysioterapeut for veiledning. 

De første øvelsene bør du gjøre allerede om morgenen, gjerne etter en varm dusj. Ryggøvelser er spesielt viktige, særlig strekkeøvelser og trening som øker bevegeligheten. Regelmessige pusteøvelser for å unngå tilstivninger i brystkassen er også viktig. Svømmetrening i oppvarmet basseng er en utmerket aktivitet for pasienter med aksial spondyloartritt. 

Du bør lære deg hensiktsmessige og varierte arbeidsstillinger. Unngå å bli sittende lenge i ro i samme stilling.

Dersom bryst- og ribben stivner til, kan det føre til nedsatt lungekapasitet og dermed økt risiko for lungeinfeksjoner. I tillegg har pasienter med aksial spondyloartritt noe økt risiko for å få hjerte- og karsykdom på sikt. 

Fysioterapi

Fysioterapi er hovedelementet i behandlingen. En samlestudie fant at fysioterapi er nyttig i alle former, men er mest nyttig dersom et treningsprogram følges under overvåkning av helsepersonell. Det virker også som at gruppetrening har flere gunstige effekter enn om treningen foregår hjemme. Fysikalsk behandling og opphold på kurbad og rekonvalesenthjem kan være nyttig. Trening i basseng anbefales. Behandlingsreiser til utlandet kan også være gunstig for noen.

Det viktigste er imidlertid at du lærer deg øvelser og treningsmetoder som du kan gjøre regelmessig i det daglige på egen hånd.

Medikamenter

Hensikten med medisiner i behandlingen av aksial spondyloartritt er hovedsakelig å lindre smertene. Førstevalget er såkalte NSAIDs, som demper betennelse (inflammasjon) og virker smertestillende.

Det finnes en rekke ulike NSAIDs. I behandlingen av aksial spondyloartritt er det særlig de medisinene som har langvarig effekt (lang halveringstid) som brukes. Ved å ta disse om kvelden, vil virkningen være god gjennom hele natten, og fortsatt ha effekt på stivheten og smertene neste morgen.

Listen over mulige bivirkninger av NSAIDs er lang og viktig å kjenne til. De vanligste problemene er magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser. NSAIDs kan også virke ugunstig på lever og nyrer. NSAIDs disponerer for magesår og alvorlige mageblødninger. Hos personer som bruker NSAIDs over lang tid, kan det være aktuelt å bruke syredempende medisin for å forhindre utvikling av magesår. Snakk med legen din om dette. 

Personer som har sår eller blødninger i magesekken, eller allergi mot noen av innholdsstoffene, skal ikke bruke NSAIDs. Personer med forstyrrelser i blodlevringen, hjerte-, lever- eller nyresykdommer må utvise forsiktighet, og bruk under svangerskapets siste tre måneder er frarådet.

Ved manglende effekt av ett NSAID anbefales det å skifte til et annet NSAID før du prøver en ny type medisin. I noen tilfeller kan det være aktuelt å sprøyte kortison inn i betente ledd eller sener. 

Nye typer legemidler, såkalte biologiske medisiner, har forbedret behandlingstilbudet til de som ikke oppnår tilfredsstillende effekt med NSAIDs. 
Behandling med biologiske medisiner er spesialist-behandling som forskrives av spesialister i revmatologiske sykdommer. 

Biologiske medisiner

TNF-hemmere

Medikamenter som hemmer den såkalte tumor nekrose faktor (TNF), har vist seg å ha god effekt på sykdomsaktivitet, smerte, funksjon og helserelatert livskvalitet hos pasienter med aksial spondyloartritt.

Studier har vist at preparatene er effektive i behandlingen av ryggsmerter og perifer leddsykdom. Medikamentene har rask, betydelig og vedvarende virkning, reduserer betennelsen og bedrer funksjonen. Stans i behandlingen med TNF-hemmere fører imidlertid til tilbakefall hos de fleste. 

TNF-hemmerne synes å virke bedre hos dem med kort varighet av sykdommen, noe som understreker betydningen av tidlig diagnose. TNF-hemmere kan gi betydelige bivirkninger. Økt forekomst av infeksjoner er rapportert, og tegn til hyppige eller alvorlige infeksjoner tilsier stans i behandlingen. Preparatene er kostbare, men det kan oppveies av den betydelige bedringen som preparatene medfører og dermed reduserte utgifter for samfunnet.

Interleukinhemmere og JAK-hemmere

Dette er i likhet med TNF-hemmerne legemidler som demper betennelsen og begrenser vevsskaden ved aksial spondyloartritt.

Studier har vist at slik behandling har effekt på sykdomsaktivitet, også hos pasienter som tidligere er behandlet med TNF-hemmer. Behandling med interleukin- eller JAK-hemmer vurderes når andre sykdomsdempende legemidler ikke har gitt tilstrekkelig effekt. 

Som TNF-hemmerne har disse legemidlene også bivirkninger som økt forekomst av infeksjoner og diaré. Siden legemidlene er relativt nye, er bivirkninger ved lengre tids bruk lite kjent.

Kirurgi

Kirurgi kan en sjelden gang være aktuelt ved kraftige feilstillinger i ryggsøylen. Noen pasienter har nytte av proteseoperasjoner for å erstatte tilstivnede og ødelagte ledd, for eksempel hofteledd.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om Bekhterevs sykdom!

Animasjoner

• Inflammatorisk ryggsykdom (Bekhterevs sykdom)