Halebeinssmerter

Hva er halebeinsmerter?

Bekkenring

Halebeinssmerter (koksygodyni) er definert som smerte i og omkring halebeinet. Halebeinssmerter forekommer ca. fem ganger hyppigere hos kvinner som hos menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er skyldes trolig at beinet er mer prominent hos kvinner. Dette gjør at halebeinet er mer utsatt for ytre skade og fødselsskader. 

Årsak

Halebeinet utgjør den nederste delen av ryggsøylen og består av tre til fem halevirvler som hos de fleste vokser helt eller delvis sammen omkring puberteten eller senere. En rekke muskler og leddbånd fester på halebeinet.

Årsaken til halebeinssmerter kan være fall på baken, gjentatte små traumer mot halebeinet, eller skade i forbindelse med fødsel. Men tilstanden kan også oppstå uten kjent årsak. Brudd etter skade anses som årsak hos færre enn 10 prosent av pasientene. I tillegg kan halebeinssmerter forekomme hos personer med normalt halebein, men der smertene er sekundære til sykdomsprosesser i nærheten av halebeinet. 

Tilstanden kan ha bakgrunn i spesielle anatomiske forhold: Halebeinet stikker mer frem hos kvinner, og misdannelse i leddet mellom halebeinet og korsbeinet kan også være årsak. 

Diagnosen

Hovedsymptoment er smerter ved sitting. Smertene forverres i bakoverlent sittestilling og personen velger ofte å sitte skjevt eller med tyngdepunktet forskjøvet til én side. Dette for å unngå trykk og smerteprovokasjon. Dette kan igjen føre til at det utvikles sekundære ryggsmerter. En kortvarig tilleggssmerte når man reiser seg opp fra sittende stilling er vanlig. Noen kan beskrive en følelse av å "sitte på en spiker". Noen klager over smerter ved avføring, ved samleie eller når de sykler eller kjører motorsykkel.

Legen kan påvise lokale smerter ved undersøkelse med en finger opp i endetarmen til pasienten. Rugging av halebeinet kan utløse smertene og dermed bidra til å avklare i hvilken grad smerten er relatert til halebeinet.

Bildediagnostikk kan gi viktig tilleggsinformasjon, men normale funn utelukker ikke koksygodyni. Bildeundersøkelse kan i noen tilfeller påvise brudd, forskyvning, artrose, og i sjeldne tilfeller svulst. MR av korsbeinet og halebeinet vurderes ved manglende bedring. Andre undersøkelser har sjelden noen verdi.

Ved usikkerhet om diagnosen kan legen sprøyte inn lokalbedøvelse der smerten sitter, noe som vil gi umiddelbar smertelindring dersom smerten skriver seg fra halebeinet.

Behandling

Man er avventende. Plagene forsvinner hos over 90 prosent av seg selv etter hvert. Praktiske råd kan være å bruke bedre sitteunderlag eller sittering. Hardt sitteunderlag og langvarig sitting bør unngås.

Dersom smertene er uendret etter 3 måneder med konservative tiltak som nevnt over, kan det være aktuelt å sette en sprøyte med kortison og lokalt virkende bedøvelse. Behandlingen kan eventuelt gjentas flere ganger dersom virkningen bare er forbigående. Effekten synes å være bedre om injeksjonsbehandlingen starter innen ett år fra symptomdebut.

En rekke behandlingsalternativer er beskrevet, som varme bad, trykkbølgebehandling, transkutan elektrisk nervestimulering og manipulasjon av halebeinet, men dokumentasjonen er begrenset.

Operasjon er aktuelt hos personer med daglige og invalidiserende smerter til tross for konservative tiltak. En operasjon innebærer fjerning av hele eller deler av halebeinet. Operasjonen er vellykket for de fleste (70–80 prosent), men det postoperative forløpet er langvarig. Det kan gå ett år eller mer før sitteevnen blir vesentlig bedre. Sitting skal unngås de første tre ukene etter operasjon.

Prognose

De aller fleste blir bra av seg selv i løpet av uker til få måneder. Noen pasienter utvikler kronisk koksygodyni (vedvarende smerter i minst tre måneder). Det naturlige forløpet ved kronisk koksygodyni er mangelfullt dokumentert, men én studie viste at 43 % av pasientene var spontant bedre etter gjennomsnittlig 4,8 år.