Hofteleddsartrose: Behandling

Hva kan du gjøre selv?

Riktig egenbehandling er avgjørende for best mulig funksjon. Det er langvarig endring av livsvaner som teller.

For personer med hofteleddsartrose som er overvektige, anbefales det å gå ned minst fem prosent i vekt. Mindre kroppsvekt betyr mindre belastning på bærende ledd og dermed bedre leddfunksjon. Vektreduksjonen ser dessuten ut til å ha en gunstig effekt på artroseforandringer i ikke-bærende ledd også, for eksempel ved håndleddsartrose. Vektreduksjonen bør skje gradvis over tid. Den bør oppnås ved å kombinere sunt kosthold med redusert kaloriinnhold, tilpasset utholdenhets- og styrketrening, samt målrettede øvelser for å bedre hofteleddsfunksjon. Langtidsmålet er å oppnå normal vekt i forhold til høyde og muskelmasse, som for de fleste voksne betyr å ha en kroppmasseindeks på mellom 18,5 - 25.  

På denne nettsiden finner du eksempler på målrettede øvelser som kan bedre både stivhet, smerte og funksjon av smertefulle hofteledd. Når gåing medfører mye smerte, kan fysisk aktivitet som belaster hofteleddene med tyngdekraft i bare liten grad, være bra. Eksempler er sykling, romaskin eller svømming. Disse typer mosjon kan godt kombineres med gåturer innen belastningsgrensen. 

Det er helt normalt at smertene blir litt verre i en stund etter belastningen. Opptil en viss grad er dette tegn på at treningen er utført på et nivå som gir effekt, men overdrevne belastninger vil virke mot sin hensikt. Det handler om å finne den riktige balansen. Trening under instruksjon og veiledning av fysioterapeut med kompetanse innen artrose (f.eks. AktivA -klinikk) vil for de fleste være nyttig. En annen form for øvelser som anbefales, er kropp-sinn øvelser ("mind-body exercise"). 

Dersom personer med artrose utfører både treningen og øvelsene sine regelmessig over tid, flere ganger per uke, vil de fleste oppnå en betydelig bedring av leddfunksjon. Bruk av krykke/stokk på motsatt side av den smertefulle hoften, kan være nyttig for mange. Ved å etterleve sitt individuelle trenings- og øvelsesprogram livet ut og holde en sunn kroppsvekt, vil de fleste med hofteartrose unngå behov for senere leddprotese.  

Regelmessig fysisk aktivitet som bidrar til å styrke muskel- og skjelettsystemet, er uvurderlig som grunnleggende behandling. Hyppig tilbakevendende belastning fra hardt fysisk arbeid derimot, spesielt arbeid som medfører bæring og løfting av tunge vekter i ugunstige kroppsposisjoner, bør unngås i størst mulig grad. Eksempler på yrker som ofte medfører slike belastninger, er bygg- og anleggsarbeid eller gårdsbruk.

Medisiner

Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Fagmiljøet anbefaler medikamentell behandling i liten grad ved artrose. Men når smertene er ille og hindrer både hverdagsaktiviteter, forstyrrer søvn og gjør øvelsesbehandling umulig, bør kortvarig legemiddelbehandling mot artrosesmerter vurderes. Legemidlene tas da i den grad det er nødvendig, altså kun ved behov. 

Paracetamol har bare en beskjeden effekt mot smerter ved hofteleddsartrose og anbefales ikke lenger som første valg. Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan gi god smertelindring. Ulempen er at disse også medfører økt risiko for plagsomme og noen ganger alvorlige bivirkninger fra mage-tarm-, nyre-, hjerte- og karsystemet. Personer som bruker slike medisiner og får nyoppståtte symptomer som kan tyde på slike komplikasjoner, bør kontakte legen sin. Magesårbeskyttende medisin tatt i tillegg til NSAIDs kan til en viss grad forebygge denne type komplikasjon. Enkelte NSAIDs kan fås kjøpt uten resept, som naproksen og ibuprofen. Sterkere NSAIDs fås kun på resept.

Sterke smertestillende medisiner av type opioider/opiater anbefales generelt ikke mot artrosesmerter. Opplevd lindring ved oppstart av behandlingen er vist å være forbigående, og legemidlenes bivirkninger er mange, delvis alvorlige. 

Kirurgi

Standardbehandlingen ved invalidiserende artrose hos personer over 50 år er innsetting av hofteprotese, kunstig hofteledd. Det er vanlig å skifte ut både leddhodet (på lårbeinet) og hofteskåla (i hoftebeinet) - det innsettes en såkalt total hofteprotese.

En hofteprotese består som regel av fire komponenter; hode, stamme, kopp og foring. Hodet på en hofteprotese er den delen som forbinder protesens stamme med koppen og utgjør den ene delen av selve proteseleddet. Den andre delen utgjøres av koppen som er festet til bekkenbeinet. Stammen i en hofteprotese er den delen som festes i lårbenet. Når man setter inn en hofteprotese, sager man av lårhalsen for å fjerne lårbenshodet, og man får tilgang til lårbenets marg. Protesestammen settes ned i dette hulrommet, og den kan enten festes til lårbenet ved hjelp av bensement, eller ved såkalt usementert teknikk.

Det foreligger lite kunnskap som med sikkerhet kan si noe om når det beste tidspunktet for operasjon er. Beslutningen tas individuelt i hvert enkelt tilfelle. Faktorer som spiller en rolle er pasientens alder, generelle helse, nåværende og ønsket aktivitetsnivå, funksjonsnivå, tidligere skader/operasjoner i underekstremitetene, forventet holdbarhet av leddprotesen, m.m.. 

Bedre materialer og bedre design av protesene har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Forbedret operasjonsteknikk gjør at inngrepene i dag er mindre ødeleggende enn før, det er færre komplikasjoner, man kommer seg raskere på bena etter inngrepet og sykehusoppholdene er kortere. Datamaskin-assistert kirurgi for å støtte enkelte faser av operasjonen er under utvikling.

Resultatene ved protesekirurgi i hoften er gode. Over 90 prosent av de kunstige hofteleddene fungerer godt etter 10 år og cirka åtte av ti pasienter er fornøyde. Etter 20 år fungerer fortsatt rundt sju av ti hofteproteser. 

Etter operasjonen bør pasientene følge et rehabiliteringsprogram som ledes av fysioterapeut. Varigheten av dette avhenger av den enkelte pasient, men ofte kan slik opptrening pågå i flere måneder etter operasjonen. Gjenopptreningen bedrer hoftefunksjonen. Tiden det tar før vedkommende oppnår maksimal reduksjon av smerter og bedring i funksjon etter innsetting av totalprotese, kan være opptil 12 måneder.

Animasjon av innsetting av kunstig hofteledd

Samvalgsverktøy

Pasientene oppfordres til å medvirke i valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder ved å ta i bruk samvalgsverktøy. Dette er pasienttilpassede nettsider på Helsenorge.no. Informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer for undersøkelse og behandling vises på en måte som gjør det enklere å vurdere disse opp mot hverandre, basert på hva som er viktig for den enkelte pasient. Legen og eventuelt annet helsepersonell vil kunne hjelpe pasienten til å finne alternativet som best passer for hen.

• Hva er samvalg?
• Hofteartrose, samvalg