Trokanter major smertesyndrom

Hva er trokanter major smertesyndrom?

Hofteleddet

Utsiden av hofta i høyde med hofteleddet kan bli sete for belastningslidelser. I dette området finnes en rekke muskler, sener og slimposer (bursa) som befinner seg ved den store lårbeinsknuten. På latin heter beinfremspringet trokanter major. Trokanter major smertesyndrom er en irritasjon/overbelastning av en eller flere av senene som fester seg på eller passerer forbi dette beinfremspringet på yttersiden av låret.  Ofte foreligger det samtidig irritasjon eller betennelse i en eller flere av de mange slimposene som finnes her. Gjentatte bøyninger i hoften og direkte press gir smerter i trokanterområdet og forverrer tilstanden.

Slike bløtvevsirritasjoner på utsiden av hofteleddet er ganske vanlige. Hyppigst opptrer de blant middelaldrende personer og noe hyppigere hos kvinner enn menn, men også yngre voksne kan få slike plager. Ved gjentatte overbelastninger, for eksempel hos langdistanseløpere, kan det oppstå en senelidelse (trokantertendinopati). Det er vanskelig å skille mellom senelidelse og slimposeirritasjon. Dessuten opptrer lidelsene ofte samtidig. Tidligere var ekspertene av den oppfatning at den dominerende årsaken til smertene, var betennelse i slimposene. Dagens kunnskap tilsier at årsaken først og fremst er en seneirritasjon, tendinopati.

Årsaker

Trokanter major smertesyndrom oppstår som oftest hos personer i aldersgruppen 50-70 år som følge av gjentatte og langvarige feilbelastninger i hofteregionen. Feilbelastningene kan skyldes endret gangmønster som følge av for eksempel et fall på hoften, korsryggplager, knesmerter eller ankelforstuvning. Andre årsaker kan være feilstillinger i rygg, bekken eller ben (f.eks. lengdeforskjell) som forårsaker økt belastning eller friksjon i området. Endringer i vanlig gangmønster forårsaker de fleste tilfeller med trokanter tendinopati. Selv små endringer i måten en person går på, kan gi økt belastning på senefestene og øke gnidning mot slimposene over trokanter utspringet. Over tid vil disse feilbelastningene kunne føre til bløtvevsirritasjonene som står bak trokanter major smertesyndrom.

Symptomer

Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trokanter major. Det er ikke uvanlig at smertene stråler mot setet, til utsiden av låret og ned i leggens ytter- og fremside, av og til helt ned til foten rundt stortåen. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, for eksempel når en går opp en trapp eller bakke, eller en reiser eller setter seg. Vedvarende, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når vedkommende ligger på den siden som er rammet, men smertene er ofte til stede uansett hvilken side personen ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at pasienten ikke klarer å gå normalt, men må halte.

Diagnosen

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av sykehistorien og funn ved undersøkelse. Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften eller endret gangmønster på grunn av smerter et annet sted i bena. Smertemønsteret er ganske typisk.

Ved klinisk undersøkelse vil legen eller fysioterapeuten observere og vurdere pasientens gangfunksjon. Halter vedkommende? Er det noe uvanlig opp-og-ned bevegelse av hofta under gange? Behandleren kan be pasienten om å stå på en ben, noe som ofte utløser smerte på den siden som er rammet. Hen kan be vedkommende om å føre beinet utover til siden (abduksjon) samtidig som behandleren holder igjen. Det vil ofte utløse smerter. Når behandleren kjenner på det irriterte området, vil hen ofte legge merke til en nokså uttalt ømhet.  

Det kan være utfordrende å skille seneirritasjon fra irritasjon i slimpose, og skille de ulike slimposebetennelsene fra hverandre. Men i starten er ikke det avgjørende, fordi behandlingen er ganske lik. Når plagene vedvarer i mer enn to til tre måneder til tross for standardbehandling, kan det være behov for å mer nøyaktig avgrense årsaken.  

Behandling

Hos de fleste vil tilstanden vare i mange måneder, men gå over av seg selv etter hvert. Å begrense aktiviteter som forverrer plagene, er gjerne den eneste nødvendige behandlingen i starten. Det kan være aktuelt å korrigere ugunstige bevegelsesmønstre for å redusere trykk på muskulatur/sener/senefester mot trokanter.

Avlastning og aktivitetsjustering som kan hjelpe er:

• Reduser gange i oppoverbakke og trapp inntil plagene er bedre
• Ved ståing pass på at vektfordeling er lik på begge ben
• Unngå å sitte med kryssede ben
• I sittende stilling tilstreb at hofteleddene posisjoneres høyere enn knær
• Unngå å ligge på siden for å redusere trykk på området

Ved behov for aktiv behandling anbefales et individuelt tilpasset øvelsesprogram som må utføres konsekvent i minst to måneder. Passiv tøyning av strukturene rundt trokanter anbefales av noen, men effekten er usikker. En fysioterapeut kan gi råd om hvilke øvelser som kan passe for den enkelte. Visse former for sjokkbølgebehandling synes å ha effekt hos noen (fokusert sjokkbølgebehandling).

Bruk av smertestillende medisiner som paracet kan være nyttig i starten av et treningsprogram, for å komme i gang. Et betennelsesdempende medikament (NSAID) kan gi ytterlige smertestillende effekt. Lokalbehandling har mindre bivirkninger enn tablettbehandling, og bør gjerne forsøkes først. En del pasienter bør ikke behandles med NSAID som tabletter. Farmasøyten på apoteket eller lege kan gi råd ved spørsmål.

Enkelte kan ha like god effekt av kortisoninjeksjon enn et veiledet treningsprogram. Sprøyten inneholder også lokalbedøvelse, så dersom sprøyten er satt riktig, vil en merke effekt ganske raskt. Men smertene kommer tilbake når bedøvelsen går ut av kroppen og inntil kortisonet begynner å virke. Det er viktig å følge forholdsreglene som anbefalt av behandler etter en kortisoninjeksjon. I mange tilfeller holder det med en kortisonsprøyte, mens noen ganger må injeksjonen gjentas etter noen uker for effekt.

Prognose

Tilstanden er godartet, men har et langvarig forløp. Den varer vanligvis i flere måneder. Cirka to av tre pasienter med trokanter major smertesyndrom som ikke har annen sykdom i hofteområdet blir smertefrie og gjenvinner normal funksjon innen ett år. Men rundt en tredjedel av pasientene vil fortsatt ha symptomer etter ett år, og hos tre av sju pasienter kan plagene vedvare i mange år. Sjansene for å bli helt kvitt plagene er størst dersom det ikke foreligger medvirkende årsaker som langtkommen hofteleddsartrose eller langvarige ryggplager.