Spondyloartritt hos voksne

Hva er spondyloartritt?

Spondyl betyr at dette har med ryggen å gjøre, og artritt forteller at det dreier seg om leddbetennelser.

Spondyloartrittene er en familie av sykdommer som karakteriseres av:

• Betennelse i ledd i ryggen, særlig iliosakraledd (bekkenledd).
• Asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd - hyppigst i underekstremitetene.
• Entesitt som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til bein.

Andre tegn kan være betennelser i øyne, tarm eller psoriasis, eventuelt en sammenheng med forutgående infeksjonssykdom.

Spondyloartritt-familien kan grovt deles inn i aksial (mest uttalt plager i rygg og bekkenledd) og perifer (mest uttalte plager i ledd og senefester) spondyloartritt og består av følgende tilstander:

• Inflammatorisk ryggsykdom -ankyloserende spondylitt/Mb Bekhterev
• Reaktiv artritt - tidligere kalt Reiters syndrom
• Psoriasisartritt - spondyloartritt forbundet med psoriasis
• Spondyloartritt forbundet med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
• Spondyloartritt hos barn
• Udifferensiert perifer spondyloartritt

Forekomsten av spondyloartritter er cirka 0,5-1,6 prosent. Det er betydelig variasjon på verdensbasis. Tilstanden debuterer vanligvis i 20-årene. Ved debut før fylte 18 år kalles det juvenil spondyloartritt. 

Årsaker

Årsaken til at spondyloartritter oppstår er ukjent. Man antar at det skyldes en blanding av arvelige faktorer og miljøpåvirkninger. Ved inflammatorisk ryggsykdom anslås det at 90 prosent av risikoen er arvet. En stor andel har vevsantigenet HLA-B27 i blodet, noe som tyder på at genetiske forhold er av betydning. Forstyrrelser i tarmbarriæren (i forbindelse med tarmbetennelser) eller hudbarriæren (i forbindelse med psoriasis) antas å være av betydning hos noen.

Ulike symptombilder

Ryggsmerter og ryggstivhet som følge av betennelsesforandringer er et vanlig symptom. Typisk debuterer ryggsmertene før 40 års alder, tilstanden utvikler seg gradvis, det er ledsagende morgenstivhet og plagene bedres ved fysisk aktivitet, men ikke av hvile.

Leddbetennelser (perifere artritter) andre steder enn i ryggen kan starte akutt eller gradvis og er hyppigst lokalisert til bena, særlig knær og ankler, men kan etterhvert forekomme i flere ledd. Leddbetennelsen er typisk asymmetrisk - altså ikke likt på de to sidene av kroppen - og ofte er bare ett til tre ledd betente. 

Senefestebetennelse -entesitt. Entesis er betegnelsen på det området der leddbånd og sener fester til bein. Betegnelsene entesitt eller entesopati forteller at dette området er betent, noe som er ganske typisk for spondyloartritter. De vanligste lokalisasjonene for slike betennelser er ved hælene, ved festet for akillessenen eller ved festet til en seneplate under foten til hælbenet (plantarfascien). Tilstanden er ofte forbundet med kraftige smerter og ømhet.

Daktylitt er betennelse i sener, senefester og/eller seneskjeder i fingre eller tær. Kalles også "pølsetå" eller "pølsefinger"  og er et annet typisk trekk ved spondyloartritter. Til forskjell fra vanlige leddbetennelser der hevelsen er begrenset til leddene, vil hele tåen/fingeren være hoven ved daktylitt. Daktylitt kan også ses ved urinsyregikt.

Øyebetennelse kalles også uveitt og ses hyppigst ved inflammatorisk ryggsykdom (aksial spondyloartritt). Øyebetennelse oppstår vanligvis akutt og ensidig og kan være debutsymptomet på spondyloartritt. Betennelse i øyets regnbuehinne kan skade synet og rask diagnose og behandling er viktig. Slike betennelser kan komme tilbake.

Betennelse i tarmslimhinnen i form av inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) ses hos opptil én av ti med spondyloartritt. Motsatt har cirka to av ti personer med inflammatorisk tarmsykdom symptomer og tegn på spondyloartritt.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, funn ved undersøkelse av rygg og ledd samt blodprøver og bildediagnostikk. Blodsenkning og CRP kan være normale, men er hos seks av ti personer forhøyet ved aktiv sykdom. I noen folkegrupper er mer enn 90 prosent av personer med ankyloserende spondylitt HLA-B27 positive. 

MR av rygg, bekkenledd eller andre affiserte ledd anses som førstevalg ved bildediagnostikk når diagnosen skal stilles.

Røntgen av rygg, bekkenledd og perifere ledd og senefester kan være avklarende når sykdommen har vart lenge. Det tar flere år fra start av sykdommen før forandringer i ledd blir synlig på vanlig røntgen.

Behandling

En tidlig diagnose er viktig fordi det finnes effektiv behandling som demper betennelsen og dermed reduserer smerter og stivhet og bremser funksjonstap. I tidlig fase brukes gjerne betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) mot smerter og stivhet. De gir symptomlindring hos de fleste i løpet av et par uker. Det synes ikke å være noen forskjell i effekt mellom ulike NSAIDs. Dosen tilpasses dine symptomer. Reduksjon av dosen eller stans i behandlingen kan forsøkes hvis du blir symptomfri.

Ved lokale betennelser i ledd og eventuelt senefester, kan kortisonsprøyte være nyttig. Sykdomsdempende behandling forsøkes når NSAIDs ikke gir tilstrekkelig effekt. 

Se egen tekst om behandling ved inflammatorisk ryggsykdom (Mb Bekhterev), reaktiv artritt, psoriasisartritt og om legemiddelbehandling ved revmatisk sykdom.

Prognose

Det er vanlig at sykdommen har et svingende forløp. Ved mild sykdom opprettholdes nesten full funksjon og bevart arbeidskapasitet. En mindre andel kan utvikle betydelige plager og stivhet i rygg eller ledd.