Kneleddsartrose

Hva er artrose i kneet?

Røntgenbilde av kneleddet

Kneleddet utgjøres av lårbeinets og leggbeinets leddflater. Beinvevet er kledd med brusk som gjør at leddflatene glir mot hverandre med minst mulig motstand. I tillegg har kneleddet to bruskskiver (meniskene) som fremmer bevegeligheten i leddet. Artrose i kneleddet er den vanligste type revmatisk leddsykdom. Forandringer i leddbrusk og bein i leddet gjør at overflatene ikke lenger er glatte og symmetriske. Tidligere kaltes dette slitasjegikt. Begrepet er misvisende og brukes derfor ikke lenger. 

Cirka hver tredje voksen person har tegn på artrose i et eller flere ledd på røntgen. Omtrent hver sjuende voksen i Norden har symptomer på kneleddsartrose. Forekomsten øker med alderen. Kneleddsartrose er den aller hyppigste formen for artrose, cirka fire til fem ganger hyppigere enn artrose i hofteleddet.

I USA doblet forekomsten av artrose i knærne siden midten av det 20. århundre. Blant årsakene nevnes høyere levealder og høyere forekomst av overvekt og fedme. Men det ser ut som om det også finnes andre, utbredte, men hittil ukjente faktorer, som bidrar til den økte forekomsten av kneleddsartrose. Kvinner rammes noe hyppigere enn menn. 

Hovedsymptomet er gradvis økende, belastningsavhengige smerter i kneet hos personer over 45 år. Mange plages av kortvarig stivhet i kneleddet (mindre enn 30 minutter) etter at å ha sittet i ro eller etter søvn. Hos noen utvikles etter hvert smerter i hvile, i verste fall også om natta med ledsagende søvnvansker. Det er vanlig med perioder der plagene er verre enn vanlig, fulgt av perioder med forholdsvis lite plager. Av og til kan biter av brusk løsne og kommer i knip mellom leddflatene, noe som utløser smerter og eventuelt låsning av leddet.

Årsak

I et godt fungerende ledd er forholdet mellom nedbryting av celler som kroppen må erstatte ved normalt vedlikehold og oppbygging av nytt vev, i sunn balanse.  Artroseforandringer utvikler seg når nedbrytningsprossessene overveier av ulike grunner og over lengre tidsrom. Forandringene rammer alle vev i kneet - både brusk og ben, men også leddets slimhinne, samt muskler, sener og bindevev i og rundt kneet. Når leddbrusken brytes ned, blir de glatte overflatene som er mellom lårbeinets og leggbeinets leddflater, etter hvert ujevne. Ved gange oppstår "gnisninger" i leddet, noe som gir smerter. Etter hvert vil det bli forkalkninger, bevegeligheten mellom lårbeinet og leggbeinet blir dårligere, og leddet blir stivere. Det er vanlig at det oppstår gradvis økende muskelsvinn rundt kneet, at leddfunksjonen blir dårligere og at det utvikles knesmerter ved fysisk aktivitet.

Artrose er en tilstand med nedbrytning av overflatene i leddet, hvor spesielt leddbrusken ødelegges. Leddflatene som glir mot hverandre, blir ujevne, noe som medfører irritasjon, smerte og etter hvert stivhet i kneleddet. Den stadige irritasjonen medfører blant annet at det dannes forkalkninger i leddet. 

Det skilles mellom såkalt primær artrose, der årsaken er ukjent, og sekundær artrose. Ved sekundær artrose har de sykelige leddforandringene oppstått som følge av for eksempel skade, infeksjon, svulster eller andre leddsykdommer.

Bortsett fra økende alder bidrar ulike risikofaktorer til utvikling av kneleddsartrose, blant annet:

• Overvekt og fedme øker risikoen 2-3 ganger, sammenlignet med normalvekt.
• Tidligere brudd som har skapt uregelmessige leddflater
• Sykdom som har skadet leddbrusken, for eksempel leddgikt
• Tidligere indre kneskader, for eksempel menisk- eller korsbåndskade
• Uttalt kalvbeinthet eller hjulbeinthet, som gir asymmetrisk belastning
• Betydelig og langvarig yrkesmessig belastning fra mye bøying, løfting, klatring og arbeid på kne eller på huk

Diagnostikk

Typisk er knesmerter som utløses av fysisk aktivitet. Smerten kjennes ofte med en gang en starter aktivitet, blir så litt bedre under aktivitet, men forverres igjen ved vedvarende eller kraftig aktivitet. Kortvarig stivhet i kneleddet (mindre enn en halvtime) er vanlig etter hvileperioder. 

Ved undersøkelsen av kneleddet vil legen av og til finne at leddet er mer hovent enn normalt, at det er muskelsvinn i lårmusklene på den siden som er rammet og at bevegeligheten er nedsatt (spesielt bøyefunksjonen). Ofte høres også knirkelyder ved bevegelser i leddet. Det kan være ømhet midt på kneet når legen kjenner på utsiden av leddet.

Røntgen av kneet er vanligvis ikke nødvendig for å stille diagnosen. Hos personer som er 45 år eller eldre, har smerte i kneleddet som er relatert til fysisk aktivitet og ikke har morgenstivhet eller kun morgenstivhet med varighet opptil en halvtime, kan legen stille diagnosen uten å bestille tilleggsundersøkelser. Ved mistanke om andre underliggende årsaker kan det tas et røntgenbilde (stående), som kan bekrefte lette, moderate eller uttalte artroseforandringer.

Røntgenbildene forteller likevel ikke hele sannheten, fordi det kan være manglende samsvar mellom graden av plager og graden av forandringer på røntgen. Svært tidlige artroseforandringer kan ikke alltid påvises hos pasienter med begynnende plager. Motsatt kan pasienter med påviste røntgenforandringer ha beskjedne eller ingen symptomer. Tilleggsundersøkelser vil være nødvendig dersom symptombildet avviker fra det som forventes ved kneleddsartrose eller hvis pasienten henvises til vurdering av operasjon.

Behandling

Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Hovedbehandlingen er opplæring og informasjon om tilstanden, regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet, trening og øvelser livet ut, samt å oppnå og vedlikeholde sunn kroppsvekt. Også balanseøvelser og øvelser for kropp og sinn, som for eksempel Tai Chi eller Yoga, er vist å ha en gunstig effekt. Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Legemidlene anbefales tatt kun ved behov og i minst mulig dose. Når ikke-kirurgisk behandling ikke fører frem over tid, og livskvaliteten er betydelig redusert på grunn av kneleddsartrosen, kan operasjon med innsetting av kneleddsprotese vurderes. 

Samvalgsverktøy

Pasienter som ønsker å medvirke i valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder, kan ta i bruk samvalgsverktøy. Dette er pasienttilpassede nettsider på Helsenorge.no. Der finner vedkommende informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer for behandling og undersøkelse. Så pasienten vurdere disse opp mot hverandre, basert på hva som er viktig for vedkommende. Legen og annet helsepersonell vil kunne hjelpe pasienten med å ta en god beslutning.

• Hva er samvalg?
• Kneartrose

Prognose

Med riktig behandling som beskrevet over, kan de fleste oppnå en bedring av knefunksjonen sin og god livskvalitet. Men hos noen vil plagene tilta over tid. Begrensning av fysisk aktivitet og forstyrret nattesøvn på grunn av smerter kan oppstå ved langtkommen artrose. Ved vedvarende og betydelige plager til tross for standardbehandling kan kneproteseoperasjon vurderes som siste behandlingsmulighet.