Informasjon

Patellofemoral artrose

Patellofemoral artrose er slitasjeforandringer i leddet mellom kneskålen (patella) og lårbeinet (femur). Det er en ganske vanlig plage som behandles med trening og ev. medisiner.

Hopp til innhold

Hva er det?

Røntgenbilde av kne
Røntgenbilde av kne

Artrose betyr slitasjegikt (arthron = ledd på gresk). Patella er navnet på kneskålen, og femur det latinske navnet for lårben. Patellofemoral artrose er altså slitasjegikt i leddet mellom kneskålen og lårbenet.

Tilstanden er vanlig. Hos personer over 40 år forekommer symptomer samtidig med røntgenologiske forandringer forenlig med artrose. Hos yngre er det vanlig med fremre knesmerter uten samtidige røntgenverifisert artrose (patellofemoralt smertesyndrom).

Årsak

Årsaken er belastning på leddet gjennom mange år. Ved gjentatte belastninger vil brusken i leddet kunne slites ned, og det dannes små forkalkninger. Det som en gang var to oljeglatte leddflater som gled mot hverandre, kan utvikles til å bli to ru overflater. Dette fører til friksjon og betennelser ved belastning.

Artrosen kommer med alderen, og hos personer over 40 år er dette en stadig mer vanlig tilstand. Fedme, overbelastning, kronisk ustabilt ledd, tidligere beinbrudd inne i kneleddet og kroniske betennelsestilstander er disponerende faktorer.

Symptomer

Tilstanden kan manifestere seg med varierende intensitet, fra tilfeller uten symptomer, til vage fremre knesmerter, til betydelige vansker med å gå - særlig i trapper. 

Hovedsymptomet er smerter fortil i kneet. Smertene forverres i de typiske tilfellene ved gange oppover eller nedover bakker. Smertene utløses også når man sitter med kneet bøyd. Hos mange kan man høre eller kjenne gnisse/knakelyd i kneet ved bevegelser.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Endelig bekreftelse får en ved røntgenbilde av kneet.

Behandling

Vektreduksjon vil minske belastningen på leddet og dermed forsinke sykdomsprosessen og vanligvis også lindre smertene. Du bør unngå å sitte på huk og unngå for mye trappegang.

Det anbefales å drive med styrkeøvelser for den fremre lårmuskelen (m. quadriceps). I en studie anga 67% at symptomene hadde gått tilbake etter 6 mnnd, og 80% anga at kneet var utmerket ved etterkontroll 7 år senere - blant de som drev regelmessig styrketrening.

Smertestillende og/eller betennelsesdempende medikamenter kan bli aktuelt i perioder med akutte forverringer eller perioder med smerter. 

Operasjon kan bli nødvendig, men resultatene på lang sikt er ikke overbevisende gode. Mange får tilbakefall av plagene på tross av vellykket resultat like etter inngrepet. Det anbefales derfor å være tilbakeholden med operasjon, og bare ty til det som en siste utvei.

Vil du vite mer?