Metotreksat, immundempende behandling

Bruksområder for metotreksat

Metotreksat i lave doser brukes ved  noen kreftsykdommer og ved enkelte autoimmune sykdommer for å dempe immunsystemet og betennelsesreaksjonen. Vanlige bruksområder er revmatoid artritt, psoriasis artritt, psoriasis, polymyositt, Crohns sykdom når annen behandling ikke har gitt effekt. Ved disse tilstandene skal metotreksat tas kun en dag i uken. Legemidlet kan tas som tabletter eller som en sprøyte eller injeksjonspenn du setter selv i underhuden. Metotreksat tas gjerne på kvelden, med eller uten mat og det er anbefalt at du drikker minst et halvt glass vann sammen med tablettene¹.

Metotreksat kan ha alvorlige bivirkninger, og det er derfor viktig at du får grundig informasjon om hvordan du bruker medisinen rett, og at du regelmessig tar blodprøver for å oppdage eventuelle bivirkninger tidlig.

Virkemåte

Metotreksat virker inn på celledelingen i kroppens celler ved at det hemmer enzymet som omdanner folsyre. Som en følge hemmes celledelingen og dannelsen av nytt DNA². Dette skjer i alle cellene i kroppen, men gir størst påvirkning i vev der celleutskiftningen er høy slik som i slimhinner, beinmarg og hud. Det er vanlig å gi folsyre de øvrige seks dagene i uken fordi det motvirker skadeeffekter i mage-/tarm og lever.

Innenfor kreftbehandlingen kan metotreksat gis som tabletter, injeksjoner og det kan settes inne i hodet. Hos voksne kan medisinen gis fordelt på en eller flere dager. Hos barn doseres det til vanlig en gang i uken. Under såkalt høydosebehandling brukes langt høyere doser metotreksat etterfulgt av tilførsel med folinat.

Som betennelsesdempende (antiinflammatorisk), immunosuppresiv behandling, doseres metotreksat per uke. Metotreksat kan da tas som én dose, uavhengig av måltid, eller ukesdosen fordeles i løpet av 24 timer på 2–3 doser. Folat gis vanligvis på ukens øvrige seks dager når metotreksat gis som en ukentlig dose. Lavdosert metotreksat i antiinflammatorisk behandling kan kombineres med glukokortikoider eller ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID).

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger kan være uvelhet og kvalme. Noen får nedsatt matlyst. Leveren kan påvirkes, og du skal derfor være forsiktig med andre stoffer som kan påvirke leveren, som paracetamol i store doser og alkohol. Du kan bli mer mottakelig for infeksjoner, og legen din kan avgjøre om det er nødvendig med behandlingspause dersom du får en infeksjon. I sjeldne tilfeller kan lungene bli påvirket, og det er viktig at du kontakter lege dersom du får symptomer som tørrhoste, tungpust og feber uten annen forklaring.

Forsiktighetsregler

Det er meget viktig at du følger rådene som legen har gitt deg om bruk av metotreksat. En vanlig, og potensielt dødelig misforståelse, er at dosen blir tatt daglig istedenfor ukentlig. Skadevirkningene av feilbruk kan komme først etter flere døgn, og inntak tre dager etter hverandre kan være nok til å gi skade². Ved feilbruk kan du blant annet få leverskade, nyreskade eller alvorlig svekkelse av immunforsvaret ditt. 

Det er flere tilstander der metotreksat må brukes med ekstra forsiktighet, eller ikke kan brukes i det hele tatt. Lever- eller nyresykdom, lungesykdom, lavt antall hvite blodceller eller blodplater, graviditet er noen av disse¹. Er du kvinne i fruktbar alder, skal du bruke prevensjon ved behandling med metotreksat. Ved planlagt svangerskap skal behandlingen avsluttes minst tre måneder før ønsket svangerskap³, dette gjelder også for menn som planlegger å bli far. Du kan ikke amme mens du bruker metotreksat. 

Enkelte legemidler kan påvirke effekten av metotreksat, blant annet gjelder dette trimetoprim som brukes i behandlingen av urinveisinfeksjon, acetylsalisylsyre et blodfortynnende legemiddel og probenecid som er et middel mot urinsyregikt. Vaksiner som inneholder levende, svekkede virus eller bakterier skal som hovedregel ikke gis til personer med svekket immunforsvar.

Har du små barn i huset er det viktig at du oppbevarer medisinen din på et trygt sted.  

Oppfølging av behandlingen

Behandlingen startes av en spesialist i revmatologi, indremedisin eller hudsykdommer. Regelmessige kontroller skal fange opp tegn på bivirkninger eller skadevirkninger før de blir alvorlige. Kontrollene kan gjøres hos fastlegen. Du har selv ansvar for å møte opp til kontroller og blodprøvetaking.

Før oppstart med metotreksat blir det tatt røntgenbilde av lungene dine, i noen tilfeller tas lungefunksjonsmåling (spirometri). I tillegg tas blodprøver for kontroll av leverfunksjon, nyrefunksjon, blodprosent, hvite blodceller og blodplater samt urinundersøkelse. I noen tilfeller tas graviditetstest, test for infeksjonene hepatitt B og C eller hiv. 

I de første tre månedene av behandlingen er det vanlig å ta blodprøver hver andre til fjerde uke. Deretter kan prøvene tas sjeldnere - hver andre til tredje måned. Ved endring i dose, kan det være behov for hyppigere prøver igjen.

• Metotreksat lavdosebehandling, oppfølging (utskriftsvennlig skjema)