Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Akutte ankelskader, overtråkk

Den vanligste skademekanismen i ankelen er å tråkke forkjært slik at foten vris innover, det gir et betydelig strekk på leddbåndene på utsiden av ankelen med risiko for overrivning av leddbånd.

Ankel
Overtråkk eller akutte ankelskader utgjør 20 prosent av alle idrettsskader

Sist oppdatert:

4. feb. 2025

Hva er akutte ankelskader?

Akutt oppstått skade av leddbånd og beinstrukturer i ankelleddet forekommer hyppig. Det er anslått at det i Norge forekommer over 400 ankelskader per dag eller cirka 200.000 pr år. 60-70.000 ankelskader må behandles ved poliklinikk eller sykehus hvert år. Ankelskader utgjør nesten 10 prosent av alle akutte skader behandlet ved kirurgiske poliklinikker.

Leddbånd på ankelens utside
Annonse

Leddbåndskader i ankelen er den hyppigste skaden i idretten og utgjør 20 prosent av alle idrettsskader. I enkelte idretter som fotball (40 prosent), basketball (40 prosent), volleyball (50 prosent) og håndball (25 prosent) utgjør ankelskadene en enda større prosentandel av det totale skadeantallet. Av dette følger at tenåringer og yngre voksne er de aldersgruppene som oftest er utsatt for ankelskader.

Beinbrudd i ankelen utgjør 10 til 15 prosent av alle ankelskader som det søkes lege for. Ankelbrudd utgjør knapt 10 prosent av alle beinbrudd.

Årsaker

Ankelleddet består av to ledd som gjør det mulig både å bøye og vri/rotere i ankelleddet. Stabiliteten i ankelleddet sikres av leddbånd på innsiden og utsiden av ankelen. På utsiden finnes tre selvstendige leddbånd - et fremre, midtre og bakre leddbånd. På innsiden utgjør fire leddbånd en enhet og oppfattes som ett leddbånd. Muskulaturen i området bidrar til stabiliteten i ankelen.

Leddbånd på ankelens innside

Den vanligste skademekanismen (inversjon) er at man tråkker forkjært slik at foten vris innover, og det blir et betydelig strekk på leddbåndene på utsiden av ankelen. Langt sjeldnere skjer det motsatte, at foten vris utover og oppover med strekk på leddbåndet på innsiden av ankelen.

Det fremre leddbåndet på utsiden av ankelen er hyppigst utsatt for skade.

Diagnosen

Ved betydelig ømhet over en av ankelkulene samtidig som den skadete er ute av stand til å trå/gå på foten (halting teller som å gå om man klarer mer enn fire steg), er det en sterkt mistanke om beinbrudd og røntgenundersøkelse er påkrevd.

Skader på utsiden av ankelen

Overrivning av leddbånd på utsiden av ankelen

Over 85 prosent av skadene skjer gjennom inversjon (se over) ved landing etter hopp, løp eller vending. Normalt ryker det fremre leddbåndet først (50 prosent av skadene er isolert avrivning av dette leddbåndet), deretter det midtre leddbåndet (ca 20 prosent) og kun i sjeldne tilfeller (ca 1 prosent) ryker alle leddbåndene på utsiden. Samme skademekanisme kan også føre til beinbrudd i ankelen. Beinbrudd er vanligere blant eldre pasienter, mens leddbåndskader er hyppigere hos yngre.

Andre skader

Dersom ankelen låses for bøying i ankelleddet (f.eks. i en alpinstøvel), kan en kraftig utadrotasjon av ankelen føre til at de to leggbeina presses fra hverandre, og leddbåndene som holder dem sammen (syndesmosen), ryker. Skader av leddbåndet på innsiden av ankelen skjer forholdsvis sjelden.

I noen tilfeller kan det også oppstå en forskyvning av senene på utsiden av ankelen. Man vil da kjenne senen glippe over på utsiden av ankelkulen ved bøying av ankelleddet oppover mot leggen.

Annonse

Legeundersøkelsen

Det viktigste er å fastslå om det foreligger en skade av leddbåndene på utsiden av ankelen eller om det er et beinbrudd. Et typisk funn ved ankelskader er hevelse foran og under ankelkulen på utsiden av ankelen. Ved å kjenne på de aktuelle beinstrukturene og leddbåndene danner legen seg et bilde av skaden. Stresstester som å bøye og strekke på ankelleddet har liten verdi i den akutte fasen.

Ved leddbåndskader er som regel leddbåndet ømt, mens selve ankelkulen er relativt uøm. Ved brudd er ankelkulen gjerne påfallende øm. Ofte er det en betydelig blodansamling, og det kan gjøre det vanskelig å utelukke brudd ved legeundersøkelsen alene. Da er røntgen nødvendig.

Dersom det tar flere uker før du blir bra, er ny legeundersøkelse nødvendig. Legen foretar da ulike tester og vurderer behovet for bildeundersøkelser eller henvisning til spesialist.

Andre undersøkelser

Røntgen tas dersom brudd ikke kan utelukkes. Ved kroniske plager kan det være aktuelt å ta spesialbilder, CT, MR eller artroskopi (ser inn i leddet med et skop).

Behandling

Ved mistanke om beinbrudd må det tas røntgen, og behandlingen er som omtalt i denne informasjonen om ankelbrudd.

Akutt

Førstehjelpsbehandling er helt avgjørende og skal begrense blødning og hevelse. Derved minskes skaden og reparasjonstiden forkortes betydelig. De første 48 timene gjelder RICE prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation). Det innebærer

  • R - fullstendig avlastning av beinet (Rest/hvile)
  • I - avkjøling av skadet område (Ice/avkjøling)
  • C - elastisk bandasje (Compression/trykkbandasje)
  • E - plassere beinet høyt, over hjertehøyde (Elevation/heving)

Du bør unngå bruk av uelastisk teip i akuttfasen. Dersom det ikke er mistanke om brudd, fortsetter du RICE-behandlingen hjemme. Krykker bør benyttes, og du bør holde deg i ro de første to dagene etter skaden, sitte med foten høyt. Nedkjøling gjentas når du kommer hjem og i 20 minutter hver 3.-4. time de første 48 timene. Kuldebehandlingen gjennomføres ved hjelp av kuldepakninger eller rennende vann (ca. 15-20°C) fra springen.

Fra 48 timer - noen dager

Blødningen i vevet har stanset. Målet er nå å gjenvinne normal og smertefri bevegelighet, samt å bli kvitt eventuell hevelse. Et intensivt treningsprogram, gjerne to ganger daglig, som starter med lette tøyninger (bøying opp og ned i ankelleddet) er gunstig. Sykling er en god startøvelse - det gir lett belastning. Dersom du bruker tåklype til å holde foten på plass på pedalen, unngår du overdrevet bruk av ankelleddet. Nedkjøling og bruk av trykkbandasje gjentas etter trening så lenge det er tendens til hevelse. Belastning uten krykker er tillatt. Teip eller ortose (hard støtteinnretning) kan være fornuftig å bruke under trening.

Annonse

Forskning viser at tidlig innsatt bevegelsestrening og tøyninger påskynder tilhelingen.

Fra noen dager - noen uker

Den beste øvelsen er ledd-sans-trening på balansebrett. Det kan vanligvis starte 1-3 uker etter skaden. Treningen bør gjennomføres i 10 minutter 5 ganger per uke i 10 uker. Stå på et ben på et vippebrett med det andre benet løftet og med rett vinkel i kneleddet, mens armene holdes i kors over brystet. Til å begynne med kan øvelsen være vanskelig nok å klare mens du står på gulvet. For å gjøre det vanskeligere kan du lukke øynene mens du står på gulvet, eller velge å stå barfot på en skumgummimadrass eller et annet ustabilt underlag. Siden kan du trene på vippebrett eller balansebrett. Da kan denne øvelsen gjøres lettere eller vanskeligere ved henholdsvis å velge mykere og hardere underlag. Ellers gange og senere jogging rett frem. Etter hvert kan du begynne å foreta retningsforandringer og den aktuelle idretten etterliknes. Teip eller ortose (støtteinnretning) brukes i risikosituasjoner.

Personer som ikke har motivasjon til systematisk trening bør stå på skadet fot med øynene lukket flere ganger daglig,  feks når de pusser tenner morgen og kveld

Tilbake til konkurranse

Full smertefri bevegelighet oppnås ofte innen få uker. Tap av muskelstyrke kan trolig unngås helt ved tidlig trening. Det kan ta inntil 10 uker å gjenvinne tap av leddsans. Det vil i mellomtiden være lettere å pådra seg nye skader, fordi du er mindre oppmerksom på hvilken stilling du har ankelen i. Tilheling av skadet leddbånd kan ta opptil et halvt år. Faren for å skade seg på nytt er betydelig de første 12 månedene. Ortose eller teip kan til en viss grad beskytte i den utsatte perioden.

Ikke-idrettsutøvere

Behandlingsprinsippene er de samme. RICE-behandling i akuttfasen og tidlig mobilisering med ortose er trolig den beste behandlingen.

Forebyggende behandling

Teip eller ortose anbefales brukt i 6-12 måneder etter akutt ankelskade. Virkningen skjer trolig gjennom stimulering av leddsans. Den rene mekaniske støtten betyr trolig mindre.

Prognose

Mange har fortsatt problemer lang tid etter en akutt ankelskade. Det kan oppstå kroniske plager med smerter, stivhet og hevelse i ankelleddet. Forklaringen kan være en bruskskade som best påvises med MR. Andre opplever ustabilitet i leddet og en sjelden gang er operasjon nødvendig.

Annonse

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ankelskade, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Tiemstra JD. Update on acute ankle sprains. Am Fam Physician 2012; 85: 1170-6. PubMed
  2. Molis MA. Talofibular ligament injury. Medscape, last updated Apr 20, 2018. emedicine.medscape.com
  3. Pilskog K, Arnason O. Ankelfrakturer. Metodebok i ortopedisk kirurgi. Haukeland Universitetssykehus. Sist oppdatert 14.01.2019. www.prosedyrer.no
  4. Waterman BR, Owens BD, Davey S, Zacchilli MA, Belmont PJ Jr. The epidemiology of ankle sprains in the United States. J Bone Joint Surg Am 2010; 92: 2279-84. PubMed
  5. Bachmann LM, Kolb E, Koller MT, Steurer J, ter Riet G. Accuracy of Ottawa ankle rules to exclude fractures of the ankle and mid-foot: systematic review. BMJ 2003; 326: 417-24. PubMed
  6. van den Bekerom MP, Kerkhoffs GM, McCollum GA, Calder JD, van Dijk CN. Management of acute lateral ankle ligament injury in the athlete. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2013 Jun. 21 (6):1390-5.
  7. Bleakley CM, O'Connor SR, Tully MA, et al. Effect of accelerated rehabilitation on function after ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2010; 340.c1964.
  8. Ridderikhof ML, Lirk P, Goddijn H, et al. . Acetaminophen or nonsteroidal anti-inflammatory drugs in acute musculoskeletal trauma: A multicenter, double-blind, randomized, clinical trial. Ann Emerg Med 2017. pmid:29033294 PubMed
  9. Derry S, Moore RA, Gaskell H, McIntyre M, Wiffen PJ. Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 6. Art. No.: CD007402. DOI: 10.1002/14651858.CD007402.pub3 DOI
  10. Lyrtzis C, Natsis K, Papadopoulos C, et al. Efficacy of paracetamol versus diclofenac for grade II ankle sprain. Foot Ankle Int 2011; 32: 571-5. PubMed
  11. Kerkhoffs GMMJ, Handoll HHG, de Bie R, Rowe BH, Struijs PAA. Surgical versus conservative treatment for acute injuries of the lateral ligament complex of the ankle in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD000380. DOI: 10.1002/14651858.CD000380.pub2. DOI
  12. van Ochten JMvan Middelkoop MMeuffels DBierma-Zeinstra SM. Chronic complaints after ankle sprains: a systematic review on effectiveness of treatments. J Orthop Sports Phys Ther. 2014 Nov;44(11):862-C23. doi:10.2519/jospt.2014.5221 DOI
  13. van den Bekerom MPJ, van der Windt DAWM, ter Riet G, van der Heijden GJ, Bouter LM. Therapeutic ultrasound for acute ankle sprains. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 6. Art. No.: CD001250. DOI: 10.1002/14651858.CD001250.pub2. DOI
  14. Lamb SE, Marsh JL, Hutton JL, et al. Mechanical support for acute, severe ankle sprain: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. Lancet 2009; 373: 575-81. PubMed
  15. Beynnon BD, Renstrom PA, Haugh L, Uh BS, Barker H. A prospective, randomized clinical investigation of the treatment of first-time ankle sprains. Am J Sports Med 2006; 34: 1401-12. PubMed
  16. Kaminski TW, Hertel J, Amendola N, et al. National Athletic Trainers’ Association Position Statement: Conservative management and prevention of ankle sprains in athletes. Journal of Athletic Training 2013; 48(4):528–545. doi:10.4085/1062-6050-48.4.02 DOI
  17. Dizon JM, Reyes JJ. A systematic review on the effectiveness of external ankle supports in the prevention of inversion ankle sprains among elite and recreational players. J Sci Med Sport 2010; 13: 309-17. PubMed
  18. Hupperets MDW, Verhagen EALM, van Mechelen W. Effect of unsupervised home based proprioceptive training on recurrences of ankle sprain: randomised controlled trial. BMJ 2009; 339: b2684. BMJ (DOI)
Annonse
Annonse