Akutte ankelskader, overtråkk

Skader på utsiden av ankelen

Over 85 prosent av skadene skjer gjennom inversjon (se over) ved landing etter hopp, løp eller vending. Normalt ryker det fremre leddbåndet først (50 prosent av skadene er isolert avrivning av dette leddbåndet), deretter det midtre leddbåndet (ca 20 prosent) og kun i sjeldne tilfeller (ca 1 prosent) ryker alle leddbåndene på utsiden. Samme skademekanisme kan også føre til beinbrudd i ankelen. Beinbrudd er vanligere blant eldre pasienter, mens leddbåndskader er hyppigere hos yngre.

Andre skader

Dersom ankelen låses for bøying i ankelleddet (f.eks. i en alpinstøvel), kan en kraftig utadrotasjon av ankelen føre til at de to leggbeina presses fra hverandre, og leddbåndene som holder dem sammen (syndesmosen), ryker. Skader av leddbåndet på innsiden av ankelen skjer forholdsvis sjelden.

I noen tilfeller kan det også oppstå en forskyvning av senene på utsiden av ankelen. Man vil da kjenne senen glippe over på utsiden av ankelkulen ved bøying av ankelleddet oppover mot leggen.

Legeundersøkelsen

Det viktigste er å fastslå om det foreligger en skade av leddbåndene på utsiden av ankelen eller om det er et beinbrudd. Et typisk funn ved ankelskader er hevelse foran og under ankelkulen på utsiden av ankelen. Ved å kjenne på de aktuelle beinstrukturene og leddbåndene danner legen seg et bilde av skaden. Stresstester som å bøye og strekke på ankelleddet har liten verdi i den akutte fasen.

Ved leddbåndskader er som regel leddbåndet ømt, mens selve ankelkulen er relativt uøm. Ved brudd er ankelkulen gjerne påfallende øm. Ofte er det en betydelig blodansamling, og det kan gjøre det vanskelig å utelukke brudd ved legeundersøkelsen alene. Da er røntgen nødvendig.

Dersom det tar flere uker før du blir bra, er ny legeundersøkelse nødvendig. Legen foretar da ulike tester og vurderer behovet for bildeundersøkelser eller henvisning til spesialist.

Andre undersøkelser

Røntgen tas dersom brudd ikke kan utelukkes. Ved kroniske plager kan det være aktuelt å ta spesialbilder, CT, MR eller artroskopi (ser inn i leddet med et skop).

Akutt

Førstehjelpsbehandling er helt avgjørende og skal begrense blødning og hevelse. Derved minskes skaden og reparasjonstiden forkortes betydelig. De første 48 timene gjelder RICE prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation). Det innebærer

• R - fullstendig avlastning av beinet (Rest/hvile)
• I - avkjøling av skadet område (Ice/avkjøling)
• C - elastisk bandasje (Compression/trykkbandasje)
• E - plassere beinet høyt, over hjertehøyde (Elevation/heving)

Du bør unngå bruk av uelastisk teip i akuttfasen. Dersom det ikke er mistanke om brudd, fortsetter du RICE-behandlingen hjemme. Krykker bør benyttes, og du bør holde deg i ro de første to dagene etter skaden, sitte med foten høyt. Nedkjøling gjentas når du kommer hjem og i 20 minutter hver 3.-4. time de første 48 timene. Kuldebehandlingen gjennomføres ved hjelp av kuldepakninger eller rennende vann (ca. 15-20°C) fra springen.

Fra 48 timer - noen dager

Blødningen i vevet har stanset. Målet er nå å gjenvinne normal og smertefri bevegelighet, samt å bli kvitt eventuell hevelse. Et intensivt treningsprogram, gjerne to ganger daglig, som starter med lette tøyninger (bøying opp og ned i ankelleddet) er gunstig. Sykling er en god startøvelse - det gir lett belastning. Dersom du bruker tåklype til å holde foten på plass på pedalen, unngår du overdrevet bruk av ankelleddet. Nedkjøling og bruk av trykkbandasje gjentas etter trening så lenge det er tendens til hevelse. Belastning uten krykker er tillatt. Teip eller ortose (hard støtteinnretning) kan være fornuftig å bruke under trening.

Forskning viser at tidlig innsatt bevegelsestrening og tøyninger påskynder tilhelingen.

Fra noen dager - noen uker

Den beste øvelsen er ledd-sans-trening på balansebrett. Det kan vanligvis starte 1-3 uker etter skaden. Treningen bør gjennomføres i 10 minutter 5 ganger per uke i 10 uker. Stå på et ben på et vippebrett med det andre benet løftet og med rett vinkel i kneleddet, mens armene holdes i kors over brystet. Til å begynne med kan øvelsen være vanskelig nok å klare mens du står på gulvet. For å gjøre det vanskeligere kan du lukke øynene mens du står på gulvet, eller velge å stå barfot på en skumgummimadrass eller et annet ustabilt underlag. Siden kan du trene på vippebrett eller balansebrett. Da kan denne øvelsen gjøres lettere eller vanskeligere ved henholdsvis å velge mykere og hardere underlag. Ellers gange og senere jogging rett frem. Etter hvert kan du begynne å foreta retningsforandringer og den aktuelle idretten etterliknes. Teip eller ortose (støtteinnretning) brukes i risikosituasjoner.

Personer som ikke har motivasjon til systematisk trening bør stå på skadet fot med øynene lukket flere ganger daglig,  feks når de pusser tenner morgen og kveld

Tilbake til konkurranse

Full smertefri bevegelighet oppnås ofte innen få uker. Tap av muskelstyrke kan trolig unngås helt ved tidlig trening. Det kan ta inntil 10 uker å gjenvinne tap av leddsans. Det vil i mellomtiden være lettere å pådra seg nye skader, fordi du er mindre oppmerksom på hvilken stilling du har ankelen i. Tilheling av skadet leddbånd kan ta opptil et halvt år. Faren for å skade seg på nytt er betydelig de første 12 månedene. Ortose eller teip kan til en viss grad beskytte i den utsatte perioden.

Ikke-idrettsutøvere

Behandlingsprinsippene er de samme. RICE-behandling i akuttfasen og tidlig mobilisering med ortose er trolig den beste behandlingen.

Forebyggende behandling

Teip eller ortose anbefales brukt i 6-12 måneder etter akutt ankelskade. Virkningen skjer trolig gjennom stimulering av leddsans. Den rene mekaniske støtten betyr trolig mindre.