Informasjon

Plantar fasciitt

Plantar fasciitt (plantar hælsmerte) er hælsmerter som stråler fremover foten. Dette er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen.

Hva er plantar fasciitt?

Tendinitt 2

På undersiden av foten har vi en seneplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet (kalkaneus) og brer seg i vifteform frem til tærne. Fascien sørger for optimal fot-biomekanikk i forbindelse med avviklingen av steget - hællanding, flat fot og fraspark. Plantar hælsmerte eller plantar fasciitt som tilstanden heter på fagspråket, er en tilstand hvor plantarfasciens feste til hælbenet er overbelastet og irritert.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er også en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (særlig løpere) og militærpersonnel.

Plantar fasciitt, årsak

De aller fleste tilfellene av plantar fasciitt skyldes overbelastning av plantarfasciens feste til hælbeinet. Dette skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er også mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantar fasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantar fasciitt.

Plantar fasciitt, symptom

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Ømheten er mest uttalt akkurat i fremre kant av hælbenet, typisk cirka. fem centimeter fra hælens bakre ende. Smerten utløses når du trår nedpå med foten og beskrives gjerne som skjærende. Smertene vil i den første perioden vanligvis kun være til stede ved belastning, men etter hvert kan man også ha smerte i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og typiske funn ved legeundersøkelsen. Ultralyd og MR av foten kan bidra til å bekrefte diagnosen. Røntgen er sjelden nødvendig, men det gjøres noen ganger for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet.

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (kalkaneus). Dette kalles en hælspore (kalkaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Et slikt funn kan med andre ord ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Plantar fasciitt, behandling

Tilstanden er selvbegrensende. Tidlig inngripen forkorter forløpet. Ved mer uttalte plager går tilstanden vanligvis over etter 6 til 18 måneder uavhengig av behandling.

Injeksjonsbehandling
Injeksjonsbehandling

I den akutte fasen behandles lidelsen ved at du avkjøler og avlaster foten, samtidig som du anbefales å legge den høyt. I noen tilfeller er det behov for smertestillende medisin som paracetamol eller betennelsesdempende medisiner i form av tabletter (NSAID). En kortisonsprøyte kan settes i området rundt det betente senefestet og synes å ha en kortvarig god effekt.

Ved langvarige smerter anbefales sko med god støtdempning, eventuelt avlastende innlegg under hælen. Godt fottøy er viktig, og de som plages med hulfot eller plattfot, bør ha sko som er godt tilpasset foten. Det er viktig med avlastning, og du må da spesielt prøve å unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag. Sykling eller svømming er et fint alternativ som treningsform.

En samlestudie publisert i 2018 viser imidlertid at spesialtilpassede innleggssåler ikke er mer effektive i behandlingen av hælsmerter enn masseproduserte såler du får kjøpt i sportsbutikken. Spesialtilpassede innleggssåler ga verken bedre smertelindring, bedre funksjon eller raskere tilheling.

En nattskinne brukes av og til i behandlingen av plantar fasciitt. Den virker ved å strekke ut seneplaten om natten (foten er bøyd litt oppover), og den har vist seg å gi gode resultater. Imidlertid oppleves den av enkelte som ubehagelig å ligge med, og den må brukes i 1-2 måneder for å være til hjelp.

Noen fysioterapeuter og kiropraktorer har apparat for sjokkbølgebehandling. Dette kan ha effekt hos noen og kan være aktuelt dersom det ikke oppnås bedring med den tradisjonelle behandlingen. Ellers kan det hjelpe å tøye og strekke muskulaturen på baksiden av leggen. En sjelden gang kan operasjon komme på tale.

Plantar fasciitt, tøyningsøvelser

Tøyninger av leggmuskulaturen

Stå med hendene mot en vegg og den skadete leggen bak den andre leggen. Med den skadete leggen strekt, hælen flatt på gulvet og foten rettet fremover, lener du deg langsomt fremover og bøyer det andre beinet. Du skal føle at det strekker i midtre del av leggen. Hold tøyningen i 10-15 sekunder. Gjenta tøyningen 6-8 ganger.

Se flere detaljer.

Tøyninger av fotbladsenen (plantarfascien)

Stå rett med hendene mot en vegg og det skadete beinet litt bak det andre beinet. Hold hælene flatt på gulvet og bøy langsomt i begge kneleddene. Du skal føle at det strekker i nedre del av leggen. Hold tøyningen i 10-15 sekunder. Gjenta tøyningen 6-8 ganger.

Plantar fasciitt, prognose

Plantar fasciitt er en lidelse som oftest går over av seg selv hvis du følger de angitte behandlingsrådene. Det varierer litt hvor lenge du må slite med problemet, men de aller fleste er bedre innen ett års tid. Likevel vil det være personer som utvikler en kronisk form som kan vare lengre.

Ved kroniske plager er operasjon aktuelt. Men en operasjon er ingen garanti for et godt resultat. Studier har vist at omtrent tre av fire som blir operert, er godt fornøyd med resultatet.

Vil du vite mer?