Plantar fasciitt, hælsmerter

Hva er plantar fasciitt?

På undersiden av foten har vi en bindevevsplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet (kalkaneus) og brer seg i vifteform frem til tærne. Fascien sørger for optimal funksjon i foten i forbindelse med avviklingen av steget - hællanding, flat fot og fraspark. Plantar hælsmerte eller plantar fasciitt som tilstanden heter på fagspråket, er en tilstand hvor plantarfasciens feste til hælbenet er overbelastet og irritert.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er også en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (særlig løpere) og militærpersonnel.

Årsak

De aller fleste tilfellene av plantar fasciitt skyldes overbelastning av plantarfasciens feste til hælbeinet. Dette skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er også mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantar fasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantar fasciitt.

Ekspertene har tidligere ment at overbelastningen fører til en betennelse ved festet for bindevevsplaten. Nyere forskning tyder imidlertid på at plantar fasciitt først og fremst er en slitasjetilstand.

Symptom

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå. Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Ømheten er mest uttalt akkurat i fremre kant av hælbenet, typisk cirka. fem centimeter fra hælens bakre ende og litt på innsiden av foten. Smerten utløses når du trår nedpå med foten og beskrives gjerne som skjærende. Smertene vil i den første perioden vanligvis kun være til stede ved belastning, men etter hvert kan du også ha smerte i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og typiske funn ved legeundersøkelsen, og det er ikke behov for bildeundersøkelser. Ultralyd og MR av foten kan eventuelt bidra til å bekrefte diagnosen. Røntgen er sjelden nødvendig, men det gjøres noen ganger for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet.

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (kalkaneus). Dette kalles en hælspore (kalkaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Et slikt funn kan med andre ord ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Behandling

Tilstanden er selvbegrensende. Tidlig inngripen forkorter forløpet. Over 90 prosent blir bra uten medisiner eller kirurgi i løpet av 3 til 6 måneder. Ved uttalte plager går tilstanden vanligvis over etter 6 til 18 måneder uavhengig av behandling.

Injeksjonsbehandling

I den akutte fasen behandles lidelsen ved at du avkjøler og avlaster foten, samtidig som du anbefales å legge den høyt. I noen tilfeller er det behov for smertestillende medisin som paracetamol eller betennelsesdempende medisiner i form av tabletter (NSAID). En kortisonsprøyte kan settes i området rundt det betente senefestet, men denne behandlingen synes å ha en kortvarig god effekt og kan også svekke seneplaten og i verste fall forverre tilstanden.

Andre former for sprøytebehandling tilbys også av noen leger. Det kan være med botulinumtoksin og platerikt blodplasma. Det ser ikke ut til at disse behandlingene er bedre enn kortisonsprøyte.

Ved langvarige smerter anbefales sko med god støtdempning, eventuelt avlastende innlegg under hælen. Godt fottøy er viktig, og de som plages med hulfot eller plattfot, bør ha sko som er godt tilpasset foten. Det er viktig med avlastning, og du må da spesielt prøve å unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag. Sykling eller svømming er et fint alternativ som treningsform.

En samlestudie publisert i 2018 viser imidlertid at spesialtilpassede innleggssåler ikke er mer effektive i behandlingen av hælsmerter enn masseproduserte såler som du får kjøpt i sportsbutikken. Spesialtilpassede innleggssåler ga verken bedre smertelindring, bedre funksjon eller raskere tilheling.

En nattskinne brukes av og til i behandlingen av plantar fasciitt. Den virker ved å strekke ut seneplaten om natten (foten er bøyd litt oppover), og den har vist seg å gi bra resultater. Imidlertid oppleves den av enkelte som ubehagelig å ligge med, og den må brukes i 1-2 måneder for å være til hjelp.

Noen fysioterapeuter og kiropraktorer har apparat for sjokkbølgebehandling. Dette kan ha effekt hos noen og kan være aktuelt dersom det ikke oppnås bedring med den tradisjonelle behandlingen. Ellers kan det hjelpe å tøye og strekke muskulaturen på baksiden av leggen. En sjelden gang kan operasjon komme på tale.

Operasjon kan være aktuelt dersom konservativ behandling ikke fører frem etter minst 6 måneder. Det finnes ulike operasjonsteknikker, men ingen er vist å være bedre enn de andre. Dilemmaet er at slike inngrep i noen tilfeller kan forverre tilstanden.

Tøyningsøvelser

Dette er den mest anbefalte behandlingsformen for plantar fasciitt. Du kan prøve ulike former for tøyningsøvelser, men det er ikke slik at en øvelse hjelper alle. Du må derfor ofte prøve deg frem for å finne en type øvelse som hjelper deg.

Prognose

Plantar fasciitt er en lidelse som oftest går over av seg selv hvis du følger de angitte behandlingsrådene. Det varierer litt hvor lenge du må slite med problemet, men de aller fleste er bedre innen ett års tid. Likevel vil det være personer som utvikler en kronisk form som kan vare lengre.

Ved kroniske plager er operasjon aktuelt. Men heller ikke en operasjon er noen garanti for et godt resultat. Studier har vist at omtrent tre av fire som blir operert, er godt fornøyd med resultatet.