Plantar fasciitt, hælsmerter

Hva er plantar fasciitt?

På undersiden av foten har vi en bindevevsplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet (calcaneus) og brer seg i vifteform frem til tærne. Fascien sørger for optimal funksjon i foten i forbindelse med avviklingen av steget - hællanding, flat fot og fraspark.

Plantar hælsmerte eller plantar fasciitt som tilstanden heter på fagspråket, er en tilstand hvor plantarfasciens feste til hælbenet er overbelastet og irritert.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover.

Det er også en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (særlig løpere) og militærpersonnel.

Årsak

De aller fleste tilfellene av plantar fasciitt skyldes overbelastning av plantarfasciens feste til hælbeinet. Dette skjer først og fremst ved langvarig ståing, ved mye gåing eller løping på hardt underlag og ved bruk av dårlig skotøy. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er også mer utsatte. En avvikende fotstilling som hulfot eller plattfot øker risikoen for å utvikle plantar fasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantar fasciitt.

Ekspertene har tidligere ment at overbelastningen fører til en betennelse ved festet for bindevevsplaten. Nyere forskning tyder imidlertid på at plantar fasciitt først og fremst er en slitasjetilstand.

Symptom

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når foten belastes etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten på ny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen ved at de går på tå. Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Ømheten er mest uttalt akkurat i fremre kant av hælbenet.  Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside. Smerten beskrives gjerne som skjærende. Smertene vil i den første perioden vanligvis kun være til stede ved belastning, men etter hvert kan det også oppstå smerte i hvile. 

Diagnosen

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og typiske funn ved legeundersøkelsen, og det er ikke behov for bildeundersøkelser. Ultralyd og MR av foten kan eventuelt bidra til å bekrefte diagnosen. Røntgen er sjelden nødvendig, men det gjøres noen ganger for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet.

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (calcaneus). Dette kalles en hælspore (calcaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Et slikt funn kan med andre ord ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Behandling

Plantar fasciitt er en tilstand som nesten alltid går over av seg selv, men det kan ta tid. Rundt 90 % blir bra innen et år med behandling uten operasjon. Noen få opplever plager ut over ett år. 

I den akutte fasen kan lidelsen behandles med avkjøling og avlastning av foten, samtidig som at foten legges høyt. I noen tilfeller er det behov for smertestillende medisin som paracetamol eller betennelsesdempende medisiner i form av tabletter (NSAID).

Det finnes ikke dokumentasjon som viser at én behandlingsform utpeker seg som mer effektiv enn andre. Derfor er en individuell vurdering og tilpasning av behandlingen nødvendig.

De viktigste tiltakene er egenbehandling. Godt fottøy med solid støtdemping og god støtte er avgjørende. Unngå å gå barbeint, både inne og ute. Støtdempende hælinnlegg eller såler kan forsøkes. Forskning har vist at ferdiglagde såler ofte gir like god effekt som spesialtilpassede såler. Taping av foten for å gi støtte til fotbuen er også en mulighet. Det er viktig å tilpasse aktiviteten. Unngå løping og langvarig gåing på hardt underlag. Alternativ trening som sykling og svømming er gode valg for å holde seg i form uten å belaste foten.

Tøyning av leggmuskulaturen og selve plantarfascien kan ha effekt. Ulike former for tøyningsøvelser kan forsøkes (eksempler finnes lenger ned i dokumentet). En fysioterapeut kan gi veiledning i tøyning og øvelser. Noen fysioterapeuter og kiropraktorer har apparat for trykkbølgebehandling. Dette kan ha effekt hos noen og kan være aktuelt dersom det ikke oppnås bedring med den tradisjonelle behandlingen.

En nattskinne brukes av og til i behandlingen av plantar fasciitt. Den virker ved å strekke ut seneplaten om natten (foten er bøyd litt oppover), og den har vist seg å ha noe effekt. Imidlertid oppleves den av enkelte som ubehagelig å ligge med, og den må brukes i 1–3 måneder for å være til hjelp.

En kortisonsprøyte kan settes i området rundt det betente senefestet, men denne behandlingen ser ikke ut til å gi bedre resultater enn andre behandlingsformer. I tillegg synes effekten å være kortvarig og kan også svekke seneplaten og i verste fall forverre tilstanden.

Andre typer injeksjoner, som botulinumtoksin eller platerikt plasma (PRP), er også blitt forsøkt med varierende resultater. 

Operasjon kan være aktuelt dersom konservativ behandling ikke fører frem etter 9–12 måneder eller ved mistanke om avrivning av fascien. Dilemmaet er at slike inngrep ikke garanterer at symptomer forsvinner.

Tøyningsøvelser

Dette er en av de mest anbefalte behandlingsformen for plantar fasciitt.  Nedenfor er eksempler på tøyning av leggmuskulaturen og plantarfascien som kan forsøkes.

Prognose

Plantar fasciitt er en lidelse som oftest går over av seg selv. De fleste blir bra med behandling uten operasjon. De ulike behandlingsalternativer er aktuelle for å forkorte sykdomsforløpet. Forløpet varierer fra person til person. De aller fleste opplever bedring innen ett års tid, men for noen kan tilstanden bli kronisk og vare lengre.

Ved kroniske plager er operasjon aktuelt. Men heller ikke en operasjon er noen garanti for et godt resultat. Studier har vist at omtrent tre av fire som blir operert, er godt fornøyd med resultatet.