Skade på rotatorkappen

Hva er rotatorkappen?

Rotatorkappen utgjøres av fire muskler (m. supraspinatus,m. infraspinatus, m. teres minor og m. subscapularis). Alle musklene har sitt utspring fra forsiden eller baksiden til skulderbladet og fester på utsiden av overarmsbeinet. Som navnet antyder, har musklene en felles oppgave med å rotere armen utover samt oppover. Rotatormansjetten er dessuten viktig for at skulderleddet skal være stabilt. Alle musklene smalner og blir til en sene før den festes til overarmsbeinet. Rift eller total overrivning av sener i rotatorkappen eller supraspinatusmuskelen kan forårsakes av skade eller overbelastning.

Blant de som søker hjelp for skuldersmerter er dette en forholdsvis vanlig tilstand, og slitasje blir verre med årene. Det anslås at 50% av de over 80 år har skader på rotatorkappen. Ikke alle opplever disse skadene som problematisk nok til å søke hjelp.

Idrettsfolk er utsatt for slike skader, særlig de som driver med kastidretter. Plutselig skade mot rotatorkappen kan også oppstå ved fall på skulderen, for eksempel i skibakken, hos personer i alle aldre.

Animasjon av rotatorcuff skade

Årsak

Overrivninger i rotatorkappen utgjør et spektrum av skader. I den ene enden av skalaen har vi belastningslidelser. Langvarige plager fra skulderen kan med tiden føre til nedsatt sirkulasjon i senen og svekket senevev (tendinose) - noe som øker risikoen for at supraspinatussenen (den er oftest involvert i rotatorkappe-skader) kan slites av. Samtidig kan senen også komme i klem under ytre/øvre del av skulderbladet (akromion) - en lidelse som på fagspråket betegnes "impingement".

I den andre enden av skalaen har vi kraftige skader av skulderen. Kraftige skader mot en frisk rotatorkappe kan medføre avrivning i hele senens (muskelens) tykkelse. Totale avrivninger krever ofte, men ikke alltid, mye kraft. Typisk er et kraftig fall, motorsykkelulykke, skulderen ute av ledd. Delvise avrivninger, det vil si ikke gjennom hele muskelen/senen, kan forårsakes av lettere skader. Alderdomssvekkelse eller svekkelse av annen årsak øker selvfølgelig risikoen for skade.

Diagnosen

Det må klargjøres om tilstanden skyldes en skade eller en belastningssykdom, og hvordan tilstanden har oppstått. Ved belastningslidelser har man ofte en lang sykehistorie med gjentatte skader eller belastninger, eventuelt behandling med kortisonsprøyter i området. Det typiske er at man opplever at smerte og svakhet forverres når man utfører aktiviteter i skuldernivå, og/eller når armen løftes utover til siden og man prøver å føre den bakover. Pasienter med tendinose eller overrivning i rotatorkappen har ofte smerter når de ligger på armen.

Legen vil foreta en grundig undersøkelse av skulderen din. Det innebærer å vurdere bevegelighet, styrke i ulike muskelgrupper, om bestemte bevegelser er smertefulle. Ved uttalte plager kan det være aktuelt å få utført ultralyd- eller MR-undersøkelse.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå symptomlindring og gjenvinne funksjonen i skulderen. I de fleste tilfeller oppnås gode behandlingsresultat uten operasjon (konservativ behandling). Hos unge og aktive pasienter (f.eks. idrettsutøvere), særlig om det foreligger en akutt full-tykkelse overrivning og stor svikt i skulderfunksjonen, blir det ofte utført operasjon. I samråd med deg vil legen vurdere behovet for operasjon - bedømt ut i fra hvor ille det er, hvor lenge du har vært plaget, hvilken behandling som har vært prøvd o.l.

Ved konservativ behandling legges det i startfasen vekt på ro, avlastning og begrensede bevegelser.

Følg de instruksene som blir gitt - de er nok best i akkurat ditt tilfelle. Det legges ofte vekt på å forhindre at skaden som startet det hele gjenoppstår, men ulykker er vanskelig å forhindre.

Hvileperioden bør være kort (1-2 uker) og bør inkludere nedkjøling/ising av det ømme området, særlig i starten. En resept på betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan være aktuelt.  I noen tilfeller velger legen å sette kortisonsprøyte under acromion, men gjentatte injeksjoner er en omdiskutert behandling. Forsiktige bevegelsesøvelser - pendeløvelser - bør starte i hvileperioden for å motvirke tap av bevegelighet. Når smerten har gitt seg, bør du starte med et treningsprogram som omfatter strekke- og styrkeøvelser. Treningsprogrammet bør overvåkes av en fysioterapeut eller en idrettstrener med kunnskap om skulderrehabilitering.

Operasjon er som sagt særlig aktuelt ved større skader hos yngre individer og hos idrettsutøvere. Blant en del eksperter er det bekymring for at forsinket tilheling av en rift i rotatorkappen, kan gjøre den endelige tilhelingen vanskeligere eller umulig, og at tidlig kirurgi er å anbefale. En norsk studie viser klart bedre resultater ved kirurgi sammenlignet med fysioterapi for de med større, akutte skader. Den operative behandlingen består i å sy sammen riften, og i noen få tilfeller fjerne beinvev (deler av acromion).

En annen studie viste at ikke-akutte skader på rotatorcuffen hadde samme effekt av kirurgi og fysioterap.

Prognose

Vi har ingen sikre tall på hvor vellykket konservative (ikke-kirurgisk) behandlingen er. Ved mindre, delvise overrivninger er prognosen god både ved konservativ og operativ behandling. Behandlingsresultatet påvirkes av størrelsen og omfanget av skaden og grad av slitasje i rotatorkappen, pasientens helsetilstand og mulighet/vilje til opptrening.

Hos idrettsutøvere behøver ikke en overrivning av rotatorkappen å bety slutten på idrettskarriæren. Total overrivning er sjelden i forbindelse med idrettsaktivitet, og sammensying gir som regel tilfredsstillende resultat.