Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kronisk nyresvikt

Akutt nyresvikt, oversikt

Diabetes og nyreskade

Høyt blodtrykk, veiviser

Vil du vite mer

Dialyse

Diverse

Nyrer/urinveier

NHI.no

Nyrene er blodets rensefabrikk. De utgjør bare 0,5 prosent av kroppsvekten, men det filtreres hvert døgn inntil 180 liter væske gjennom hver nyre. Det meste av væsken går tilbake til blodet, mens avfallsstoffene renses og skilles ut i urinen. Dialyse er en metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppens egen rensefabrikk har sviktet, slik situasjonen er ved 

. Nyresvikt kan oppstå som følge av blant annet 

, medfødte misdannelser og nyresykdommer (

Dialyse gjør det mulig for pasienter med nyresvikt å leve et aktivt liv på tross av sin alvorlige sykdom. Tidspunktet for når du bør starte med dialyse, bestemmes i forhold til nyrefunksjonen. Den beregnes ut fra kreatininverdien og en formel til kalkulasjon av GFR (glomerulær filtrasjonshastighet). Normalt starter man med dialyse i god tid før nyrene har helt utslukket nyrefunksjon.

Det hender at nyrene slutter å virke brått (

, en akutt sykdom, komplisert operasjon, hjerteinfarkt eller et annet alvorlig problem. Visse medikamenter kan også forårsake nyreskade.

Om lag 1600 personer med nyresvikt i Norge må gjennomføre dialyse. Av disse får rundt 1300 pasienter hemodialyse og 300 peritonealdialyse. Tallet på dialysepasienter generelt er økende.

Nyresvikt

Det er to typer dialyse: hemodialyse og peritoneal dialyse. Hemodialyse innebærer at blodet sirkulerer gjennom et filter i en dialysemaskin. Blodet renses for avfallsprodukter og overskuddsvann. Syrenivået og konsentrasjonen av ulike mineraler som natrium og kalium i blodet normaliseres. Blodet returneres så til kroppen.

Peritonealdialyse er en rensing av blodet som skjer ved at dialysevæske sprøytes inn i bukhulen og tømmes via et kateter.

Langvarig dialyse krever tilgang til en blodåre slik at maskinen kan hente ut blod for rensing og så returnere blodet til kroppen. Dette kan foregå i form av en arteriovenøs fistel, et transplantat/"graft" (se figuren over) eller et dialysekateter.

Den foretrukne tilgangen for hemodialyse er en arteriovenøs fistel (AV-fistel) der arterien (pulsåren) er direkte koblet til venen (som fører blodet tilbake til hjertet). Fistelen blir en snarvei, en kortslutning, mellom arterien og venen. Etter anleggelse av en slik fistel trenger venen to til fire måneder for å bli stor nok slik at den kan brukes ved dialyse. Når den er ferdig utviklet, plasseres to nåler i venen for dialyse. En nål brukes til å trekke ut blod og sende det gjennom dialysemaskinen. Den andre nålen brukes for å returnere det rensede blodet.

Et arteriovenøst transplantat ("graft") opereres inn hos pasienter som har små vener eller der anleggelse av en fistel har vært mislykket. Transplantatet er laget av kunstig materiale og dialysenålene settes direkte inn i transplantatet. Denne tilgangen til venen opereres vanligvis inn under lokalbedøvelse og uten at du behøver å innlegges på sykehus.

Et hemodialysekateter er en slange som er plassert i en stor vene og som går ned til hjertet. Kateteret kan enten være midlertidig eller permanent. Tilgang til kateteret plasseres oftest på øvre del av brystet. Risikoen for komplikasjoner som infeksjoner, luft i blodbanen, blødninger, blodproppdannelse eller forsnevringer i blodåren kan reduseres betydelig dersom både du og dialysepersonalet tar forhåndsreglene som anbefales. 

Hemodialyse tar vanligvis 3-5 timer per gang og må utføres tre ganger i uka. Behandlingen overvåkes av maskinen og av sykepleier. Dialysebehandlingen gjør ikke vondt. Det kan være nødvendig for deg å reise til et dialysesenter. Hjemmedialyse er mulig i noen situasjoner. Noen utfører daglige dialyser av kortere varighet (2-3 timer).

Hemodialyse

Peritonealdialyse bruker den membranen eller hinnen (peritoneum) som omgir organene i bukhulen som et filter til å rense blod og fjerne overskuddsvæske. Et kateter implanteres i buken gjennom et mindre kirurgisk inngrep.

Peritonealdialyse kan utføres manuelt eller ved bruk av en maskin som utfører dialysen om natten. Omtrent 2-3 liter av dialysevæske infunderes (sprøytes inn) i bukhulen gjennom dette kateteret. Væsken inneholder stoffer som trekker avfallsstoffer og overskuddsvann ut av omgivende vev. Væsken blir i bukhulen i minst to timer før den trekkes ut igjen, og den tar da med seg de uønskede avfallsstoffene og overskuddsvannet. Væsken må vanligvis skiftes ut 4-5 ganger om dagen.

Peritonealdialyse gir større frihet sammenlignet med hemodialyse, siden pasienter ikke behøver å komme til et dialysesenter for behandling. Du kan utføre mange av dine daglige aktiviteter mens behandlingen pågår. Denne dialysemetoden kan være å foretrekke hos barn.

Peritonealdialyse

Både hemodialyse og peritonealdialyse er aktuelle behandlinger for de fleste pasienter med nyresvikt. Det er små forskjeller i resultatene med de to prosedyrene, men hemodialyse foretrekkes ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Legen din vil anbefale den ene typen fremfor den andre basert på din medisinske eller kirurgiske sykehistorie. Forhold det legges vekt på når du er med og velger dialysemetode, er at du er gjort kjent med prosedyrene og vurderer de opp mot din livsstil, daglige aktiviteter, avstand til dialysesenteret, støtteapparat og personlige preferanser.

Hemodialyse versus peritonealdialyse

Informasjon

Artikler

Templates