Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresvikt, såkalt uremi, innebærer en betydelig reduksjon av nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet.

Sist oppdatert:
19. apr. 2023
Hva er kronisk nyresykdom?
Kronisk nyresykdom innebærer en reduksjon av nyrenes evne til å filtrere ut stoffer og dermed rense blodet. Dette er en av nyrenes viktigste oppgaver.
Ved uttalt/alvorlig kronisk nyresykdom kan det bygge seg opp farlige mengder av væske, salter (elektrolytter) og avfallsstoffer i kroppen.
Symptomer og tegn på nyresykdom er ofte uspesifikke, noe som betyr at de ligner på symptomer forårsaket av andre sykdommer. Og fordi nyrene har høy evne til å tilpasse seg og kompensere for tapt funksjon, så opptrer ofte ikke symptomer og tegn før det er oppstått uopprettelige skader på nyrene.
Sykdomsbildet er relativt ensartet når nyreskaden er betydelig, uavhengig av årsaken til nyresykdommen. De mest vanlige plagene ved uttalt eller alvorlig nyresvikt er slapphet, kløe, kvalme, tap av matlyst, tretthet, økt vannlating, kribling i føttene, søvnvansker, tungpust og gusten hudfarge.

Tidlig i sykdomsforløpet er det få symptomer. Hvilke symptomer som oppstår, avhenger av graden av redusert nyrefunksjon. Graden av nyresvikt kan bestemmes ved hjelp av blodprøver og undersøkelse av urin.
Mild grad av kronisk nyresvikt, stadium 1 og 2, trenger ikke gi symptomer i det hele tatt.
Moderat kronisk nyresykdom, stadium 3, gir vanligvis få symptomer. Det er allikevel vanlig med nedsatt blodprosent, stoffskifteforstyrrelser og tretthet.
Ved alvorlig sviktende nyrefunksjon, stadium 4 og 5, er symptomene som regel fremtredende. Denne tilstanden gir vanligvis plager som svekket appetitt, kvalme, oppkast og kløe. I slike tilfeller vil også mentale funksjoner ofte være påvirket.
Årsaker
Kronisk nyresykdom kan ha mange forskjellige årsaker, men noen av de vanligste er:
- Høyt blodtrykk
- Aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (kransåresykdom, trange blodårer)
- Diabetes (type 1 eller type 2)
- Samlet er høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og diabetes årsaken til mer enn halvparten av alle tilfellene av kronisk nyresykdom
- Andre viktige årsaker er
- Kronisk nyrebetennelse (glomerulonefritt)
- Kronisk nyrebekkenbetennelse og interstitiell nefritt
- Polycystisk nyresykdom - dette vil si væskefylte hulrom i nyrene
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved hjelp av enkle blod- og urinprøver.
Ved uttalt og langvarig kronisk nyresykdom er pasientene tydelig syke, og man finner ofte hudforandringer og hudblødninger, høyt blodtrykk, forstørret hjerte og væskeansamlinger i føttene.
Ved alvorlig kronisk nyresykdom er det viktig med utredning og behandling i sykehus. Der vil det i tillegg til blod og urin-prøver også bli foretatt ultralydundersøkelse av nyrene, og det er ofte aktuelt å gjøre CT eller MR.
Ved uklar diagnose kan det være nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) fra nyren ved å stikke en nål gjennom huden og inn i nyren.
Behandling
Etter som nyrefunksjonen svekkes vil plagene øke på grunn av ubalanse i kroppens indre miljø. Man kan imidlertid forsinke sykdomsutviklingen og lindre plagene betydelig ved hjelp av medisiner og livsstilstiltak.
Livsstilstiltakene som i tidlige faser av sykdommen kan føre til helbredelse, og i senere faser til å bremse forverringen er
- Sunt kosthold - både for å forebygge hjerte- og karsykdom og for å forebygge eller redusere overvekt
- Mosjon - i tråd med nasjonale retningslinjer
- Unngå røyking
- God regulering av eventuell diabetes og høyt blodtrykk
Ofte er det også nødvendig med mange ulike typer medisin. Dette skyldes at man må behandle de forskjellige plagene og avvikene hver for seg. Det kan for eksempel være nødvendig med én medisin for høyt blodtrykk, og en annen for væskeansamlinger i beina, en for å senke kolesterol, og så videre.
Pasienter med alvorlig kronisk nyresykdom følges av spesialavdeling på sykehus. Oftest er det da behov for mange ulike medikamenter, og spesielle dietter for å erstatte den tapte nyrefunksjonen.
Prognose
Enkelte pasienter kan ha en stabilt nedsatt nyrefunksjon med beskjedne symptomer over mange år. Dersom man lykkes med å behandle den underliggende sykdommen effektivt (eks. høyt blodtrykke eller diabetes), bidrar dette også til å forsinke utviklingen av nyresykdommen.
Det er imidlertid vanlig at det skjer en jevn forverring av nyrefunksjonen over år. Når nyrene ikke lenger klarer jobben sin, og medisinene som brukes ikke lenger holder symptomene borte, blir det nødvendig med dialyse. Dette er en metode som anvendes for å rense blodet maskinelt. Slik dialyse utføres på sykehus. Behandlingen tar noen timer, og er smertefri for pasienten. Som regel må dialyse gjennomføres 2-3 ganger hver uke, fram til man eventuelt kan få en ny nyre.
Hos personer som har et hjerte og blodårer som tåler en stor operasjon, vil man kunne foreta en nyretransplantasjon. Dette er den vanligste typen transplantasjon som utføres i Norge. Transplantasjonen forutsetter at man finner en giver (donor) med vevstyper som passer dine. Det foretas ca. 250-300 nyretransplantasjoner hvert år i Norge.
Vil du vite mer
- Kronisk nyresykdom, en oversikt
- Kronisk nyresykdom, årsaker
- Kronisk nyresykdom, symptomer og tegn
- Kronisk nyresykdom, undersøkelser
- Kronisk nyresykdom, behandling
- Kronisk nyresykdom, prognose
- Nyretransplantasjon
- Dialyse
- Diabetes type 1
- Diabetes type 2
- Høyt blodtrykk
- Kronisk nyrebetennelse
- Kronisk nyrebekkenbetennelse
- Cystenyrer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nyresykdom, kronisk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2024;105(4S):S117–S314. PMID: 38490803 PubMed
- KDIGO. Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Recommendation Statements. Last updated march 22, 2022 www.guidelinecentral.com
- Norsk nyremedisinsk forening. Norsk forening for allmennmedisin. Veileder for samhandling om pasienter med kronisk nyresykdom. Versjon mars 2025. www.legeforeningen.no
- Norsk Nyreregister. Årsrapport for 2022. Publisert 15.06.2023. www.kvalitetsregistre.no
- Annual report 2019. The Norwegian Renal Registry. www.nephro.no
- Webster AC, Nagler EV, Morton RL, et al. Chronic kidney disease. Lancet. 2017 Mar 25;389(10075):1238-52. PMID: 27887750 PubMed
- GBD Chronic Kidney Disease Collaboration. Global, regional, and national burden of chronic kidney disease, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2020 Feb 29;395(10225):709-33. PMID: 32061315 PubMed
- Hartmann A, Midtvedt K, Witczak B. Nyreskader og nyresvikt utløst av legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2765-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Lee J, Nicholl DD, Ahmed SB, et al. The prevalence of restless legs syndrome across the full spectrum of kidney disease. J Clin Sleep Med 2013; 9: 455-9. PMID: 23674936 PubMed
- Meyer TW, Hostetter TH. Uremia. N Engl J Med 2007; 357: 1316-25. PubMed
- Crowe E, Halpin D, Stevens P et al. Early identification and management of chronic kidney disease: summary of NICE guidance. BMJ 2008; 337: a1530. BMJ (DOI)
- Hartmann A. Kronisk nyresvikt. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 03.02.2017. legemiddelhandboka.no
- Heerspink HJL, Stefánsson BV, Correa-Rotter R, et al. Dapagliflozin in Patients with Chronic Kidney Disease. N Engl J Med 2020; 383: 1436-1446. PMID: 32970396 PubMed
- Schechter M, Jongs N, Chertow GM, et al. Effects of Dapagliflozin on Hospitalizations in Patients With Chronic Kidney Disease A Post Hoc Analysis of DAPA-CKD. Ann Intern Med 2022. pmid:36469914 PubMed
- Nordal EJ, Os I. Uremisk kløe - patogenese og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1201-3. PubMed
- Cooper BA, Branley P, Bulfone L, et al, for the IDEAL Study. A randomized, controlled trial of early versus late initiation of dialysis. N Engl J Med 2010; 363: 609-19. PubMed
- Balamuthusamy S, Srinivasam L, Verma M, et al. Renin angiotensin system blockade and cardiovascular outcomes in patients with chronic kidney disease and proteinuria: a meta-analysis. Am Heart J. 2008 May;155(5):791-805. PMID: 18440325 PubMed
- Palmer SC, Craig JC, Navaneethan SD, et al. Benefits and harms of statin therapy for persons with chronic kidney disease: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med 2012; 157: 263-75. PubMed
- Clement FM, Klarenbach S, Tonelli M, Johnson JA, Manns BJ. The impact of selecting a high hemoglobin target level on health-related quality of life for patients with chronic kidney disease. Arch Intern Med 2009; 169: 1104-12. PubMed
- Svendsen EB, Christiansen R, Svarstad E, Aase S. En kvinne med kronisk nyresvikt, progredierende hudforkalkninger og sepsis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1295-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate, last updated May 16, 2014. UpToDate
- Orth SR, Hallan SI. Smoking: a risk factor for progression of chronic kidney disease and for cardiovascular morbidity and mortality in renal patients--absence of evidence or evidence of absence? Clin J Am Soc Nephrol 2008; 3:226. PubMed
- National Kidney Foundation. K/DOQI clinical practice guidelines for chronic kidney disease: evaluation, classification, and stratification. Accessed online May 19, 2004, at: http://www.kidney.org/professionals/kdoqi/guidelines_ckd/toc.htm.
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes. www.helsedirektoratet.no/diabetes. Oppdatert desember 2018. (01.02.2021)
- Perkovic V, Jardine MJ, Neal B, et al. Canagliflozin and renal outcomes in type 2 diabetes and nephropathy. N Engl J Med. 2019 Jun 13;380(24):2295-2306. PMID: 30990260 PubMed
- Pollock C, Stefanson B, Reyner D, et al. Albuminuria-lowering effect of dapagliflozin alone and in combination with saxagliptin and effect of dapagliflozin and saxagliptin on glycaemic control in patients with type 2 diabetes and chronic kidney disease (DELIGHT): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Diabetes Endocrinol . 2019; 7: 429-41. pmid:30992195 PubMed
- Wheeler DC, Stefansson BV, Jongs N, et al. Effects of dapagliflozin on major adverse kidney and cardiovascular events in patients with diabetic and non-diabetic chronic kidney disease: a prespecified analysis from the DAPA-CKD trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021; 9 :22-31. PMID: 33338413 PubMed
- Kristensen SL, Rørth R, Jhund PS, et al. Cardiovascular, mortality, and kidney outcomes with GLP-1 receptor agonists in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis of cardiovascular outcome trials. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 Oct;7(10):776-85. PMID: 31422062 PubMed
- Navaneethan SD, Zoungas S, Caramori ML, et al. Diabetes management in chronic kidney disease: Synopsis of the KDIGO 2022 clinical practice guideline update. Ann Intern Med 2023. PMID: 36623286 PubMed
- Rosenstock J, Wysham C, Frías JP, et al. Efficacy and safety of a novel dual GIP and GLP-1 receptor agonist tirzepatide in patients with type 2 diabetes (SURPASS-1): a double-blind, randomised, phase 3 trial. Lancet2021;398:143-55. pmid:34186022 PubMed
- Bakris GL, Agarwal R, Anker SD, et al. Effect of Finerenone on Chronic Kidney Disease Outcomes in Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2020 Dec 3;383(23):2219-2229. doi: 10.1056/NEJMoa2025845. Epub 2020 Oct 23. PMID: 33264825 PubMed
- Pitt B, Filippatos G, Agarwal R, et al. Cardiovascular Events with Finerenone in Kidney Disease and Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2021 Dec 9;385(24):2252-2263. doi: 10.1056/NEJMoa2110956. Epub 2021 Aug 28. PMID: 34449181 PubMed
- Bennett WM, Henrich WL, Stoff JS. The renal effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs: summary and recommendations. Am J Kidney Dis 1996; 28(1 suppl 1): 56-62.
- Huerta C, Castellsague J, Varas-Lorenzo C, Garcia Rodriguez LA. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs and risk of ARF in the general population. Am J Kidney Dis 2005; 45: 531-9. PubMed
- Fogari R, Zoppi A, Carretta R, Veglio F, Salvetti A, for the Italian Collaborative Study Group. Effect of indomethacin on the antihypertensive efficacy of valsartan and lisinopril: a multicentre study. J Hypertens 2002; 20: 1007-14. PubMed
- Johnson CA, Levey AS, Coresh J, Levin A, Lau J, Eknoyan G. Clinical practice guidelines for chronic kidney disease in adults: Part I. Definition, disease stages, evaluation, treatment, and risk factors. Am Fam Physician 2004; 70: 869-76. PubMed
- Angelantonio E, Chowdhury R, Sarwar N, et al. Chronic kdney disease and risk of major cardiovascular disease and non-vascular mortality: prospective population based cohort study. BMJ 2010; 341: c4986. BMJ (DOI)
- Lee M, Saver JL, Chang K-H, et al. Low glomerular filtration and risk of stroke: meta-analysis. BMJ 2010; 341: c4249. BMJ (DOI)
- Sæle K, Sønnesyn H, Svarstad E, Aarsland D. Kognitiv svikt ved terminal nyresykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 296-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
- Hemmelgarn BR, Manns BJ, Lloyd A, et al. Relation between kidney function, proteinuria, and adverse outcomes. JAMA 2010; 303: 423-9. Journal of the American Medical Association
- Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Kronisk nyresykdom. Siden besøkt 21.09.2020 www.noklus.no