Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hydronefrose

Urinsyregikt, podagra

Nyrestein - sjokkbølgebehandling

Nyrestein - ureterorenoskopi

Nyrestein - perkutan nefrolitotomi

Nyrestein - åpen kirurgi

Nyrestein

Nyrestein - en oversikt

Vil du vite mer

Nyrer og urinveier

Kirurgi

NHI.no

Nyresteiner dannes ved at salter i urinen felles ut og forsteines. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. De kan også vandre nedover gjennom urinlederne mot urinblæren. Her kan de sette seg fast og helt eller delvis blokkere for urinstrømmen. Dette gir sterke smerter.

Forekomsten av nyresteiner er økende. Det er beregnet at 8 av 1000 personer vil kunne få nyresteinsanfall per år. Opptil 10-15 prosent får nyresteinsanfall en eller flere ganger i løpet av livet. 55 prosent av dem med gjentatte anfall har en familiehistorie med nyrestein. 

Komplisert steinsykdom er en betegnelse som brukes om tilfeller med nyrestein som skyldes at det foreligger ulike typer anlegg for å utvikle nyrestein. Dette kan f. eks. være hormonforstyrrelse som medfører økt opptak av kalsium fra tarm eller unormalt tap av kalsium fra skjelettet. Det kan være steindannelse i forbindelse med urinveisinfeksjoner, skader eller medfødte feil i urinveiene som disponerer for nyrestein. Eller det kan være personer med forhøyet urinsyre og der vedkommende har urinsyregikt. 

Hva er nyrestein?

Typiske symptomer ved nyrestein er plutselig innsettende, ensidige og ofte intense kolikksmerter. Smertene kjennes bak i ryggen eller i en av flankene (sidene av magen), og det er vanlig med utstråling nedover mot lysken på samme side. I mange tilfeller vil man også kunne se blod i urinen. Kvalme og oppkast forekommer relativt ofte under smerteanfallene. Smertene kan være så intense at det føles best å vandre rundt omkring under anfallene.

Smerten er imidlertid ikke alltid like intens. Også ubehag eller murring i nyreregionen uten utstråling kan være tegn på nyrestein. I noen tilfeller medfører nyrestein at det oppstår infeksjon, og da kan det foreligge feber.

Nyrestein forekommer hyppig. I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10 prosent av alle menn og 5 prosent av alle kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Under graviditet er forekomsten økt 2-3 ganger. Av de som får nyrestein, vil 50 prosent få et nytt anfall innen 5 år og 70 prosent innen 20 år. Aldersgruppen 30-50 år rammes hyppigst. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk og hos personer med stillesittende arbeid. Et økende antall barn får nyrestein som følge av økt forekomst av overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.

Forekomst

Nyresteiner dannes når salter utskilt i urinen overskrider sin maksimale løselighet, krystalliseres og felles ut. Dette kan skje ved at nyrene skiller ut mer salter, eller ved at væskemengden som skilles ut av nyrene, er mindre. Hos 1/3 av pasientene finner man imidlertid ingen påviselig årsak til steinene.

Følgende faktorer øker risikoen for nyrestein:

En positiv familiehistorie tredobler risikoen for nyrestein

Negativ væskebalanse. Det vil si at inntaket av væske er mindre enn det som utskilles fra kroppen. Væske utskilles fra kroppen gjennom urin, svette og fordamping. Negativ væskebalanse oppstår lettere ved høye temperaturer. Konsentrasjonen av utskilte salter i urinen øker da.

 i kroppen - er årsak til ca 25 prosent av nyresteinene

Immobilisering og sengeleie som varer over 1-2 uker

Urinveisinfeksjoner og misdannelser i urinveiene

Anatomiske forandringer i nyrebekken og urinledere

I tillegg er pasienter med utlagt tarm, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt utsatt for denne tilstanden. Dette skyldes at de taper mye salter og væske i tarmen.

Årsaker

Diagnosen stilles ofte raskt på bakgrunn av de typiske symptomene med akutte og intense smerter i ene siden av magen, og utstråling av smerter ned mot lysken. Urinen undersøkes for å utelukke infeksjon eller se etter tegn på nyreskade. Ofte (hos ca. 80 prosent) påvises blod i urinen under anfall.

Diagnosen bekreftes ved CT-undersøkelse (røntgen) hvor man kan se steinen og eventuell utvidelse av urinlederen dersom steinen stenger for avløpet av urin. Nyrestein kan også påvises med ultralyd eller med vanlig røntgenbilde - men CT er vanligvis foretrukket metode.

Nyrestein er en tilstand som har lett for å komme igjen. Ved tilbakefall av nyrestein anbefales det som regel å foreta en grundigere utredning av hva slags type nyrestein det er som forårsaker plagene. Man vil da forsøke å få tak i steinprøver, for eksempel ved at du filtrerer urinen og fanger opp steinbiter som kan sendes inn til analyse. Det kan også være aktuelt å foreta utvidete analyser av døgnurin og av blodprøver.

Diagnosen

Nyresteinsanfall kan være intenst smertefulle. Førstevalg blant medisiner under anfall er betennelsesdempende medisiner (

), eventuelt må det gis opiater (morfinliknende medisiner). Det kan også lindre smerter og annet ubehag å legge noe varmt, for eksempel et varmeteppe, mot det smertefulle området.

Når de akutte smertene er over, anbefales rikelig drikke - f. eks. minst ett glass vann i timen - slik at urinen blir blank og klar. Dette fører til stor produksjon av urin og kan bidra til at steinen skylles ned i urinblæra og deretter følger med ut ved vannlatning. Det er sett at 80-90 prosent av alle steiner forsvinner av seg selv på den måten.

Det er også vanlig å gi tillegg av et medikament som virker "avslappende" på muskulaturen i urinlederen (alfablokker). Ved bruk av denne medisinen øker sannsynligheten for at steinen kommer ut av seg selv.

Dersom en stein ikke passerer ut med urinen, er det nødvendig med behandling på sykehus. Dette gjelder ofte i de tilfellene hvor steinen har en diameter på mer enn 10 mm.

Hvis urinstrømmen fra nyren er helt avstengt, må steinen fjernes for å unngå varig skade av nyren. Langvarig delvis blokkering av urinlederen kan også føre til utvidelse av urinleder og nyrebekken (

) og medføre skade av nyren. For å unngå nyreskade må man derfor gjennom kirurgisk behandling dersom steinen ikke kommer ut selv. Den mest brukte behandlingsformen er såkalt sjokkbølgebehandling (ESWL). Det betyr at steinen knuses til mindre biter ved hjelp lydbølger fra et apparat på utsiden av kroppen. De mindre bitene kommer da etter hvert ut med urinstrømmen.

Det kan også være aktuelt å hente ut steiner ved hjelp av såkalt uretero-renoskopi. Legen (urologen) bruker da et kikkehullsinstrument som føres gjennom urinrøret til urinblæren, og derfra opp gjennom urinlederen og fram til steinen. Det er også mulig å behandle ved hjelp av innstikk gjennom huden (nefrolitotomi), eller i sjeldnere tilfeller ved vanlig åpen operasjon. Åpen operasjon er idag svært sjelden nødvendig i de tilfellene hvor kirurgisk behandling må benyttes.

Behandling

Når den akutte fasen med sterke smerter er over, er det viktigste du kan gjøre selv å sørge for rikelig drikke. Dette har vist seg å kunne forebygge nye anfall. Du bør drikke vann, kalorifattig saft, mineralvann og lignende, i så store mengder at du tisser minst 2 liter i løpet av et døgn. I praksis vil dette tilsvare omtrent ett glass vann i timen. Du kan gjerne måle urinmengden av og til, slik at du er sikker på at du får i deg nok væske. Når du drikker rikelig, vil du se at urinen blir lys og klar.

Dersom du opplever gjentatte anfall, kan det være nødvendig å gjøre noen justeringer i kostholdet for å redusere utskillelsen av stoffer som kan felles ut som stein. Det anbefales å forskyve kostholdet mot en vegetarpreget sammensetning. Rikelig med fiber, kornprodukter og grønnsaker er sannsynligvis gunstig. Det tilrådes forsiktighet med sukker og koksalt, som kan øke kalsiumutskillelsen i urinen.

Mat med mye oksalsyre - rabarbra, asparges, spinat, nøtter og sjokolade - og purinrik føde - innmat, sardiner, ansjos og bønner - bør begrenses, men kan nytes i små mengder.

Overvekt øker risikoen for nyrestein. Å slanke seg kan derfor redusere risikoen. I perioder med aktiv slanking utskiller kroppen mer slaggstoffer, dette kan forbigående øke risikoen for nyrestein noe.

Ikke-medikamentelle forebyggende tiltak

Forebyggende medikamentell behandling kan være aktuelt hos personer som opplever gjentatte anfall med nyrestein på tross av at vanlige forebyggende råd er fulgt. Før forbyggende behandling startes, er det nødvendig med utredning i sykehus hvor man foretar grundige undersøkelser for å kartlegge mulige årsaker til nyresteinene. Dette er nødvendig for å velge rett forebyggende behandling.

En type vanndrivende medisiner (tiazider) har vært standardbehandlingen etter gjentatte anfall med kalsiumoksalat- og fosfatsteiner. En ny studie sår imidlertid tvil om tiazider har effekt. Magnesiumtilskudd kan eventuelt forsøkes mot kalsiumoksalatsteiner. Ved urinsyresteiner og urinsyregikt tilrås forebyggende behandling med allopurinol.

Medikamentelle forebyggende tiltak

Opp til 80 prosent av pasientene med nyrestein opplever tilbakefall. Ved hjelp av forebyggende behandling, særlig slik egenbehandling som nevnt ovenfor, kan imidlertid de fleste holdes anfallsfrie.

For mange vil tendensen til steindannelse avta med alderen. Dette gjelder særlig etter at du har passert 60 år. Nyrestein fører sjelden til komplikasjoner som nyreskade eller nyresvikt.