Akutt halsbetennelse

Hva er akutt halsbetennelse?

Munnhulen

Akutt halsbetennelse betegnes på fagspråket akutt tonsillitt. Det er en betennelse i de to ovalformede mandlene, tonsillene, som du finner på hver side baktil i svelget, samt i vevet rundt disse. Symptomer og tegn på tonsillitt er feber, hovne tonsiller, sår hals, svelgevansker, grøtet stemme og ømme lymfeknuter på siden av halsen.

Akutt halsbetennelse er en svært vanlig tilstand. Barn og unge er mest utsatt, og sykdommen opptrer hyppigst vinter og vår.

Årsak

De fleste tilfeller (70 prosent) av tonsillitt skyldes infeksjon med et virus, men bakterier kan også forårsake tonsillitt. Den vanligste bakterien som forårsaker tonsillitt, er Streptococcus pyogenes - eller gruppe A streptokokker (streptokokk-halsbetennelse). Det vanligste viruset er forkjølelsesvirus, men en rekke andre virus kan gi halsbetennelse. En spesiell form for halsbetennelse er mononukleose eller kyssesyke som gir en langvarig halsbetennelse og som forårsakes av Epstein-Barr viruset (EBV).

Tonsillene er immunsystemets førstelinjeforsvar mot bakterier og virus som kommer inn i munnen. Denne funksjonen kan gjøre tonsillene særlig sårbare mot infeksjon og inflammasjon. Etter puberteten avtar tonsillenes immunfunksjon, noe som synes å være forklaringen på at tonsillitt er sjelden hos voksne.

Symptomer

Vanlige symptomer og tegn på tonsillitt er:

• Sår hals
• Feber
• Svelgevansker
• Grøtete stemme
• Dårlig ånde
• Hodepine
• Hovne og ømme lymfeknuter på halsen
• Røde, hovne tonsiller
• Hvitt eller gulaktig belegg eller flekker på overflaten av tonsillene

Diagnosen

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av din beskrivelse av plagene og ved en generell undersøkelse av helsetilstanden. Typiske symptomer er smerter i svelget, eller ubehag og plutselig innsettende feber. Smerten kan stikke opp til ørene. Man føler seg tykk i halsen, og stemmen er ofte forandret. Barn kan i tillegg til de andre plagene ha oppkast og magesmerter.

Ved undersøkelse av svelget vil man se at halsmandlene er røde og hovne, og ofte med et hvitt pussbelegg. Det er også vanlig å ha hovne lymfekjertler like under kjevevinkelen.

Ved usikkerhet om diagnosen vil legen ta en test for eventuelt å påvise streptokokker (en strep-test), da man ikke alltid kan gjenkjenne dem ved bare å undersøke svelget på vanlig vis. Noen ganger blir det tatt en CRP-prøve. Dersom halsbetennelsen er spesielt kraftig, kan det i noen tilfeller være nødvendig å ta en blodprøve for å utelukke kyssesyke (mononukleose).

Behandling

De viktigste tiltakene er å sørge for at du får nok hvile og ro så lenge du føler deg syk. Febernedsettende eller smertelindrende medisiner, som for eksempel paracetamol, kan være til hjelp. Det er også lurt å drikke mye, og særlig kalde drikker kan dempe ubehaget.

Men, det er kroppens eget immunforsvar som skal aktiveres og nedkjempe infeksjonen! Unntaket er ved moderat til alvorlig grad av halsbetennelse som skyldes streptokokker. Da kan det være nødvendig med antibiotikabehandling, og som regel brukes vanlig penicillin. Mildere tilfeller av streptokokk halsinfeksjon trenger ikke behandles med penicillin.

Tonsillene er lymfekjertler som har en funksjon i kroppen. I noen tilfeller forårsaker de allikevel så mye tilbakevendende plager at det er aktuelt å operere dem bort. Dette anbefales for dem som har halsbetennelse mange ganger i året. Selv om fjerning av mandlene gir færre betennelser i mandlene (som er borte), er det mange som har hyppige halsbetennelser selv etter de har fjernet mandlene. Dersom vi sammenligner grupper som er blitt operert med grupper som ikke er operert, er de like friske (eller syke).

Prognose

I de aller fleste tilfeller vil halsbetennelsen gå over av seg selv i løpet av tre til syv dager. Dersom man får antibiotikabehandling på grunn av infeksjon med streptokokker, blir man som regel frisk etter to til fire dager. Kyssesyken, som ikke lar seg behandle med antibiotika, er derimot mer langvarig og krever oppfølging og kontroll.

Halsbyll er en komplikasjon der bakteriene sprer seg til området rundt mandlene. Dette medfører som regel økende feber, betydelige svelgsmerter, svekket allmenntilstand og vansker med å gape opp.

Når søke lege?

Det er vanlig å anbefale voksne at man ser an tilstanden hjemme og venter med å oppsøke lege til det har gått tre dager. På dette tidspunktet har tilstanden snudd for mange, og de merker at det verste er over. Dersom tilstanden ikke har snudd etter 3 dager, er det mer fornuftig å få hjelp av legen til å vurdere tilstanden. 

Hvis du opplever en rask forverring eller får vansker med å gape, må du søke lege raskt. For barn er det også viktig å følge med at man får kontakt med dem. Det er ofte lettest å vurdere når man har fått ned feberen.