Grønn stær, akutt (akutt glaukom): Årsaker

Inne i den fremre delen av øyet finnes det en vannklar væske som betegnes kammervann. Denne væsken produseres på innsiden av regnbuehinnen, og ledes vekk gjennom små kanaler på forsiden av regnbuehinnen.

Normalt er det en likevekt mellom hvor mye kammervann som produseres, og hvor mye som dreneres bort. Dermed holdes trykket inne i øyet passe høyt. Ved akutt grønn stær blir det en blokkering i kammervannsdrenasjen. Det blir da overskudd av væske i øyet, og trykket stiger.

Nervecellene som fanger opp synsinformasjonen og sender signaler videre til hjernen via synsnerven, ødelegges dersom trykket i øyet blir høyt. Derfor er nedsatt syn og i verste fall blindhet på det angrepne øyet en fryktet komplikasjon til akutt grønn stær.

Ofte kan blokkeringen av avløpet være forbundet med at muskelen som utvider pupillen, er aktiv. Det skjer når vi oppholder oss i mørket. Denne muskelsammentrekningen bidrar til å stenge avløpet for kammervannet. Derfor oppstår akutt glaukom hyppigst om kvelden eller i mørke omgivelser (f.eks. på kino).

Kronisk vinkelblokkglaukom kan utvikle seg etter en akutt episode hvor arrvev i vinkelområder består, men også uten at det har vært en forutgående akuttepisode. Vinkelblokkeringen utvikler seg over tid.

90 prosent av dem som rammes av akutt grønn stær, er langsynte. Dette er knyttet til anatomiske forhold og ulik fasong på øynene hos langsynte sammenlignet med normal- eller nærsynte.

Det skilles også mellom primært og sekundært trangvinkelglaukom. Ved primært trangvinkelglaukom skyldes tilstanden medfødte disposisjoner som langsynthet, en linse som er forskutt fremover, trang kammervinkel, et grunt fremre kommer og mindre diameter på hornhinnen. Ved sekundært trangvinkelglaukom skyldes tilstanden andre tilstander som arrvev, medikamentreaksjoner, nydannelse av små blodårer eller en sjelden gang en svulst.