Sykdommer i tåreveier og tårekjertel
Tåreapparatet består av en større tårekjertel som ligger under øvre øyelokk, en tåresekk inn mot neseroten og en tårekanal som fører overskuddet av tårevæske ned i nesen.

Sist oppdatert:
6. mai 2026
Innhold i artikkelen
Hva er tåreveis- og tårekjertelsykdom?

Tåreapparatet består av en større tårekjertel som ligger innunder øvre øyelokk, en tåresekk og en tårekanal. Tåresekken samler opp tårevæske i øyekroken ved neseroten, og en tårekanal bringer tårene fra øyet og ned i bakre del av nesen. Tåreveier- og tårekjertelsykdommer kan deles i tre:
- Tåreveisstenose er manglende drenasje (avløp for væske) via tåreveiene
- Tåresekksbetennelse
- Tårekjertelbetennelse
Tåreveisstenose hos små barn kjennetegnes av gjentakende renning av væske, ofte med slim eller puss, fra øyet eller øynene. Væsken kommer fra øyekroken nærmest nesen. Tåreveisstenose hos spedbarn er svært vanlig og er en medfødt tilstand.
Betennelse i tåresekken eller tårekjertelen gir varierende grader av smerte, hevelse og væsking rundt øynene.
Årsaker
Tette tåreveier hos små barn skyldes vanligvis en medfødt hinne i tårekanalen som løsner av seg selv - barnet er født med tett eller trang tårekanal.
Tette tåreveier hos voksne kan skyldes en rekke ulike årsaker som aldersforandringer, betennelsesforandringer og i sjeldne tilfeller tumor i tåreveiene.
Tette tårekanaler disponerer for betennelse i tåresekken. Dette skyldes at den naturlige gjennomskyllingen av tåresekken stopper opp, noe som gir et gunstig miljø for bakterier. Tåresekken ligger i området mellom øyekroken og nesen.
Betennelse i tårekjertelen er sjeldnere og kan skyldes en lang rekke årsaker som f.eks. virusinfeksjoner (kusma, meslinger og influensa), autoimmun sykdom eller tumor. Tilstanden kan også være idiopatisk (uten sikker årsak), noe som antas å være det vanligste.
Diagnosen
Sykehistorien og øyefunnene gir diagnosen. Betennelse i tårekjertelen gir hevelse og ømhet i øvre øyelokk. Ved betennelse av tåresekken blir det hevelse, rødhet og smerter/ubehag i indre øyekrok, og ofte kommer det puss i øyekroken. Ved trykk i øyekroken ved neseroten lar det seg ofte presse puss ut av tåresekken ved betennelse der. Dersom det renner tårer, men ikke er rødhet eller hevelse, er tårekanalen tett men uten betennelse.
Behandling
Hos de aller fleste spedbarn åpnes tårekanalen av seg selv. Det kan ta mange måneder, opptil 2 år før det skjer. Eneste behandling i mellomtiden er påpasselig vask med lunkent vann dersom det legger seg verk/materie på øyelokkene. Det kan være nødvendig med lokal behandling med antibiotika-øyedråper dersom det utvikler seg en infeksjon. Ellers kan du ved tette tårekanaler hos barn, massere forsiktig over tåresekken, som ligger i området mellom øyekroken og nesen. Legen viser hvordan dette utføres, og behandlingen kan fortsette hjemme. Målet med behandlingen er at trykket i tåregangene skal bli så høyt at den medfødte hinnen i tårekanalen åpnes.
Ved infeksjon i tåresekken er det nødvendig med antibiotikabehandling. Skjer dette gjentatte ganger, kan det også være behov for operasjon.
Hos småbarn med tett tårekanal er det aktuelt å åpne denne ved hjelp av sonde hos øyelege, men dette gjøres vanligvis ikke før etter fyllte 1–2 år.
Behandlingen av betennelse i tårekjertelen vil avhenge av underliggende årsak. Vanligvis vil utredning og behandling foregå hos øyelege. Ved virusbetennelse i tårekjertelen, som nesten bare forekommer hos voksne, kan det være aktuelt å behandle med NSAIDs (betennelsesdempende medisiner) i tablettform. Ved bakterieinfeksjon brukes antibiotika enten i tablettform eller som intravenøs behandling, avhengig av alvorlighetsgrad.
Prognose
Medfødt tett tårekanal hos spedbarn helbredes vanligvis av seg selv i løpet av det første leveåret og trenger sjelden behandling.
Betennelse i tåresekken kan bli kronisk på grunn av dannelse av forsnevringer i tåreveiene. Operasjon er da nødvendig.
Ved betennelse i tåresekk eller tårekjertel kan det i sjeldne tilfeller utvikles svull eller verkebyll og spredning av infeksjonen til vevet rundt. Dette krever mer intens behandling med antibiotika, og eventuelt også operasjon.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tåreveier- og tårekjertelsykdommer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- The College of Optometrists. Cilnical Management Guidelines. Dacryocystitis (acute). Sist oppdatert 13.11.2025, siden besøkt 27.04.2026 www.college-optometrists.org
- Pinar-Sueiro S, Sota M, Lerchundi TX, et al. Dacryocystitis: Systematic approach to diagnosis and therapy. Curr Infect Dis Rep 2012; 14: 137-46. PubMed
- Singh S, Selva D. Non-infectious Dacryoadenitis. Surv Ophthalmol. 2022;67(2):353-368. PMID: 34081929. PubMed
- Zeppieri M, Patel R, Patel BC. Dacryoadenitis. 2025 Apr 6. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2026 Jan–. PMID: 30571005 PubMed
- Høvding G, Behndig A, Bek T, et al. Oftalmologi : nordisk lærebok og atlas. Bergen: Fagbokforlaget, 2023.
- Paysse EA, Coats DK. Congenital nasolacrimal duct obstruction (dacryostenosis) and dacryocystocele. UpToDate, sist oppdatert 29.07.2025 UpToDate
- Alsuhaibani A, Al Barqi M. Dacryocystitis. Eyewiki. American Academy of ophthalmology; sist oppdatert 26.09.2026. Siden besøkt 29.04.2026 eyewiki.org
- Shah SS, Ashurst JV. Dacryocystitis. 2025 Aug 19. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2026 Jan–. PMID: 29261989 PubMed
- Mills DM, Bodman MG, Meyer DR, Morton AD 3rd. The microbiologic spectrum of dacryocystitis: a national study of acute versus chronic infection. Ophthal Plast Reconstr Surg. 2007 Jul-Aug. 23(4):302-6.
- Mombaerts I. The many facets of dacryoadenitis. Curr Opin Ophthalmol 2015; 26: 399-407. PubMed
- Wai KM, Wolkow N, Yoon MK. Infectious Dacryoadenitis: A Comprehensive Review. Int Ophthalmol Clin. 2022;62(2):71-86. PMID: 35325911. PubMed
- Sundar G, Koretz Z, Prakalapakorn G, et al. Dacryoadenitis. EyeWiki. American Academy of Ophtalmology; sist oppdatert 28.01.2026 eyewiki.org
- Sesyn. Dakryoadenitt. Oslo: Oslo universitetssykehus; sist revidert 11.12.15. Siden besøkt 04.05.2026
- Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Dakryocystitt. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. september 2022, lest 04. mai 2026). www.helsedirektoratet.no
- Behndig A. Sjukdomar i tårvägar och tårkörtlar. Medibas (svenske søsterredaksjon av NEL), sist revidert 08.08.2022
- Sesyn. Lakrimal obstruksjon. Oslo: Oslo universitetssykehus; sist oppdatert 21.11.2017. Siden besøkt 06.05.2026 sesyn.no