Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Når far drikker - intervju om å vokse opp med en far som er alkoholiker

Når far drikker

Alkoholisme

Alkoholens virkninger

Råd til alkoholmisbrukerens partner

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

Familievernet

Forebygg barnemishandling

Barnemishandling

Selvtillit og selvbilde

Vil du vite mer

Hvordan beskytte barn av rusmisbrukere? Intervju.

Alkohol

NHI.no

Svein Skjøtskift er overlege og spesialist i psykiatri, leder for Rusmedisinsk team ved Medisinsk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen.

Hvordan det oppleves å ha et familiemedlem som er rusmisbruker, varierer etter hvem det er i familien som misbruker rusmidler.

- Det er en skremmende opplevelse for de nærmeste. Det er nok verst for barna som blir skremte og usikre av å oppleve de scenene som ofte oppstår rundt rusmisbruk. Voksnes reaksjoner er mer avhengig av den enkeltes personlighet, og av hvor omfattende rusmisbruket er. Det kan være alt fra at misbrukeren sitter rolig hjemme og drikker, til et omfattende misbruk med vold og kriminalitet. Dermed er det vanskelig å si noe generelt om hvordan dette oppleves. Dog er det klart at også for voksne er frykt og usikkerhet et gjennomgangstema. I tillegg kommer konflikter i parforholdet. Mange av de som prøver å beskrive hvordan de opplever å leve tett på en rusmisbruker, forteller om en veldig veksling. Når det går bra, snakker de ikke om problemene, men håper at det skal fortsette å gå bra. Når drikkeperiodene kommer, blir det bråk og konflikter, sier Skjøtskift.

Forskning viser at det å vokse opp i et rusbelastet hjem setter spor.

- Det er få som kommer umerket gjennom det. Det har vært hevdet i ulike undersøkelser at barn som har en slik oppvekst, kan få problemer med å knytte seg til andre i voksen alder, sier Skjøtskift.

De sterke motstridende følelsene barna har til forelderen som misbruker rusmidler, fører ofte til frustrasjoner og vonde følelsesmessige konflikter.

- Barn er veldig glade i foreldrene sine og ønsker å beskytte dem. Samtidig skammer de seg når foreldrene ikke klarer å kontrollere seg selv. De tør ofte ikke å ta med seg venner hjem. De vil beskytte, men er på samme tid ille berørt. Barn trenger trygghet, beskyttelse og stabilitet. På alle de tre områdene gjør rusmisbrukeren viktige feil. Dermed klarer de ikke å oppfylle elementære deler av sine foreldreoppgaver, sier Skjøtskift.

Det er ca. 90 000 personer i Norge som er avhengige av alkohol. Oftest er det far som er misbruker, men antallet kvinnelige alkoholavhengige er økende. Antall stoffavhengige i Norge er i dag mellom 11 000 og 15 000.

Blir preget av foreldrenes misbruk

For å ta vare på deg selv i en slik vanskelig familiesituasjon, er det viktig at du finner noen å snakke med.

- Om det er en profesjonell, en slektning, eller en voksen venn, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at du ikke går alene med disse tankene. Det er nok mange som tror at de er alene i verden med slike problemer, sier Skjøtskift.

Barn og familie av rusmisbrukere er ofte engstelige for hvordan andre ser på dem - og gjør sitt beste for at ikke andre skal få rede på misbruket.

- Barn tror at dette er den største skammen i verden. Det er det som ligger bak tausheten om disse problemene. De opplever misbruket som svært pinlig, og er redde for at andre skal finne ut hvordan ting er hjemme hos dem. Frykten som små barn føler når de ikke kjenner igjen sine egne foreldre, når foreldrene oppfører seg helt anderledes enn de pleier, er vanskelig å overvurdere. Små barn tar hyppig ansvar for foreldrene. Når de ikke kan hjelpe, føler de ofte skyld, sier Skjøtskift.

Barna føler skyld og skam

De fleste som har et familiemedlem som misbruker rusmidler, har et brennende ønske om at misbruket skal ta slutt. Er det noe familien kan gjøre for å bidra til at misbrukeren søker hjelp?

- Her er det et spørsmål om alder. Små barn skal mest mulig slippe å belastes for et slikt ansvar. Der er problemet motsatt - de gjør alt for mye. For større barn kan det være nyttig å vite at det som ofte står i veien for å komme i gang med behandling, er at det ikke snakkes om misbruket. Familien går på en måte sammen om å dekke over det mest mulig. For en 15-16-17-åring vil jeg anbefale å begynne å være åpen om problemet. Fortell om det til noen du stoler på. Det kan være vanskelig, og det kan utløse mye som kan være ubehagelig. Det kan også føre til at den som drikker, søker hjelp. Dessuten kan det være godt å dele bekymringene med noen, sier Skjøtskift.

Vokser du opp i en familie med rusmisbruk og lurer på hvor du kan få hjelp, kan du starte med å betro deg til for eksempel en nær voksen slektning som du stoler på - som bestemor, bestefar, en tante eller en onkel. Du kan og ta kontakt med en voksen på skolen - for eksempel helsesøster, rådgiver, eller en lærer du har tillit til. Å dele opplevelsene med en god venn kan også lette trykket. Det vil være en risiko for at uvedkommende får høre om det, men stort sett er det alltid verre å gå alene med disse tankene. For voksne barn av alkoholikere finnes det flere steder tilbud om samtalegrupper. Man kan søke hjelp hos psykolog eller psykiater, eller betro seg til andre voksne, venner eller slektninger man stoler på.

Snakk om misbruket

Dersom du som utenforstående har mistanke om at en person som har omsorg for barn er rusmisbruker, og du mistenker at dette går utover evnen til å være en god mor eller far, kan du melde bekymring til barnevernet.

- Helsepersonell har plikt til å gi bekymringsmeldinger i slike tilfeller. Der er vi fritatt fra taushetsløftet. Jeg tror det er betydelig unnfallenhet blant helsepersonell på dette området. Mange er for redde for å provosere eller krenke misbrukeren, sier Skjøtskift.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, og den ene parten mistenker at den andre misbruker stoff eller alkohol, er det mange som lar det gå for langt.

- Det er viktig å vite at du som forelder har et ansvar for barnet ditt, selv om du ikke har det hos deg akkurat da. Det er en form for omsorgssvikt å sende et barn til en person som du vet med stor sannsynlighet ikke tar vare på det. Noen fraskilte legger seg altfor mye opp i den andres liv og gjøremål, men om du mistenker omsorgssvikt, må du finne ut om dette stemmer. Om du med åpne øyne sender barnet til en forelder som ikke er skikket til å ta vare på barnet, kan du risikere å miste omsorgen selv også, sier Skjøtskift.

Han tror at det er veldig lett å overse barna, deres opplevelser og sorg over å vokse opp i en familie som er preget av rusmisbruk.

- I behandlingsapparatet får ofte den voksne misbrukeren mer oppfølging enn barna. Det undersøkes ikke så veldig grundig hvordan barna har det, sier Skjøtskift.

- Mange lar det gå for langt

Om du mistenker noen for å kjøre i alkohol- eller ruspåvirket tilstand, er det viktig at du melder denne mistanken til politiet. Om du er veldig redd for reaksjonen til den du melder mistanke om, kan du eventuelt be politiet om å få være anonym i forhold til den du mistenker. Dersom vedkommende blir tatt bak rattet i alkoholpåvirket tilstand, er det ikke behov for andre vitner.

- Gå til politiet hvis du tror at noen kjører i beruset tilstand. Disse er en fare for alle andre som ferdes på veien. Prøv gjerne å snakke med vedkommende først. Om du ikke kommer noen vei med dette, bør det meldes til politiet. Da melder du ifra om både navn på vedkommende, og registreringsnummeret på bilen. Det dør mange mennesker i trafikken hvert år som følge av fyllekjøring, sier Skjøtskift.

Studier fra 1990-tallet viser at mellom 21 og 39 prosent av førerne i dødsulykker var alkoholpåvirket.

Om barn sitter alene med denne mistanken, bør de melde i fra til en voksen de stoler på, slik at denne kan gå videre med saken.

- Om du som voksen kommer i en situasjon der du ser en beruset person sette seg bak rattet, ville jeg sagt til vedkommende at om du ikke setter fra deg bilen nå, så ringer jeg til politiet. Tør du ikke stå frem, vil politiet ha mer enn nok bevis om du melder det til dem, sier Skjøtskift.

Meld mistanke om promillekjøring!

I enkelte tilfeller kan personer som er avhengige av alkohol eller narkotiske stoffer, tvinges til behandling.

- I helt spesielle tilfeller finnes det lovhjemmel for tvangsbehandling av alkoholikere om misbruket kan føre til alvorlig skade på vedkommendes fysiske helse. Da er det mulighet for tvangsbehandling i inntil tre måneder. I tillegg kan du behandles under domstolskontroll. Da soner du straffen din under behandling. Ellers er det ingen andre måter å tvinge folk til behandling. Du har altså frihet til å gjøre dette med livet ditt, og til å ødelegge livet til andre på denne måten, sier Skjøtskift.

Dersom du har barn sammen med en som misbruker rusmidler, er det viktig å gjøre det som trengs for at barna skal få det best mulig - enten du bor sammen med den andre forelderen eller dere deler omsorgen.

- Som forelder må du sette grenser og beskytte barnet ditt. De aller fleste barn er glade i sine foreldre, og da kan det oppleves drastisk med besøksforbud. Kanskje kan tiltakene være at barnet ikke overnatter, eller at den som misbruker rusmidler, kun får samvær med barna under tilsyn. Alt dette dreier seg om praktiske ordninger. Det største problemet jeg oppfatter som kliniker, er at man lar det gå - og ikke tar tak i det, sier Skjøtskift.