Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Akutt psykose: Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Annonse

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Akutte og forbigående psykoser . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Helsedirektoratet 2013. www.helsedirektoratet.no
  2. Farooq S. Is acute and transient psychotic disorder (ATPD) mini schizophrenia? The evidence from phenomenology and epidemiology. Psychiatr Danub 2012; 24 Suppl 3: 311-5. PMID: 23114808. PubMed
  3. Kessing LV. Diagnostic stability in bipolar disorder in clinical practise as according to ICD-10. J Affect Disord 2005; 85(3): 293-9. PubMed
  4. Jardim PSJ, Borge TC, Johansen TB. Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose. Folkehelseinstituttet, Oslo 2021. www.fhi.no
  5. Mojtabai R. Brief psychotic disorder. In UpToDate, last updated Jul 26, 2018. UpToDate
  6. Buchanan RW, Kreyenbuhl J, Kelly DL, Noel JM, Boggs DL, Fischer BA, et al. The 2009 schizophrenia PORT psychopharmacological treatment recommendationsand summary statements. Schizophr Bull 2010;36(1):71-93 PubMed
  7. Chen EYH, Hui CLM, Lam MM, et al. Maintenance treatment with quetiapine versus discontinuation after one year of treatment in patients with remitted first episode psychosis: randomised controlled trial. BMJ 2010; 341: C4024. BMJ (DOI)
  8. Ray WA, Chung CP, Murray KT, et al. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. PubMed
  9. Hatta K, Sato K, Hamakawa H, et al. Effectiveness of second-generation antipsychotics with acute-phase schizophrenia. Schizophr Res 2009; 259: 433-43. PubMed
  10. Ray WA, Chung CP, Murray KT, Hall K, Stein CM. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. New England Journal of Medicine
  11. Bergström T, Seikkula J, Alakare B, et al. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen-year outcomes. Psychiatry Res 2018; 270: 168-175. pmid:30253321 PubMed
  12. Hagen R, Turkington D, Berge T, Gråve RW. CBT for psychosis: a symptom based approach. London: Routledge 2010.
  13. Fusar-Poli P, Cappucciati M, Bonoldi I, et al. Prognosis of Brief Psychotic Episodes: A Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2016;73(3):211-220. doi:10.1001/jamapsychiatry.2015.2313 DOI
Annonse
Annonse