Akutt psykose: Behandling

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.