Forstå angst - og hvordan du kan mestre den

For mye angst forringer livet, men uten angst blir livet kort. Dette dokumentet dreier seg om når den beskyttende angsten overdriver, og hva man kan gjøre for å oppnå en god og balansert angst. Det er lettere å leve med angsten om man forstår den. Se på overdreven angst som et barn som trenger rettledning, og vis den en bedre vei.

Hva er angst

Mange psykiske lidelser handler om sterke følelser som kommer ut av kontroll. Dette kan da gå ut over trivsel, forholdet til andre mennesker og hvordan vi håndterer arbeidslivet. Angst er en slik, sterk følelse.

Angsten er en naturlig del av oss, og den er knyttet til visse automatiske kroppslige reaksjonsmønster. Den mest kjente av disse er kanskje sloss, røm eller stå helt stille -responsen ("fight, flight or freeze") som er våre automatiske reaksjoner ved fare. Står vi ovenfor fare blir vi som regel enten sint/aggresiv eller redd (stivner eller flykter). Andre kjente normale kroppslige reaksjonsmønstre er besvimelse når man ser blod, latter ved glede og endret adferd ved forelskelse.

Det er også normalt å bekymre seg for dem som er viktigst for oss (familen, flokken vår). Om slike bekymringer kommer ut av kontroll opplever man ofte en altoverskyggende (generalisert) angst.

Ved angst har man innbilte trusler. Da er det vanlig å flykte vekk fra trusselen ved å trekke seg ut fra sosiale aktiviteter. Det typiske er at man utvikler negative tanker om verden og seg selv, slutter å være ute, slutter å trene og slutter å ta kontakt med andre mennesker og med de man er mest glad i.

Spørsmål du kan stille deg selv:

• Hva tenker du om dette? Gir dette mening i din situasjon?
• Hva har du opplevd av sosial tilbaketrekking? Hvilke aktiviteter har du gitt opp?
• Hvilke sosiale aktiviteter kunne du ønske å ta opp igjen?
• Kan du gjøre noe konkret og hyggelig sammen med de du bekymrer deg for i stedet for å bekymre deg for dem?

Hvorfor har vi angst / frykt?

Angst og sterke følelser ble utviklet for mer enn hundretusen år siden. Den gangen var det mye å være redd for. I det miljøet var angstreaksjoner og instinktive kroppslige aktiveringsprogram en nødvendighet for å overleve. Angsten gjorde det mulig for oss å overleve i dramatiske møter med dyr og andre menneskestammer. Angsten har alltid hatt som formål å beskytte oss, klarer du å akseptere og være takknemlig for formålet til angsten? Når angsten oppstår i situasjoner der du egentlig ikke er i fare, er det fordi angsten har lest sitasjonen feil - den gir deg signaler om fare der alt er trygt. 

Prøv å forstå angsten og ikke kjemp mot den - angsten er en viktig del av deg, og en kamp mot deg selv er du dømt til å tape!

Kroppens reaksjonsprogram er ikke oppdatert til tiden vi lever i

Angst hadde et mer forståelig formål for tusener av år siden, da våre forfedre streifet omkring på savannen i Afrika. Tidene har forandret seg, men kroppens instinktive måte å reagere på er den samme. Vårt reaksjonsprogram er fortsatt versjon 1.0!

For de fleste av oss er det mindre behov for angsten i dagens samfunn. Det er lett å forstå angstreaksjoner utløst ved trusler, smerte, høye lyder, eller underlag som svikter. I slike tilfeller vil angsten avta når den angstutløsende situasjonen er avklart.

Uforklarlig og uhensiktsmessig angst er vanskeligere å forstå. Eksempler på dette er angst i situasjoner som bruk av heis, fulle busser eller tette kinosaler. Å falle ut av eller bli skjøvet ut av vennekrets eller familie kan oppleves som en angstfremkallende trussel, og dette er en annen sammenheng som er vanskelig å innse. I slike tilfeller kan angsten misforstå eller feiltolke, og starter unødvendige reaksjoner!

En vanlig situasjon som kan lede til angst er om vi er usikre på om vi (eller de vi er glade i) er et ønsket og stabilt medlem i vår beskyttende gruppe. Det er ikke vanskelig å forstå at en slik situasjon kan utløse angst. Ofte overdriver vi en slik bekymring. Hvis vi tenker over det kan det hende at vi finner ut at dette ikke er en så stor trussel som vi først trodde.

Om vi ikke "hjelper angsten" med å oppklare slike misforståelser vil den kunne vedvare.

Hva forårsaker angst hos deg?

Bekymring og bekymringsangst er ikke feilfunksjoner, men det kan oppleves slik. Det er lettere å håndtere en angst som man forstår hvorfor oppstår, enn om årsaken er noe mystisk og uklart. I utgangspunktet er angstplagene ganske ofte rimelige og fornuftige reaksjoner på noe liknende man har opplevd, og ikke en merkelig underliggende psykiatrisykdom. Angsten er først en sykdom om man mister kontroll over den.

Realitetsorientering - Få kontroll med fantasier

Bekymring og angst drives av fantasi. Fantasier kan vi påvirke, men vi kan ikke fjerne usikkerheten i verden. Den må vi leve med. I noen situasjoner er angst påkrevd, det må vi akseptere. Bekymring for noe vi ikke kan påvirke, reduserer ikke risikoen for det man frykter. Bekymring uten effekt er veldig unyttig.

Angst har bakgrunn i erfaring

Det meste av det vi er redde for har vi lært gjennom livet, og angsterfaring gjør at vi lettere unngår ulykker, vold, smitte, og liknende. Det er god lærdom!

En oppvekst preget av stadige opplevelser av at verden er et uforutsigbart, utrygt sted hvor man må klare seg alene gir andre forutsetninger for angst enn en oppvekst preget av trygghet og trøst. Følelsen av utrygghet er en smertefull lærdom. Vonde hendelser (ulykker, overgrep, mobbing eller et uforutsigbart miljø) og manglende støtte og trøst etter angstpregede opplevelser øker risikoen for en stadig økende angstspiral.

De fleste psykiske plager i form av angst eller depresjon kan forstås i lys av de vanskene personen har møtt gjennom livet. Det kan ikke utelukkes at noen er engstelige av natur, men det er vanskelig å bevise at angsten skyldes medfødte forhold og ikke opplevelser fra oppveksten. Allerede som ufødt barn forberedes vi på den verden vi skal møte. Mors angstnivå i svangerskapet oppfattes av fosteret. Er mye angst nødvendig for å overleve i den verden barnet skal ut i? 

Litt angst hjelper oss til å fungere godt i en gruppe

For lite angst gjør oss dårlig til å oppfatte signaler på potensiell fare. Uten evne til å justere atferden vår til omgivelsene er risikoen for skade og misforståelser mye større. Litt angst er nødvendig om vi skal få justert vår atferd riktig.

Skal vi fungere i en gruppe må vi være i stand til å oppfatte signaler fra andre. En frykt for sosial utestengning er en viktig drivkraft. I menneskehetens barndom kunne feil atferd føre til at man ble utstøtt fra flokken. Alene er vi et lettere bytte. Den gang var det livsfarlig! I dag risikerer man å bli oversett og ignorert. Kan det utløse en liknende angst i vår tid også?

For mye angst eller bekymring fører til lidelse, unngåelse av livsaktiviteter, og det ødelegger vår livskvalitet.

Skal vi bli kvitt bekymringer må vi forstå deres opphav

For å bry seg og kunne ta seg av seg selv (og andre) må man ha evne til bekymring på riktig nivå. Bekymring og angst er gode utgangspunkt for å hindre fare eller skade - forutsatt at man forstår årsaken til angsten og klarer å se når den er berettiget. Utløser en situasjon "angstknappen" uten at man vet hvorfor, har bekymringen ingen verdi. Bekymringen blir bare stående å stange.

Bekymring og angst er bra når det leder til handlinger som reduserer det man er engstelig for

Å bekymre seg kan være en god måte å vise at man bryr seg. Bekymringer er bare til hjelp om de varer passe lenge og fører til tiltak som reduserer dem.

Er bekymringen den eneste løsningen på problemet, er det en angstlidelse. Sagt på en litt annen måte - bekymringen gir ingen beskyttelse, kun en påminnelse om at noe er farlig. Denne vedvarende påminnelsen opprettholder angsten, den bidrar ikke med tiltak som kan dempe frykten. Dette blir som en varsellampe som blinker og blinker uten stans. Det er veldig stressende.

Resultatet av angst - og særlig angsttypen generalisert angst -  er en kropp i stadig alarmberedskap, hemmet av angstreaksjoner den ikke klarer å håndtere. 

Oppsummering og veien videre

Nå vet du litt om hvorfor du har angst. Og du har sannsynligvis allerede for lenge siden innsett at overdreven bekymring bare ødelegger for deg. Du skjønner at du må formidle til angsten at det er situasjoner hvor den misforstår, hvor det er bedre for deg om den holder stilt. Angsten vil deg godt, den er villig til å endre seg. Da må instruere angsten i når det er behov for den. Er du klar til å rettlede angsten - vise at du er den voksne, mens angsten er et barn? Jeg håper du svarer ja - da er du klar for siste avsnitt - for det krever en innsats fra deg! 

Angsten er som et barn - den lytter mye mer til det du gjør, enn det du forteller den. Det blir den neste utfordringen.

Det er særlig tre muligheter, men plan A er nok ikke alltid tilgjengelig.  

• Plan A: Hvis det finnes gode helsearbeidere i rimelig nærhet med utdannelse i angstbehandling bør du og legen drøfte om du skal bli henvist dit. Alt går lettere med god støtte!
• Plan B: Siste avsnitt i dette informasjonsskrivet er en skisse av et enkelt «angstfordrivningskurs» som du kan gjennomføre, helst i samarbeid med fastlegen din
• Plan C: Andre gode informasjonsskriv eller nettkurs. Det er mange slike tilgjengelig

Angstfordrivningskurs

Formålet med dette kurset er at du skal skjønne mer av angsten din slik at du vil frykte den mindre. Frykter du den mindre blir det lettere for deg å gjøre noe med den. Du trenger å samarbeide med angsten din om dere skal leve godt sammen - formålet er ikke å bli kvitt all angst. Å kaste seg fryktløs inn i en tungt trafikkert gate er ingen god idé... Angsten skal få riktig plass i livet ditt, slik det er nå krever den for stor plass. 

Når du først har lært deg å kjenne igjen formålsløs angst, og hvordan du kan kontrollere den, kan du bruke fremgangsmåten i nye situasjoner om det skulle bli nødvendig.

Minn deg selv på hvorfor du presser deg gjennom angstfordrivningskurset. Du innser at overdreven bekymring bare ødelegger for deg. Du må lære angsten at den misforstår i noen av de situasjonene der den dukker opp, og at den bare ødelegger for deg i disse situasjonene. Dette er ikke noe du kan fortelle angsten, det er noe du må vise den. 

Kroppen gir deg angst fordi den misforstår sitasjoner og tolker dem som mye farligere enn de i virkeligheten er.  Den forsøker å beskytte deg, og det må vi være takknemmelig for.  I de rette situasjonene er angsten uvurderlig. Takk den for at den hjelper deg i mange situasjoner! Kroppen din reagerer i normalt på angst, det er ikke noe galt med den. 

Ta angsten på fanget og forklar at du den neste måneden, minst, skal vise den situasjoner hvor den varsler fare uten at det er nødvendig. Forklar at nå skal dere ut i verden og prøve ut hva som skjer om du ikke tar hensyn til angsten der den misforstår.

Fastlegen din vil følge deg på veien. Ordne med en time til oppfølging der.

Pasientorganisasjoner

• Angstringen Norge
• Mental Helse Norge
• "Bare angst"-grupper i de større byene
• Kognitiv.no har en flere eksempler på angsttrening av denne typen
  • se "Mestring av angst. Et treningsprogram av fobisk angst"