Behandling av generalisert angstlidelse

Det finnes flere behandlinger for angsttilstander, men alle krever tid og de mest effektive krever en innsats. Angst kan og skal ikke behandles vekk . Vi er avhengig av litt/fornuftig angst, det er angst uten formål og unødvendig angst som bør behandles bort. 

Uansett behandling vil det ta minimum noen måneder før man begynner å føle deg bedre. Psykososial støtteterapi og innsikt i hvordan angst fungerer (psykoedukasjon) er bedre enn medikamentell behandling. For mange angstformer er kognitiv atferdsterapi den beste formen for psykoterapi, men denne formen er vanskelig å ta i bruk ved generalisert angst. Den fungerer bedre dersom det er spesifikke situasjoner hvor angsten rammer, f.eks. ved fobier eller konkrete problemområder ved sosial angst. 

Formålet med behandling

Hovedhensikten med behandling av angsttilstander er å bedre livskvaliten - at man skal bekymre seg mindre og om færre ting. Behandlingen skal føre til at man gjenvinner eller opprettholde funksjoner i dagliglivet. Angsten kan ramme samspillet med familien, på skolen eller i jobben. Angstbehandling skal åpne for at man får mer lykke ut av livet, samtidig som eventuelle bivirkninger av behandlingen begrenses til et minimum.

Ulike typer behandling

Angstbehandling kan bestå av samtalebehandling (psykoterapi), atferdsbehandling eller medikamenter - ev. kombinasjoner av disse. Vær klar over at medikamenter er underordnet annen terapi ved denne tilstanden. Leger anbefaler ofte en kombinasjon av medikamenter og atferdsterapi, særlig om det er en komponent av depresjon som ledsager problemet. Legen kjenner til hvilken hjelp som er tilgjengelig,  og kan vurdere hvilken behandling som trolig vil fungere best for den enkelte pasient.  Valget avhenger av hvor ille angsten er, andre samtidige sykdommer eller psykiske problemer (for angst er det ofte snakk om samtidig depresjon eller fobi), tidligere psykiske problemer og tidligere behandling - samt hvilken behandling pasienten oretrekker.

Behandling vil for de fleste ikke fjerne de uberettigede bekymringene fullstendig, men behandling kan hjelpe til med å kontrollere dem slik at blir til å leve godt med. En angst man kan forstå, lever man bedre med.

Hvilken behandling

Den beste formen for psykoterapi ved generelle angstlidelser er psykoterapi, der fokus er å forsøke å endre tenkesettet rundt angsten. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan hjelpe noen, og studier bekrefter at dette kan ha en viss effekt - og er helt uten bivirkninger. Noen har nytte av psykomotorisk fysioterapi.

Medikamenter som antidepressiva og benzodiazepiner kan hjelpe, men de har alltid bivirkninger. I Norge har man tidligere brukt mye benzodiazepiner (for eksempel Vival, Valium, Stesolid, Sobril), Slike medisiner gir en rask angstdempende effekt, men svært mange blir avhengige av preparatene kun etter kort tid. Medikamentell behandling i form av avhengighetsskapende medisiner bør begrenses til spesielt utsatte situasjoner, og kun til kortvarig behandling, ikke ut over to til fire uker.

Psykoterapi

Psykoterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva vi tenker om oss selv og våre vanskeligheter. Forsøker man å forandre negative tanker til å tenke mer positivt kan det gi en bedre kontroll over angsten. Stress og bekymringer kan medføre både fysiske og psykiske symptomer, og om man øves opp til å mestre de situasjonene som forringes av unødvendig angst kan det gi en rekke positive virkninger.

Mennesker med angst tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som har angst, har også mange tanker om seg selv som forsterker angsten. De unngår situasjoner fordi de tenker at da får de sikkert angst, og de tenker også at de er mindre flinke enn andre. Et annet aspekt er at man kanskje har lært seg atferd som gjør at man unngår episoder som fremmer angst. Da får man ikke mulighet til å se/lære at situasjonen vanligvis ikke går galt. Unngåelsesatferden blir en slags selvforsterkende spiral som bekrefter at det man er redd for, fortjener å bli unngått.  

En erfaren terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter som er lett å glemme under angstens grep.

Man prøver ut nye tanker i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes. I det vi mestrer vanskelige situasjoner får vi også høyere tanker om oss selv, og på den måten kan vi ta på oss stadig større utfordringer. Negative tanker kan ha rot i tidligere opplevelser, og samtaler kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker som man trekker med seg. Slike samtaler kan man ha med en erfaren terapeut, men noen har tilstrekkelig utbytte av å lytte til en forståelsesfull og medfølende venn.

Et dilemma i Norge er at for få leger tilgjengelig som behersker effektiv psykoterapi - samtaler uten en god plan gir sjelden en verdi ut over den tiden man sitter i en samtale med terapeuten. Dessverre er det mangel på psykologer som kan tilby slik behandling i store deler av Norge.

De senere årene er det utviklet dataprogram med kognitiv atferdsterapi, og studier har vist at disse programmene kan ha en  god effekt ved angst. Generalisert angst er den angstformen hvor slik behandling har minst for seg, men vil likevel ofte være verd et forsøk.

På nettsiden NHI.NO tilbys behandlingsprogrammer for angstlidelser. Du kan lese mer om behandlingen i dette informasjonsbrevet. 

Antidepressiva

Antidepressiva brukes vanligvis til å behandle depresjon. Men en del antidepressiva kan også hjelpe mennesker med angst. Samtidig nedstemthet eller langvarig problematikk øker sannsynligheten for at antidepressiver skal ha en gunstig effekt. Slike preparater er i dag førstevalget dersom du får medikamentell behandling. Ulike typer antidepressiva kan hjelpe, men det tar gjerne minst 2-4 uker før virkningen setter inn., ofte flere måneder. Fordelen med disse preparatene er at de sjelden er vanedannende, men også disse har bivirkninger. 

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner virker godt på de kroppslige angstsymptomene der og da, men de bør ikke brukes kontinuerlig. Holdningen i dag er at dette først og fremst er nødbehandling. En viktig grunn til at denne formen for behandling ikke anbefales er at den gjør situasjonen bedre på kort sikt, men verre på lang. Dette er fordi man aldri lærer at man ikke trenger slik medisin for å overvinne problemet, men medisinen skaper et feilaktig bilde av at man ikke berhersker visse situasjoner uten hjelp fra tabletter. På denne måten får man aldri erfaringen om at man løste situasjonen uten bruk av hjelpemidler. Å undertrykke angst lærer man særlig av erfaring, ikke like mye av ord/tanker. Man må utfordre uforholdsmessig angst, og vise "angsten" at situasjonen ikke er farlig.

Betablokkere

Dette er medisiner som vanligvis brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesykdom. De kan imidlertid lindre en del av de fysiske plagene ved angst, som svetting, skjelving, rødming, hjertebank.

Pregabalin

Pregabalin er en medisin man kan forsøke om andre behandlingsformer ikke strekker til. Det er en fare knyttet til avhengighet og misbruk med dette medikamentet. 

Alternativ medisin

De fleste metoder med alternativ medisin mangler dokumentert effekt ved angsttilstander. Meditasjon og avslapningsøvelser (inkludert autogen trening) er nyttig for noen, men også disse behandlingsformene mangler dokumentert effekt

Urtepreparater og homeopati er som regel fri for bivirkninger. Begynner man å tro for sterkt på virkingen av slik behandling kan det skape seg en forventning om at man trenger disse medikamentene for å beherske angsten, det er ikke like bra. Det er når man utfordrer uberettiget angst i passe porsjoner at behandlingen har mest for seg.